Skolehagen hele dagen

Spør du en skolestarter om å tegne sin drømmeskole, vil du nesten alltid få en tegning av en hage som svar.

Å bera børa i lag

Ein skal ikkje undervurdere utopien; draumen om utopien kan flytta både fjell og haldningane til eit heilt samfunn. Kollektiv levemåte er framtida, skriv Marlin Nakken Kjelsvik når ho reflekterer kring to år på Sellanrå gardskollektiv. Samstundes delar ho sine erfaringar og råd til andre som ønskjer å prøve denne levemåten.

Alle med, all mat ned?

Einsidig tenking har mykje av skulda for det som har blitt eit enormt ressurssløseri langs verdikjeda for mat. Mangfald av folk og tenkjemåtar inn i denne verdikjeda kan kanskje hjelpe oss ut av uføret, skriv Margit Fausko.

Når noen flytter ut og ingen flytter inn

Jeg drømmer om endringer i regelverk og sosiale normer, slik at flere gårder kan forenes med de som faktisk ønsker å drive.

Et verdig kyllingliv

Nordmenns jakt etter billig kyllingkjøtt virker ustoppelig, og produksjonen har levert med effektivitet og økonomi som rettesnor. Men har noe blitt borte på veien – kyllingens selvstendige rett til å leve et verdig og naturlig liv?

Eit godt liv i fjørdrakt

Det er opp til fleire som arbeider i kulissane for å oppretthalde økosystemet her på Sellanrå. Nokon som både ryddar, gjødslar og skapar liv på tunet er fjørfea våre. Høns og ender går fritt ikring, og gjer stort sett som dei sjølv vil. For oss handlar dyrevelferd om at dyra skal få leve så naturleg og så godt som mogleg, og det etterstrevar me kvar dag.

Biomangfold opp i frø?

Matsikkerhet handler om mer enn kornlagre og frøbanker. Vi trenger også bevaring i åkeren og på tallerkenen, skriver redaktør Kjersti Skar Staarvik.

God eller bedre dyrevelferd – hva er forskjellen?

«Værekraftig» dyrevelferd

Dyrevelferd er bondens ansvar, i hvert fall i siste instans, men meninger likevel har vi alle et ansvar. Alle som spiser mat må engasjere seg i hvordan bonden tjener penger, skriver Kathrine Kinn.

Bryr du deg om hva husdyra spiser?

Ønsker vi et norsk landbruk som kan dokumentere at vi bruker norske fôrressurser og som sikrer lokale kretsløp, trenger vi merkeordninger som Grasbasert, skriver Peter Møller.

En kvekeelskers bekjennelser

Med en kropp som en kongekrabbe og en militant strategi borer den seg gjennom alt på sin vei, uten nåde, med sine spisse utløpere. Kveke i kjøkkenhagen er ingen spøk.

Styrker vi kvinnene, styrker vi landbruket

Kvinnelige bønder i utviklingsland er nøkkelen til å utrydde sult. Med sterke kvinner i spissen bør Norge øke innsatsen for å styrke kvinners posisjon i landbruket.