For ordens skyld: Denne artikkelen er en kommentar. Artikkelforfatteren er som ansvarlig redaktør i Ren Mat berørt av saken. Dette opplyses i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 om åpenhet om relevante bakenforliggende forhold.
26. august vedtok landsstyret i Økologisk Norge å innkalle til et ekstraordinært landsmøte, hvor det innstilles på at Ren Mat ikke lenger skal være et uavhengig fagmedium, men «i større grad inngå i organisasjonens samlede arbeid med kommunikasjon og innhold». Ren Mats redaksjonsråd og redaktør deltok ikke i behandlingen.
Les mer her: Vil fjerne Ren Mats redaksjonelle frihet
Landsstyret foreslår å fjerne bestemmelsene om redaksjonell uavhengighet, Redaktørplakaten, medlemskapet i Fagpressen og Redaksjonsrådet fra vedtektene.
Innholdet i Ren Mat skal følgelig, dersom innstillingen vedtas, bli kommunikasjon, ikke journalistikk.
DET ER EN STOR ENDRING. Derfor bør det også være klart for medlemmene og for landsmøtet hva som kan bli endret, hva dagens redaksjonelle modell innebærer og hvilke andre muligheter som finnes. Hva som står på spill, rett og slett.
Ren Mat har røtter tilbake til 1970-tallet. Gjennom Alternativ Jordbruk, Jordsøkjarsambandet og Jordvett har publikasjonen fulgt utviklingen av den norske økobevegelsen gjennom mer enn femti år. I en leserundersøkelse i 1988 mente tre av fire av dem som svarte at Jordvett burde nå utover medlemsmassen. Da navnet Ren Mat kom i 2003, var ambisjonen igjen å nå et større publikum.
Det har vi fått til. Ved utgangen av 2025 hadde Økologisk Norge 4455 medlemmer, mens Ren Mat hadde et kontrollert opplag på 8667 og 31 000 lesere. Magasinet går ut til medlemmer og egne abonnenter, selges i løssalg både i Norge og Sverige og har egen nettutgave med 30 000 månedlige besøk, og aktive sosiale kanaler.
Dette er relevant fordi landsstyret begrunner forslaget blant annet med behovet for større fleksibilitet til å nå bredt ut med organisasjonens kommunikasjonsarbeid og politiske påvirkning. Historisk har organisasjonen også ansett en fri redaksjon som et middel til å løfte økosaken. Spørsmålet er da hvorfor ønsket om større rekkevidde og politisk påvirkning nå skulle tilsi at en kanal som allerede når langt utover medlemsmassen, ikke lenger skal være redaksjonelt uavhengig?
LANDSSTYRET OPPGIR I INNSTILLINGEN at det meste av Ren Mats profil og innhold kan fortsette omtrent som før. Forskjellen er at innholdet skal regnes som kommunikasjon. På overflaten kan mye se likt ut. Et organisasjonsmagasin kan være opplysende og interessant, men arbeidsmetodikken og premissene vil være forskjellige.
«På overflaten kan mye se likt ut. Et organisasjonsmagasin kan være opplysende og interessant, men arbeidsmetodikken og premissene vil være forskjellige.»
Ren Mats gjeldende formålsbestemmelse og forskrift (2024) sier at magasinet skal drive med fri journalistikk, og rette seg mot offentligheten, et bredt publikum og medlemmer. Redaktøren avgjør hva som skal undersøkes og publiseres. Organisasjonens kommunikasjon har et annet formål. Den skal fremme organisasjonens arbeid, prioriteringer og budskap.
Et uavhengig fagmedium kan stille spørsmål ved etablerte oppfatninger og publisere innhold uavhengig av organisasjonens eget syn og gjeldende kommunikasjonsstrategi. Det kan også ha betydning i organisasjonsdemokratiet. Medlemmene får tilgang til flere stemmer og andre perspektiver som grunnlag for egne vurderinger.
SPØRSMÅLET OM REN MATS ROLLE og organisering har kommet opp ved flere anledninger siden magasinet for første gang kom ut under sitt nåværende navn i 2003, men også i flere runder under Jordvett-perioden fra 1983 og fremover, da med NØLL (Norsk Økologisk Landslag) som utgiver.
