HEINRICH JUNG GÅR UT AV TRAKTOREN og inn på kontoret på gården Åmot i Solør i Innlandet. Her har han og kona bodd siden 1998. Året etter var de i gang med å dyrke jorda. Skjønt driften er hans domene. Barbara er fysioterapeut. Med tanke på bondens hverdag med tunge løft og lange dager er yrkeskombinasjonen helt genial.
– Joda, innrømmer Jung. – I starten levde jeg på konas inntekt. Slik er det ikke lenger.
I dag betaler driften for lønn til ham selv, to medarbeidere i 100 prosent, samt 10 sesongarbeidere. På Åmot er det også fire parallelle satsningsområder. Jung forklarer:
– Avlingene og resultatene går opp og ned, men med en viss bredde i produksjonen er en mindre sårbar.
Spesielt innen det økologiske landbruket mener Jung at det er viktig å tenke allsidig. Mantraet hans lyder som følger:
– Risiko er en kostnad som er grovt undervurdert i landbruket.
PÅ ÅMOT ER SESONGEN godt i gang. Grisingen skjer kontinuerlig. Snart er han også ferdig med årets kalving. Deretter kommer våronna. I landbruket er ingenting banket i stein og været kan en aldri gjøre noe med. På en annen side er Jung systematisk og har mye på stell.
For dem som skal overta ligger mye til rette og Jung er ikke bekymret:
– Det er bare å steppe inn! Salgsannonsen valgte han å publisere både på norsk og engelsk. Det å komme flyttende fra et annet land har han selv erfart på kroppen.
– Det krever at du lærer deg språket og finner deg til rette i et nytt samfunn. Det er ekstra krevende, men fortsatt fullt mulig.
KOMPETANSE OG KYNDIG VEILEDNING er noe Jung nå vil tilby den nye arvtageren. Men nei, foreløpig vil han ikke ut med hvem dette er. Svaret er nei også hvis en spør om Jung skal flytte. Selve gården selges ikke, bare alt som hører med. Det er ikke så reint lite: 300 frilandsgris, 130 kjøttfe, kornåkre der det er satset på de gamle slagene som emmer, rug og einkorn, samt gulrøtter.
En ting er likevel produksjonen i seg selv. Ifølge Jung er markedsføringen og avtalene en mye større utfordring.
– Salg er den vanskeligste oppgaven i Norge.
ETTER SNART 30 ÅR i bransjen kan Jung likevel sjalte med verdifulle avtaler med flere kjente matvarekjeder og i 2019 mottok han Matprisen.
I dag leverer han kjøtt til Meny og pakkene er godt merket: Nyt Norge, KLS, Debio og dyrevernalliansen. Merkevaren har påskriften «heinrichjung».
– Det er mitt navn og mitt merke, bekrefter han.
– Men om produktene i fremtiden vil hete det samme, det er foreløpig ikke avklart. Uansett er Jung optimistisk:
– Etterspørselen etter økologiske produkter er absolutt til stede. Jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal gå bra også for nestemann. De neste er altså ikke neste generasjon eller et av Jungs egne barn. Men pøh! Dette bekymrer ham ikke det grann.
– De tre barna mine har tatt utdannelser i andre retninger. Jeg er veldig stolt av dem! At driften ikke går i odel, er altså ingen kampsak for Jung. Mer viktig er hensynet til jorda.
– Vi må tenke helhetlig og ikke fokusere på maks avling per dekar, mener Jung, som hele tiden har jobbet med omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. Han startet boreisningsbruket Åmot med 100 tilhørende dekar og har fortsatt arbeidet med jorda som han forpakter. Kanskje er den nye bonden som skal overta Åmot også inspirert av TV-programmet Jon blir bonde? Jung ser ikke bort i fra at programmet kan gi positive synergieffekter innen bransjen.
– Almaas har knyttet til seg de beste rådgiverne og har forstått at dette er fremtidsrettet produksjon.
DENNE VÅREN tegnet Heinrich Jung kontrakt med en etterfølger som i stor grad ønsker å følge hans holistiske filosofi. Igjen understreker tyskeren verdien av å ikke legge alle eggene i en kurv. For som han sier:
– Snubler du, da knuses alt. En ting er likevel gris, ku, korn og gulrøtter. Men Jungs sju hester, dem skal han beholde. For selvsagt har han en plan. Hvis han nå får mer tid, da skal hesteholdet intensiveres, han bedyrer også at han skal bruke mer tid på familie og barnebarn.
– Jeg fyller år denne sommeren, opplyser Heinrich Jung. Det enkle svaret på den vanskelige avgjørelsen handler om alder. Et tall. 68.