Løsslupne høner

Fremtidsretta bønder ser verdien i å la høna bruke sine naturlige instinkter – de har sluppet flokken ut av hønsehuset og lar høna holde på slik hun helst vil selv, rett og slett beitehøns.

På Delås gård bor hønene i hus på hjul. – I dag tidlig flyttet jeg hønsehengeren til et nytt felt hvor vi skal etablere en fruktlund, sier Camilla Lester-Watvedt, bonde på økologiske Delås Gård utenfor Skjeberg i Viken.

– Da gjerder jeg inn området med flyttbare gjerder, og så gjør hønene området klart med gjødsling og rydding. Vi lar dem beite der til det er litt grønt igjen, før de flyttes videre. Det stimulerer til kraftig ny vekst. Så kommer dyra tilbake igjen en uke eller to senere, når det har vokst opp igjen, og sånn holder vi på, sier Camilla.

For tre år siden flytta hun og familien hit for å dyrke sin egen mat.

– Området var litt større enn jeg så for meg, men vi prøver å utnytte plassen best mulig og produsere mat der det er mulig, forteller hun.

Plenen har blitt til grønnsaksbed, engene til bær- og fruktlunder og skogen rundt gården til skogsbeiter for spælsauene på Delås. Og midt oppi alt – et roterende beitesystem for høneflokkene.

VI STÅR I en av de mange fruktlundene på Delås hvor hønene er på jobb. De skraper med føttene og napper i bakken; borrp borrp borrp. Er du hønespråk-ekspert vet du at dette betyr «jeg har det bra». Kostholdet til disse hønene er gourmetmat; ugress, biller, mark, matrester og Delås dyrker til og med gresskar øremerket hønene til vinterfôr. Noen høner sandbader for å rense fjøra sine og vi legger merke til hvor rene og pene hønene er, med fluffy, kremhvite stjerter.

– Det er ikke eggene som er den store gevinsten, men avlastning av vårt arbeid og et skikkelig bra høneliv. Hønene gjødsler, luker, spiser opp skadedyr, de holder seg friske og vi får verdens beste egg, godt dyrehold og fantastisk kjøtt etter hvert. Vi er bare forvaltere, det er høna som er den egentlige bonden, sier Raymund Lester-Watwedt.

Husdyr er en viktig del av det regenerative landbruket hvor beiterotasjon brukes aktivt – et system der dyrene flyttes fra sted til sted for å beite ned. Hensikten er at gjenveksten skal bli stadig mer frodig samtidig som at dyrevelferden er spesielt høy. Høna er kanskje et utradisjonelt beitedyr, men på mindre områder er hun imidlertid en flittig og nyttig liten dame som arbeider ivrig i flokk

Det er ikke eggene som er den store gevinsten, men avlastning av vårt arbeid og et skikkelig bra høneliv.

– Vi er opptatt av at gården skal kunne bære produksjonen her. Vi vil ikke ha mer dyr enn det vi har plass til. Nå har vi omtrent 200 høner og det fungerer bra. For mange høner på samme plass vil gjøre mer skade enn nytte. Mens en passe stor flokk vil bygge opp god jordhelse og plantevekst, sier Camilla.

FOR Å DRIVE MED roterende beiting og mangfoldig dyrking må det tenkes langsiktig og samspill. En produksjon bør ha fordeler for en annen produksjon og ingenting er avfall.

– Vi har jo et lite areal, sammenliknet med ellers i landbruket. Da må vi tenke smart. Det er mulig å produsere mye mat på lite jord ved å dyrke flere ting på samme sted og bruke beitedyr som sau og høns. Mye av produksjonen her er basert på flerårige vekster. Det sparer oss tid slik at vi klarer å produsere så mangfoldig, og dessuten blir de flerårige sterke hardføre planter, forteller Camilla.

I frukt- og bærlundene kan hønene finne skygge og beskyttelse.

Vi vil ikke at hønene eller hanene våres skal bli fett, lim og betong, ingen dyr bør bli det.

