Hvor begynner maten når verden stopper?

Matsystemet hviler i dag på lenker som kan ryke over natten, og råvarekunnskapen svekkes i takt med at maten flytter seg lenger fra jorda og nærmere industrien. Hva er vår beste beredskap, og hva skjer når selvberging møter sin egen grense – og fellesskapet må overta? I vinterutgaven "Samberging" spør redaktør Kjersti Skar Staarvik hvor maten egentlig begynner, og hva som skal til for at den skal bære oss i krisenes tid.

Nedenfra og (s)opp

Menneskeslekten – den hittil mest avanserte type biologi på jorda – virker å se verden nedenfra og oppover, snarere enn å prøve å forstå hva som foregår under fotbladene. Er vi redde for konkurransen om å være mest «avansert»? Finnes det kanskje et slags intelligent liv der nede, som kan utfordre vår dominans på jorda?

Liten, jeg?

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? Denne utgaven av Ren Mat er dedikert de aller minste. Det er partikler i landbruket, i maten og i livet, som er så knøttsmå at de knapt synes.

Slik gikk det da jeg vannfastet i 21 dager

Da kløen og utslettene hadde vekket meg hver natt i over et år, bestemte jeg meg for å gjøre noe radikalt: vannfaste i tre uker. Jeg ble kalt smågal – men fant ro, innsikt og symptomfrihet mellom vannslurkene – og etterpå.

Helt rå på melk

Vin i plast. Plast i vin.

Tør folk som elsker økovin å lese en artikkel som spør om det er plast i vinen? Tja. Tør vinskribenten å skrive svaret? Nei. Siden vindrikking er så sterkt forbundet med «endelig-fredag» og kos, kan det å antyde at det kan være plast i flaska, på linje med å legge en granat på tacolefsa.

Kong Midas i Revers

Kong Midas fikk i gave av guden Dionysos egenskape nvi alle kan fantasere om: Alt han berørte ble til gull. Midas syntes nok at det var konge, helt til han ble sulten. Maten ble nemlig også til gull da han løftet den fra tallerkenen.

Den fabelaktige plasten

Glem ikke deg selv!

Når en ny dag er i emning, må du som bonde tidlig ut av senga. Ofte står du ikke opp fordi det er lyst ute, eller fordi du er uthvilt, men fordi pliktene kaller. Det kan være arbeid ute på jordet, eller dyr som venter på mat og stell.

Et rolig liv på landet?

Ute har snøen lagt seg. Det er stille her nå. I jorden ligger hvitløk og tulipanløk og venter på signaler om å spire. Mange tror at det samme gjelder for oss – at vi går i vinterdvale. Men slik er det ikke.

Om hundre sekunder er allting glemt

Vi forteller hverandre at vi ikke har tid til noen ting. Men tid, det er det eneste vi har.

Evig hvile

Vi har så innmari mye vi skulle ha gjort – og så dør vi. Hvorfor stresser vi sånn med alle «burder» og «måer»? Er ikke vår egen dødelighet egentlig et argument for å prioritere det som gjør oss lykkelige og føles mest givende?