Råvarer

Snaps til jul

Hjemmegjort er velgjort, også snaps! Den skal modne, og må derfor tilberedes i god tid før den skal nytes. Vi har besøkt en som alt har begynt med forberedelsene til jul.
Anne paa auen snaps 25

En portal av grønne blader viser at vi er på rett vei til Auen Urtegård. Langs stien vokser ville urter og blomster; spansk kjørvel, bergmynte, marikåpe, såpeurt og geitrams. Over nypebusker og lupiner rager et stort valnøttre. I 30 år har Anne Gundersen, Anne på Auen på folkemunne, dyrket økologiske urter i Siljan i Telemark. I hagen til Anne er det lett å finne roen. Duften av blomster og skog blander seg med en behagelig summetone. Tidligere i vår fikk hun sine første bikuber, en naturlig del av den ville, frodige hagen. Ingen bier, ingen blomster. Honningen slynger Anne selv og den smaker søtt og godt av floraen i urtehagen. 

HUNDREVIS av ulike sorter dyrkes på den gamle gården med en historie helt tilbake til middelalderen, og er tildelt merket Olavsrosa av stiftelsen Norsk Kulturarv. Gamlestua er fra 1750 og det er her vi finner Anne, sittende på benken utenfor. I en stor bøtte renser hun nyper rene for frø til marmelade. – Det tar tid og er en omstendelig prosess. Men det er litt som meditasjon, og så blir det så godt! Regnet pøser ned og Anne inviterer oss inn i på kaffe og loff med nypemarmelade.

I VINDUSKARMENE og på kjøkkenbenken står det flasker fylt med urter og sprit, Annes egne snapsblandinger med urter fra hagen. Årgangene er fra tiår tilbake med navn som ”Siljan-snaps” og ”Damenes likør”. Prikkperikumsnapsen er fra 2003. Hos Anne er snapsen en selvskreven drikk rundt juletider. Hun bruker gjerne en karaffel som en adventskalender, én liten dram til aftens hver kveld i adventstiden. Sikkert en smart måte å senke skuldrene på. 

Hun kalles en guru i urtemiljøet. Hun er opptatt av å bruke av naturens matfat, urtenes medisinske virkning og spesielt de svartlistede sortene synes Anne det er viktig å bruke. Hadde alle høstet litt, hadde de kanskje ikke utgjort et så stort problem. Derfor er spansk kjørvel en viktig ingrediens i Annes snaps. I en årrekke har hun holdt kurs og foredrag om urter fra naturen, til mat og medisin, også til drikke. Denne gangen deler hun sin kunnskap om urter og brennevin med oss, helt utenom ”kontortid”.

– MANGE URTER kan brukes til snaps, sier Anne, – men skal vi sanke og samle er det viktig å lære litt om dem først slik at vi er sikre på at de ikke inneholder giftstoffer. Bruk en urtebok, sunn fornuft og tenk at det er de samme reglene som når vi plukker sopp. 

Bitterhet og aroma er stikkord for de urtene som oftest brukes i snaps.

Vi høster og bruker bare de vi er helt sikre på. Hvilken plantedel som brukes varierer fra urt til urt, dette kan vi lese oss opp på og lære oss gjennom kurs og erfaring. 

Bitterhet og aroma er stikkord for de urtene som oftest brukes i snaps. Vanlig å bruke er blomster og knopper fra prikkperikum, også kalt johannesurt, frø fra karve og blomst eller bladverk fra pors, forklarer hun. – Før i tiden ble tinkturer av bitre urter brukt som medisin. Å ha kunnskap om urtenes medisinske virkning er en fordel, da vi kan lage snaps til både nytelse og nytte!

KONGSLYS og ryllik er ofte med i Annes snaps, disse gir en fin farge. Einer og gran er gode smaker til jul. Poenget med å lage ting selv er at du kan lukte og smake deg frem til akkurat de ingrediensene du liker. – Plukk blomster, frø og blader forsiktig og ikke bruk for mye, det kan fort smake for bittert, råder Anne.

Å ha kunnskap om urtenes medisinske virkning er en fordel, da vi kan lage snaps til både nytelse og nytte!