– Hønene kan gjemme seg for regn og rovdyr under trærne og under hønsehuset. Selv om hønene er ute, mister vi lite fugl til hauken. Vi har også haner i flokken og de er flinke til å varsle fare. Dessuten har vi corgien Alma som er en skikkelig flink hønsepasser og holder hauken borte, sier Camilla.

– Vi prøver å tenke hva naturen ville gjort, sier Raymund.

– For eksempel har vi fem sorter bringebær, seks sorter solbær og 30 sorter epler. Da krysspollinerer de hverandre, det blir genetisk variasjon, og de blomstrer og modner til forskjellig tid – en smart måte å sikre seg mot frosten og være mer resilient mot plantesykdommer, sier han.

Raymund peker på rader med kvister som vokser opp fra bakken. – Her har vi frøsådd stammer til epletrær som vi skal pode ulike eplesorter på. Vi frøsår selv fra egne trær så det blir lokalt tilpassa. De vokser opp her og får sterke rotsystemer og god resistens. Da får vi et tre som kan leve i 150 år istedenfor 15 som er vanlig i konvensjonell dyrking. Vi prøver å så mest mulig fra egne frø. Vi vanner heller ikke, bare småplantene, slik at røttene er nødt til å jobbe seg nedover i bakken og lage dype rotsystemer.

CAMILLA OG RAYMUND forsker, tester og lærer. De tør å stille spørsmål ved etablerte sannheter.

– Vi er liksom blitt litt redde for å prøve ting, akkurat som med barnemat. Man tør ikke å lage selv fordi Nestlé har sagt sånn og sånn. Vi må stole litt mer på oss selv og på instinktene til dyra. Er det en ting jeg har lært er det at naturen vil, sier Camilla.

– For eksempel i bringebærproduksjon er det mange «etablerte regler». Du skal bruke den duken, ha et sånt vanningssystem og beskjære på det viset for å få størst avling. Vi syntes at noe ikke rimte, dessuten var det dyrt å kjøpe inn alt utstyret. Så vi lar heller ugresset gro under bringebærene som bunndekke, de får jo nok lys uansett og kvistene fra beskjæringen blir liggende igjen under buskene. Det er en myte at ugress stjeler masse energi, det gir heller synergieffekter med bringebærbuskene. Når ugresset har fått litt høyde sender vi hønene inn, som beiter det ned. Når sesongen er over spiser de opp bær på bakken og planterester. Avlingen blir helt fantastisk, forteller hun.

VI RUSLER BORT til en annen høneflokk ved skogkanten, og klatrer over gjerdet. Høneflokken sprinter mot oss, her er det ingen redde fugler. De er nysgjerrige og vil klappes på. Camilla løfter en i fanget. Hønekammen er sterk rød, et tegn på en sunn høne.

– Når hønene først har lært å beite er de utrolig utforskende og nysgjerrige. Kjøper du en industrifugl som har stått inne, så står den helt stille i omtrent en uke. Den kan ikke noe annet. Men etter hvert tør de å utforske mer og blir kjempeflinke til å jobbe og rote rundt i jorda.

Camilla og Raymund er opptatt av at barna skal være med å bidra.

– Oppgaven deres er blant annet å hente egga og å mate kopplammet. Femåringen er veldig ivrig, og han kan jo kose med hønene hele dagen om han får lov. Vi prøver å lære dem å jobbe etter naturens premisser, å se helheten. Da blir jo landbruk veldig gøy, sier Camilla.

Vi prøver å tenke hva naturen ville gjort.

OM VINTEREN BOR hønene i drivhustunnelen.

– Vi har ingen isolerte hønsehus, de bor med årstidene og det går kjempefint, så lenge de har vaglepinner av tre og ikke kaldt metall. I tunnelen er det en vanvittig jordfabrikk på vinteren som gjør at vi ikke trenger å vanne tomatplantene i tunnelen på sommeren. Tenk på det, sier Camilla.