Gamle utgaver av publikasjonen forteller om friksjon mellom organisasjon og redaksjon tilbake på 1980-tallet, og om en hel redaksjon som gikk i 2004, da utgiver ønsket å prioritere informasjonsarbeid, samtidig som det kom signaler om at redaksjonell frihet ikke lenger var et udiskutabelt prinsipp. Problemstillingen var ikke unik i Fagpressen da, og er det heller ikke nå. Mange fagmedier eies av organisasjoner som har et annet hovedformål enn medievirksomhet. Styrer og ledere kommer og går, og strategier endres. Redaksjoner blir ofte værende mye lenger. Siden jeg begynte som redaktør i 2018 har det vært fem styrer og tre daglige ledere. Rolleforståelsen mellom utgiver og redaksjon er ikke gitt på forhånd, men noe som utvikles i samspill. Med et nytt landsstyre fra våren 2026 har det vært lite tid til å komme dit. Redaksjonsrådet og jeg kunne likevel tatt initiativ til å få høre om styrets tanker om tiden fremover så fort det var på plass. Tross stramme rammer og redusert utgivertilskudd, var det imidlertid ikke noen signaler om at selve uavhengigheten, som var stadfestet av en ny forskrift for Ren Mat bare litt over et år tidligere, skulle på dagsorden igjen.
I DAGENS ØKOLOGISK NORGE er penger et tema. Norge er i dyrtid på overtid, og budsjettene kan variere i takt med prosjekttildelinger, driftstilskudd og annet. Det er forståelig at en utgiver da ønsker å vurdere hvordan de innretter midlene de har til rådighet.
Landsstyret begrunner innstillingen blant annet med økonomi og bedre utnyttelse av Økologisk Norges begrensede ressurser på tvers i organisasjonen, og ord som utgift og stor luksus brukes for å beskrive måten Ren Mat utgis på i dag.
Men verken Økologisk Norge eller Ren Mat er opprettet for å være overskuddsprosjekter. Både tildelte midler, egne inntekter og medlemsinntekter er en del av en ideell virksomhet som skal forvaltes slik organisasjonen best ser det hensiktsmessig. Hvis man betegner Ren Mat som en utgift eller minusprosjekt i denne sammenhengen, må man gjøre det samme med Økologisk Norge. Men det er jo ikke slik vi tenker om ideelle organisasjoner!
Kostnadene organisasjonen avsetter til Ren Mat må også veies opp mot inntekter og verdier publikasjonen bidrar med. Magasinets abonnenter, annonsesalg og løssalg kan telles i kroner. Verdien av synlighet utenfor organisasjonen, eller som en vei inn til medlemskap, er vanskeligere å måle.
En redaksjonell modell fastsetter heller ikke antall trykte utgaver, stillingshjemler, papir- eller distribusjonsvalg. En mer digitalt rettet utgivelse eller andre måter å finansiere og organisere magasinet på kan også diskuteres uten at den redaksjonelle uavhengigheten først må avvikles.
Landsstyret opplyser at andre drivemåter er vurdert og ikke funnet aktuelle. Landsmøtet får derfor én innstilling og ett foreslått alternativ til dagens ordning: Ren Mat skal ikke lenger være redaktørstyrt eller medlem av Fagpressen.
Det er landsmøtet som skal bestemme dette. Slik skal det være.
Dagens vedtekter legger nettopp avgjørelsen om Ren Mats grunnleggende stilling til organisasjonens øverste organ, som representerer alle medlemmene rundt om i landet.
Medlemmene har i flere medlemsundersøkelser svart på hva de synes om Ren Mat. Landsstyret viser selv i innstillingen til disse undersøkelsene som dokumentasjon på hvor viktig Ren Mat er for medlemmene. I undersøkelsen fra 2025 ble medlemmene også spurt hvor viktig det er for deres opplevelse av magasinet at Ren Mat er redaktørstyrt og medlem av Fagpressen. Svarene viste at nettopp disse forholdene har betydning for mange medlemmer.
Det avgjør ikke hva landsmøtet skal mene. Men det er relevant kunnskap om egenskapene landsstyret nå foreslår å fjerne.
ØKOLOGISK NORGE STÅR FRITT til å velge hvilken publikasjon organisasjonen ønsker å utgi. Det kan være grunner til å ønske et magasin som inngår tett i organisasjonens kommunikasjonsarbeid. Men da bør det også være tydelig hva som skiller en slik publikasjon fra et uavhengig fagmedium.
Journalistikk kan lages billig eller dyrt, på papir eller digitalt. Uavhengigheten avgjør verken hvor mange utgaver man skal gi ut eller hvor mye de skal koste. Men den avgjør hvilke spørsmål som skal stilles, hvilke stemmer som skal høres og hva som til slutt skal publiseres.
I vurderingen av Ren Mats fremtid bør også kostnaden ved dagens modell ses opp mot magasinets nedslagsfelt og rolle, for medlemmene, for økologibevegelsen og for det publikummet Ren Mat gjennom mange år har bygget opp utenfor organisasjonen.
Alle disse spørsmålene bør være godt belyst for at landsmøtet skal kunne fatte en beslutning som er godt forankret i medlemsmassen, og står seg for fremtiden.
Selv mener jeg åpenbart at både Økologisk Norge og økosaken trenger en uavhengig publikasjon.