Valg av sprit er en smakssak, Anne bruker gjerne vodka som har en ren smak, men vi kan godt bruke ren sprit også. For tørkede urter bruker hun 40 % vodka som basis. Skal du lage snaps på friske urter og bær kan du godt ta i med 60 % siden disse inneholder en del vann som vil tynne ut spriten.

DET ER ULIK praksis hvor lenge en snaps skal lagres. Noen mener den skal stå i fire-fem år, mens andre smaker gjerne på den etter noen måneder. Med tiden blir smaken mer avrundet. – Smak og prøv deg frem, det er det som er moro, sier Anne. – Ha noen årganger stående så kan du invitere venner til et festlig lag og smake modningen fra år til år. Bruk gjerne lyse flasker, så ser du også hvordan fargenyansen endres fra år til år. Husk en tydelig etikett der du noterer alle ingredienser, dato og årgang, slikt går fort i glemmeboka! På neste side deler Anne noen tips med oss hvis du har lyst til å prøve. Det finnes ennå vekster du kan samle fra naturen, som einebær, pors og prikkperikum.


Annes grunnoppskrift
Lag en essens som base. Da kan du justere styrke og smak etter egen gane, som Anne sier.

  •  Bruk små, rene glass og dekk bunnen med blomster, blader eller frø, friske eller tørkede. Hell på 2 dl. sprit. Trekketiden varierer etter hvilken urt og del av planten du bruker, og kan være fra to til åtte dager. 
  • Lager du et uttrekk på prikkperikum eller andre blomster, sett glasset i vinduskarmen, solen hjelper til med å trekke ut de eteriske oljene. Når den har trukket lenge nok siles urter og blomster fra. Hell essensen over på en liten flaske og la den stå mørkt i romtemperatur. Når snapsen skal serveres tynnes den ut med 40 % sprit.
  • Det kan være lurt å begrense antall ulike urter i samme blanding, de kan ha ulik trekketid. Lag heller uttrekk av dem hver for seg og bland sammen essensene i etterkant.

Annes aqua viva
I norsk natur bugner det med karve og spansk kjørvel, disse er utmerket å lage akevitt på.

  • For å lage essensen til denne fyller du bunnen av et glass med halvparten frø fra karve og halvparten frø fra spansk kjørvel. Anne bruker kjørvelfrøene mens de er grønne, de har mest smak. Får du ikke tak i frø fra spansk kjørvel kan du bruke anisfrø, som likner på smak. 
  • Fyll opp med 2 dl. sprit og la stå i ca. fem dager. Jo lenger den står, desto bitrere blir den. Sil av, hell på flaske og sett flasken mørkt. Aqua viva-essensen tynnes også ut med 40 % sprit. 

Snaps med prikkperikum
Prikkperikum har blitt brukt i folkemedisin for fordøyelsesproblemer, men er mest kjent for sin antidepressive virkning, derav kallenavnet ”naturens lykkepille”. Det er ikke funnet giftige egenskaper i prikkperikum, og bivirkninger opptrer ytterst sjeldent. Men du bør være forsiktig hvis du har et implantat eller hvis du tar hjerte- eller immunundertrykkende medisiner. Du bør ikke drikke dette to-tre dager før en eventuell operasjonen. 

Av de fem viltvoksende perikumartene i Norge er det prikkperikum vi bruker i snaps. Denne blomstrer ut september. Snapsen smaker fyldig og bittert, og får en rubinrød farge. Blomsten er solgul, men inneholder et rødt pigment, hypericin, som setter både smak og farge. Det er delte meninger om det er blomsten eller bladverket som gjelder i snaps, Anne bruker helst bladene. 

  • Plukk blader, knopper eller åpne blomster forsiktig, bruk gjerne en saks. Legg et tett lag nederst i et glass med lokk og fyll opp med sprit. Noen liker å tilsette en klype sukker for å runde av den bitre smaken, alternativt en knivspiss med honning. 
  • Følg samme trekkeprosedyre som i grunnoppskriften. 

Mange urter og vekster kan brukes til snaps, men disse er spesielt godt egnet; prikkperikum, karve, spansk kjørvel, kongslys, ryllik, gran og einer. 