– Vi bruker ikke ekstra lys om vinteren for å presse dem til å legge flere egg. De får lov til å ha de naturlige pausene i egglegginga. Vi vil heller at høna skal ha det bra og at vi har dem lenger, sier Raymund. Høneflokken består av 6-7 forskjellige raser. Tanken er å gå over til tyngre raser. De legger kanskje mindre egg, men gir godt med både egg og kjøtt, når den tid kommer.

HØNS UTE PÅ FRILAND i roterende beitesystem er mindre utsatt for sykdommer fordi de aldri er lenge på samme plassen og flokkene er ofte små. Selv om hønene på Delås er friske og raske, og slaktet etter alle Mattilsynets regler får de ikke tillatelse til å direkteselge høner til kunder.

– Vi vil ikke at hønene eller hanene våre skal bli fett, lim og betong, ingen dyr bør bli det. Derfor sender vi ingen til slakteriet, men gjør det selv så skånsomt som mulig. Skal vi få tillatelse må vi betale fryktelig mye for en godkjenning av slakteridrifta her, en større kostnad enn vi ville tjent på hønene. Så vi spiser mye høne og hønsekraft selv kan du si, sier Camilla.

Danmark har nylig åpnet opp for dørsalg av høns fra gård.

– Det er et forbrukerinitiativ, de ønsker å kjøpe direkte av bonden. Forbrukermakten er stor bare det ropes og så lenge forbrukere har kunnskap og engasjement nok, sier Raymund.

– Nå er det jo dagligvarehandelen og matgigantene som bestemmer, og du finner ikke hønsefrikassé eller kjekjøtt der. Utviklingen av bønder som legger ned har store ringvirkninger for lokalsamfunn. Samtidig handler vi mer på Amazon og Wish.com for å spare noen hundrelapper. Her i området vårt er det snart verken sportsbutikker eller skobutikker igjen. Jeg tror ikke Amazon sponser det lokale idrettslaget i fremtiden, sier Raymund.

Camilla legger til:

– Det er utrolig viktig med lokale verdikjeder, for gjennomsiktighet og tillit, og ikke minst; du kaster ikke maten når du kjenner den som har laget den. Min drøm er at det blir blåst liv i småbrukene rundt om i landet. Jeg tror, om vi hadde brukt dem riktig, at de kunne ha løst mange samfunnsutfordringer, om det er psykisk helse eller ungdommer som ikke vet hva de skulle bruke tida si på. Men da må også staten se verdien i det, være med på å støtte det og gjøre det enklere å drive smått og bærekraftig. Som for eksempel å kunne selge høns direkte fra gården, sier Camilla.

ETTER AT DELÅS GÅRD ble til har stedet tiltrukket seg skoleklasser, barnehager og kunder som gjerne vil handle maten. Men ikke bare folk har kommet til.

– Et økosystem på en gård er aldri bedre enn økosystemet rundt, sier Camilla.

– De siste årene har vi sett at det er enda flere fugler her. Mer ender, mer svaner, og flere nye insekter – masse nytt liv som tiltrekkes av mangfoldet her. Det er kanskje litt ekstra jobb å drive på denne måten, men det er helt klart verdt det, avslutter Camilla.

Delås gård ligger ved Skjeberg i Viken og drives av Camilla og Raymund Lester-Watvedt. Gårdsproduksjonen er økologisk sertifisert og fokuset er mangfold; her produseres frukt og bær som epler, bringebær, solbær, hageblåbær, jordbær, fersken, plomme, aprikos, valnøtter, hasselnøtter og en rekke flerårige og ettårige grønnsaker. Gammalnorsk spælsau og høns brukes aktivt som beitedyr, i tillegg har Delås kaniner, fire musefangere (katter) og corgien Alma som passer høneflokkene. Produktene selges i gårdsbutikken og på Reko-ringer. Delås leverer også egg til blant annet Kafeteria August i Oslo og til Frøken Holms kaker og konfekter.

Inspirert? Her er Delås Gårds tips til å starte med beitehøns i egen hage.