Økologisk jordbruk med fordeler … og utfordringer

Det er ofte etterspurt faktabasert informasjon om effekter av økologisk jordbruk på biologisk mangfold, miljø, bærekraft og dyrevelferd. Nye nasjonale mål setter 10 % økologisk produksjonsareal og 50 % økt norskandel i frukt- og grøntforbruk inklusiv mer økologisk innen 2032 på dagsordenen. En serie på fire Faginfo fra NORSØK tar for seg en oppsummering av dokumenterte effekter av økologisk jordbruk.

Fra raggsokker til realpolitikk

Stortinget har vedtatt 10 prosent økologisk areal innen 2032. Intensjonsavtaler er signert. Rapportering skal skjerpes. Men er vi mer klare nå enn sist – eller dufter det fortsatt mest dugnad?

Importavhengigheten starter i matjorda

Diskusjonen om norsk versus importert mat handler ofte om varer i butikkhyllene. Det er synlig og lett å illustrere. Men en stor del av importavhengigheten starter mye tidligere. For noen vekster allerede i åkeren – med såvaren.

Europa på avveie: Sprøytemidler, skandaler og systempress

Frihandelsavtaler, svekkede miljøkrav og økende forurensning utfordrer grunnlaget for et bærekraftig europeisk matsystem. Mens matsikkerheten nå presses fra alle kanter, står kampen om landbrukets sjel mellom industri og økologi. Ole-Jacob Christensen rapporterer fra Frankrike.

Vår tid er spennende. Verdensomspennende.

Romerriket falt ikke på én dag, men under vekten av sin egen kompleksitet. Sårbarheten lå i ideologien – den tålte ikke en miljøkrise. Lyder det kjent?, spør Erik Røed. Våre digitale veier og akvedukter frakter varer og data over kloden, men også vårt system hviler på skjøre lenker.

Selvforsynt eller selvbedrag- Kan økologisk mat være vårt beste forsvar?

En av tre nordmenn er bekymret for tilgangen på mat i en krisesituasjon. Hvis importen stanser opp, hva da? Hvor selvforsynte er vi egentlig? Kan norske bønder eller din egen beredskapshage redde deg? Uroen brer seg. Kan det magiske beredskapsordet nettopp være «økologi»?

Hvor begynner maten når verden stopper?

Matsystemet hviler i dag på lenker som kan ryke over natten, og råvarekunnskapen svekkes i takt med at maten flytter seg lenger fra jorda og nærmere industrien. Hva er vår beste beredskap, og hva skjer når selvberging møter sin egen grense – og fellesskapet må overta? I vinterutgaven "Samberging" spør redaktør Kjersti Skar Staarvik hvor maten egentlig begynner, og hva som skal til for at den skal bære oss i krisenes tid.

Nedenfra og (s)opp

Menneskeslekten – den hittil mest avanserte type biologi på jorda – virker å se verden nedenfra og oppover, snarere enn å prøve å forstå hva som foregår under fotbladene. Er vi redde for konkurransen om å være mest «avansert»? Finnes det kanskje et slags intelligent liv der nede, som kan utfordre vår dominans på jorda?

Liten, jeg?

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? Denne utgaven av Ren Mat er dedikert de aller minste. Det er partikler i landbruket, i maten og i livet, som er så knøttsmå at de knapt synes.

Slik gikk det da jeg vannfastet i 21 dager

Da kløen og utslettene hadde vekket meg hver natt i over et år, bestemte jeg meg for å gjøre noe radikalt: vannfaste i tre uker. Jeg ble kalt smågal – men fant ro, innsikt og symptomfrihet mellom vannslurkene – og etterpå.

Helt rå på melk

Vin i plast. Plast i vin.

Tør folk som elsker økovin å lese en artikkel som spør om det er plast i vinen? Tja. Tør vinskribenten å skrive svaret? Nei. Siden vindrikking er så sterkt forbundet med «endelig-fredag» og kos, kan det å antyde at det kan være plast i flaska, på linje med å legge en granat på tacolefsa.