Samtidig som tilgangen på mat i dag er bedre enn på noe tidspunkt tidligere i historien, har kostholdet i mange deler av verden fått en overvekt av kaloririke og næringsfattige matvarer. Vi er sykere og fetere enn før. Vi spiser mindre frukt og grønt, og i Norge importerer vi store delen av det vi legger på tallerkenen.
På verdensbasis stammer nå 75 prosent av all matproduksjon fra kun syv kulturvekster.
I landbruket sørger intensiv produksjon med fokus på volum og kvantitet for at gamle kulturvekster og husdyrraser står i fare for å forsvinne. På verdensbasis stammer nå 75 prosent av all matproduksjon fra kun syv kulturvekster; hvete, ris, mais, soya, bygg, sukkerrør og palmeolje.
I sommerutgaven "Spis det, ikke mist det", har Ren Mat teamet opp med prosjektet Biomangfold fra gård til gaffel, som Økologisk Norge har satt i gang denne våren. Vi skriver om hva man kan gjøre som enkeltperson; starte frøbibliotek, dyrke gamle kulturvekster i hagen, kjøpe noe du ikke har spist før, eller oppmuntre en bonde i nærheten til å dyrke noe som er utrydningstruet.
Ren Mat nr 48 er på vei ut til medlemmer og abonnenter fra 15. juni, og i Narvesen og selvstendige kolonialer fra 22. juni. Bli abonnent her.
– Det er ikke nok å lagre frø i en fryseboks
– Det er ikke nok å lagre frø i en fryseboks, sier Merete Furuberg, ny styreleder i KVANN Norwegian Seedsavers. Linn Borgen Nilsen i ved Norsk Genressurssenter (NIBIO) utdyper;
– De frøene som bevares i genbankene vil ikke tilpasse seg nye forhold. De egenskapene som sorten hadde for la oss si femti år siden, da den ble samlet inn, vil være de samme. Dette kan jo være en ulempe. Når et frø bevares, er det nettopp fordi de har en spesiell lokalitet, historie, eller spesielle genetiske
egenskaper som har oppstått gjennom mange års bruk.
Vi trenger derfor både frøbanklagring og bevaring i åkeren. Og vi behøver mer regional frøproduksjon.
– Sikrer vi bruken av lokale kulturvekster og robuste sorter som tåler et klima i endring og gjør mangfoldet av det vi dyrker og spiser stort, har vi det beste utgangspunktet for fremtiden. Men med den ensrettingen vi har sett i matproduksjonen de siste femti årene, har mye genetisk diversitet gått tapt. Noen mener vi står foran den sjette masseutryddelsen. Det høres dramatisk ut, og er også det, skriver Kjersti Skar Staarvik i lederen til denne utgaven.
Valgene vi tar nå vil ha stor innvirkning på hva våre barn og barnebarn har muligheten til å produsere og spise.
I portrettet møter vi Dan Saladino. Den britiske forfatteren står bak suksessboken "Eating to Extinction", og Ren Mat snakker med ham om utrydningstruet mat og hvorfor det er så viktig å involvere barna i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet.
− Vårt viktigste håp er at vi kan overføre historiene om maten til de unge
− Vårt viktigste håp er at vi kan overføre historiene om maten til de unge,
og tilgjengeliggjøre de fantastisk deilige smakene og mulighetene som ligger der og venter. Skolene kan være et sted å begynne. Ta offentlige innkjøp, for eksempel, det kan virkelig være en kraftfull endringsmekanisme. Hva slags mat som anskaffes til institusjoner som skoler er et politisk valg og kan virkelig være med på å skape endring. Det handler i bunn og grunn om barnas fremtid, sier Saladino.
Også i denne utgaven av Ren Mat:
- Frø fra fortiden til fremtiden
- Ikke vær feig! Spis pultost til middag og tjukkmjølk til frokost
- Ark of Taste: Smakens ark på sommerens fat - oppskrifter med utrydningstruede matvarer
- Bondens åker – verdens viktigste genbank
- Korleis kan du bruke permakultur i ditt eige liv?
- Kuratoren: Møte med kokk Christopher Haatuft
Og mye mer!
Ved spørsmål ta kontakt med ansvarlig redaktør: Kjersti Skar Staarvik, kjersti[at]renmat.no
