Veier og hus bygges, plener klippes og grøftekanter kantklippes, åkrene dyrkes i monokultur og sprøytes med plantevernmidler og blomsterengene er i tilbakegang – det er jammen ikke lett å være insekt i dag. Noen byer har gjort inspirerende grep; i Slottsparken er en stor del av plenen omgjort til blomstereng og i Utrecht i Nederland er blomster plantet på taket av busskurene – og ikke minst de fine prosjektene La humla suse har utrettet.
Her er noen tips til hvordan vi også kan gjøre hagen mer tilrettelagt for de summende insektene – zum zum!
Vi kan lage bo- og yngleplasser til insekter av død ved og gamle, hule trær.
INSEKTSHOTELL
Vi kan lage bo- og yngleplasser til insekter av død ved og gamle, hule trær. Et insektshotell kan bygges på flere måter; med ved, trestokker, kvister, mursteiner og strå – det viktigste er hulrom som insektene kan krype inn i. Insektene liker lune og varme plasser, heng gjerne insektshotellet på veggen, eller sett det et sørvendt sted i hagen. Her finner du gode tips til å gå frem. Humler trenger et litt annet type krypinn, de liker helst å ta over gamle musebol. La Humla suse har laget en fin veiledning for å lage et humlebo.
Plant gjerne blomster og stauder som blomstrer gjennom hele sesongen.
FARGERIK OG BLOMSTRENDE HAGE OG BALKONG
Vet du hvorfor blomstene er så fargerike? De er ypperligere markedsførere for å tiltrekke bestøvere som fanger opp pollen på kroppen sin og tar den med til hunnplanten. Plantene har utviklet blomster i vakre farger og mønstre, og produserer søt nektar for å tilby den mest velsmakende næringen til de som kommer på besøk. Insektene har tilpasset seg blomstene og den aller flinkeste bestøveren er bien, tett oppfulgt av den robuste humla.
Lærdommen er altså å plante disse bievennlige, fargerike blomstene.
Bier og humler er ute på vift allerede fra våren og ut høsten. Plant gjerne blomster og stauder som blomstrer gjennom hele sesongen. Den økologiske frøprodusenten Solhatt har skrevet om både bievennlig hage og laget en oversikt over bievennlige planter.
Den høyeste summingen kommer når agurkurten og honningurten blomstrer.
Her er tipsene selje og krokus for tidlig blomstrende planter, etterfulgt av frukttrær og bærbusker – hvem vil ikke ha en spiselig hage? Den aller høyeste summingen, ifølge Solhatt, kommer når agurkurten og honningurten blomstrer, etterfulgt av kløver som perserkløver, hvitkløver eller alexandrinekløver. Og ikke glem lyngen på høsten. Et tips er å plante bieblanding fra Solhatt på ledige plasser i hagen, vakker og nyttig.
I potter eller bed kan du plante lavendel, oregano, ringblomst, mynte, prydstorkenebb, solhatt og andre blomstrende urter som forglemmegei, blomkarse og solsikker – disse liker bier og humler godt.
Når vi vet at bien besøker opptil 3000 blomster hver dag – ja da lar vi løvetannblomstene i gresset stå.
VILL HAGE
Perfekt gressplen – nei takk! Istedenfor å slå plenen støtt og stadig, kan vi heller la gresset og urtene gro. Smørblomst, tusenfryd og løvetann er viktige matplanter for bier og humler, og når vi vet at bien besøker opptil 3000 blomster hver dag – ja da lar vi løvetannblomstene i gresset stå, så kan vi for eksempel slå dem før de utvikler frø. Det er også i det høye gresset sommerfuglene legger eggene sine. Vi er ikke så opptatt av trender, men vi har fått med oss at ville hager faktisk er siste skrik på hagefronten.
Vi kan også gjøre om en del av plenen til urterik eng med stedegne norske ville markblomster. Engblomstene er i tilbakegang, av grunner som mindre beitende husdyr, monokultur i landbruket, bruk av sprøytemidler og utbygging. Da Slottet gjorde om parken til blomstereng, fant biologene i parken frø som har ligget i plenen i årevis, til sammen 185 unike arter, flere fra rødlista, ifølge NRK. Det er ganske fascinerende.
Det er i det høye gresset sommerfuglene legger eggene sine.
Engblomster, til motsetning fra matplanter, liker næringsfattig jord. Kristina Bjureke fra Naturhistorisk museum i Oslo forteller til forskning.no at vi bør fjerne det øverste laget, samt laget under gresset, når vi skal etablere engblomster, nettopp for å unngå den næringsrike jorda. Bjureke tipser også om at områder i hagen med mye stein og grus kan egne seg godt. Frøene høster vi ute i naturen, som i grøftekanter, når de er modne; brune og tørre. Om høsten kan du gjerne rake enga, slik at frøene ramler ned på jorda.
Frøene høster vi ute i naturen, som i grøftekanter, når de er modne; brune og tørre.
Om det er verdt det lurer du på? Ifølge Sabima er det ikke størrelsen på området det kommer an på, blomsterrike veikanter er en av de biotopene hvor flest rødlista humler har blitt funnet de siste årene, skriver Sabima i infoheftet om skjøtsel.
Lar vi ugresset, eller nyttevekstene som det heller bør kalles, gro har vi også mat til oss selv – det er mye god mat i ville planter. Her er oppskrift på ugresspesto, neslesuppe og snaps med ville urter og les om skvallerkål.
DYRK ØKOLOGISK
Økologiske jordbrukere velger gjerne plantesorter som er robuste og ikke er like utsatt for skadedyr og sykdommer.
Økologisk er et godt valg, både når det gjelder frø, valg av planter, jord og å utelate gift og kunstgjødsel i hagen. Insektmidler skader humlene og andre pollinatorer. Dreper vi skadedyrene vil vi også drepe nyttedyrene. Insektsmidler kan også skade fugler, små pattedyr og amfibier.
Økologiske jordbrukere velger gjerne plantesorter som er robuste og ikke er like utsatt for skadedyr og sykdommer – det kan vi også gjøre i kjøkkenhagen. De Haes gartneri selger økologiske grønnsaksplanter, om du ikke fikk mulighet til å forkultivere tidligere i år.
Dropp kunstgjødselen, den utarmer jorda ved å fungere som salt på kjøtt – den trekker ut væsken av cellene til mikrolivet i jorda. Prøv heller neslevann. Da blir du kvitt litt brenneslene i samme slengen. Fyll en bøtte med nesler og vann, og legg et lokk over da denne blandingen bli illeluktende etter hvert. Rør i bøtta helst hver dag, og du har ferdig gjødselvann i løpet av 10 dager. Bland ut det ferdige neslevannet før bruk, 1 del neslevann og 10 deler vann.
Vi tipser om boka Dyrk økologisk av Eva Robild, utgitt på Cappelen Damm. Boken gir konkrete dyrketips på ulike grønnsaker, frukt og bær i kjøkkenhagen, uten kunstgjødsel eller kjemiske insektsmidler. I tillegg får vi tips til hvordan unngå eller behandle insektsangrep, soppangrep eller andre sykdommer, bruke vekstskifte og jorddekking, og hvordan velge riktige blomster både for insekter og til glede for øyet.
Les også Arvid De Haes sin miniguide til kjøkkenhage, om bokashi og om fruktbar jord i potter, karm og hage. Se også flere artikler under Dyrk selv.