PRIKKPERIKUM er en flerårig urt med gule blomster. Gnir du blomstene mellom fingrene blir du rød, da planten inneholder et rødt fargestoff. Planten vokser på noe tørre steder på nøytral eller noe kalkrik grunn, gjerne på sand- eller grusjord. Skal du dyrke den selv bør du finne et sted med mye sol og jord som er veldrenert og heller tørr. 
Prikkperikum har vært mye brukt til å smaksette brennevin, som ble betraktet som et universalmiddel for helse. Før i tiden ble både urtete og tinktur ansett som gode midler mot ulike plager som fordøyelsesproblemer, lever- og gallesykdommer og kvinnesykdommer. Nå til dags brukes planten først og fremt i antidepressiva.

KARVE er en toårig urt med spredte, 2-3-dobbelt finnete blader. Andre året blomstrer karven med hvite eller lyst røde blomster i flate skjermer. Finnes over hele landet. Karve er spesielt egnet for fordøyelsesproblemer, fordi den stimulerer til produksjon av fordøyelsesvæsker. Vi kan drikke et uttrekk av planten, eller tygge på frøene. Karve er også god å bruke som krydder i matlaging og en næringsrik grønnsak.

SPANSK KJØRVEL er en flerårig urt med bregnelignende blader. Gnir man på bladene lukter de av anis. Arten vokser vilt i flere steder i landet og anses som en problematisk plante, da den kan konkurrere ut andre arter i naturen. Spansk kjørvel har blitt mye brukt som medisinplante før i tiden. Den er god for fordøyelsen og det ble sagt at den er en effektiv ”blodrenser”. Spansk kjørvel bør helst brukes fersk, da den mister mye av aromaen ved tørking. Bladene kan brukes som en grønnsak, og passer godt til suppe og fisk. Frøene har en søt lakrissmak som er egnet som krydder.

KONGSLYS er en toårig plante som kan bli opptil to meter høy. Det er først og fremst blomstene som brukes til mat og medisin. Disse lukter honning med en søt smak. Før i tiden ble planten brukt mot hoste og luftveisplager, da den har en slimløsende og lindrende effekt. 

RYLLIK er en flerårig urt med fjærflikete blader. I Norge er den vanlig i hele landet, også i fjellet. Ryllik endrer seg etter sine miljøomgivelser og aktive virkestoffer kan derfor variere etter hvor den er plukket. Her i landet er ryllik en av våre mest populære planter i folkemedisinen. Den inneholder eteriske oljer og garvestoffer som har en blodstillende, sårhelende og urindrivende virkning, også brukt ved fordøyelsesplager. Tørket er den egnet som krydder i mat, og kan spises fersk som en grønnsak.

GRANSKUDD høstes gjerne om våren. Skuddene smaker syrlig og er proppfulle av næring som vitamin C og garvestoffer. I folkemedisin har skuddene blitt brukt som et styrkende, beroligende og blodrensene middel. Uttrekk og saft av granskudd skal lindre hoste og forkjølelse, også fordøyelsesplager.

EINER er en busk eller et tre som finnes over hele landet og vokser helst i skog, på tørre bakker og på fjellet. Etter to år får busken blåsvarte modne bær, som har en særegen duft. Einerbær og eterisk olje av einer har antiseptiske og urindrivende egenskaper, i tillegg øker de apetitten og gir bedre fordøyelse. Te på bærene har vært brukt som middel mot en rekke plager, blant annet forkjølelse, nyrestein, revmatisme, gikt og blærekatarr. Bærene knuses før de brukes som krydder og medisin.


Kilder: Anne Gundersen, nyttevekster.wikidot.com/snaps-og-dram.
Planteinfo er hentet fra rolv.no

Anne Gundersen har drevet Auen urtegård siden 1990. Hun holder foredrag og kurs i bruken av urter til mat og medisin. På gården er det en stor urte- og staudehage, utsalg av Annes urte- og honningprodukter, et galleri, kanoutleie og mulighet for overnatting.Hun er utdannet aroma- og fotsoneterapeut. 
Anne på Auen
Svartangveien 211
3748 Siljan
auen-urtegard.no

Flere artikler