Meninger

Sterk vekst for økologisk – med tydelige flaskehalser

IMG 6341

MARKEDET FOR ØKOLOGISK mat og drikke er i endring. Basert på tall fra Landbruksdirektoratet for 2025 og Debio Markeds Maten og Markedet ser vi et marked preget av rekordhøy omsetning, men utfordringer i forsyningskjeden. Forbrukerne ønsker i større grad rene og mindre bearbeidede varer, samtidig som lojaliteten til kjente merkevarer utfordres av kjedenes egne merkevarer (Debio Marked, 2026). Undersøkelsen fra Debio viser at hele 91 prosent av befolkningen nå har kjennskap til hva Ø-merket representerer. 

I 2025 nådde omsetningen av økologiske varer 4,3 milliarder kroner, en økning på 17,6 prosent fra året før. Til sammenligning vokste dagligvaremarkedet totalt med 5,4 prosent. Veksten utenfor dagligvare var på 13,9 prosent. Til tross for utviklingen utgjør økologisk fortsatt en liten del av markedet. Basert på omsetningstallene tilsvarer det om lag 1,5 prosent av den totale dagligvareomsetningen. Omsetningstallene representerer imidlertid en volumvekst, ikke bare prisøkning, noe som viser at økologisk vinner markedsandeler i et stadig mer presset marked. 

Meierivarer har blitt den største økologiske varekategorien målt i omsetning, og har passert frukt og grønt (Debio Marked, 2026). Samtidig er etterspørselen høyere enn norske produsenter leverer, og noe av etterspørselen dekkes i dag gjennom import. 

I frukt- og grøntkategorien er bildet mer sammensatt. Her utgjorde øko 1,6 prosent av omsetningen i grossistleddet i 2025, men enkelte produkter har langt høyere andeler. For eksempel hadde stangselleri nær 23 prosent økologisk andel, mens rødbeter var oppe i nesten 40 prosent. Pris og tilgjengelighet trekkes frem som de viktigste barrierene. Samtidig viser undersøkelser at 30 prosent foretrekkerøkologisk når de har mulighet, mens bare 14 prosent oppgir at de handler økologisk konsekvent (Debio Marked, 2026). 

Også salgskanalene er i endring. Dagligvare dominerer fortsatt, men alternative kanaler som Bondens marked, gårdsutsalg og netthandel spiller en viktig rolle. Landbruksdirektoratet inkluderer nå flere av disse i statistikken, men påpeker samtidig at deler av omsetningen fortsatt faller utenfor det offisielle tallgrunnlaget. Samtidig øker ikke produksjonen i samme takt som etterspørselen. Antallet sertifiserte virksomheter økte svakt i 2025, mens antall økologiske gårder gikk noe ned (Debio, 2026). Samlet sett viser tallene et marked i vekst, men med tydelige flaskehalser i produksjon og distribusjon.

– Det er positivt at omsetningen av økologiske varer fortsetter å øke i 2025. Denne utviklingen har vært stabil over tid, men det er bekymringsfullt når vi nå ser at produksjonen går ned samtidig. I årets jordbruksforhandlinger har vi derfor vært tydelige på behovet for økt økonomisk forutsigbarhet for økoprodusentene, og virkemidler som kan stimulere flere til å legge om. Vi ønsker at etterspørselen etter økologisk mat skal dekkes av norsk produksjon, ikke import. Økologisk Norge er fornøyd med gjennomslag for å styrke økonomien til økologisk grønt, korn og melk, men vi savner et tydeligere grep for å få flere til å faktisk velge å legge om, sier daglig leder i Økologisk Norge, Kari Marte Sjøvik.
Kilder
Debio Marked. (2026). Maten og markedet – Kundeinnsikt og økologisk omsetning 2025. 
Debio. (2026, 23. mars). Rekordår for økologisk omsetning, men norsk produksjon henger etter. 
Landbruksdirektoratet. (2026). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 2025. 
Møhring, H. (2026, 24. mars). Nytt rekordår for salg av økologiske matvarer i butikk. 
Økologisk Norge. (2026, 26. mars). Kraftig vekst i salg av øko, men norsk produksjon henger etter.

Flere artikler