Bokashi Og Gressklipp
Råvarer

Fast food med bokashi

Fast food har fått en ny dimensjon, nemlig fast (food)fermentering. Maten vår har aldri blitt raskere omdannet til jord.

Fermentering kjenner mange til gjennom surdeig, yoghurt og surkål. Melkesyrebakterier er gode venner som hjelper oss å gjøre næringsstoffene i maten tilgjengelige og bidrar til en god fordøyelse og tarmkultur. Komposten vår liker også bakterier som bryter ned og spalter opp. Kompost er egentlig ikke noe annet enn en levende haug med organisk materiale og mikroorganismer i alle former og fasonger som spiser maten, hverandre og hverandres avføring, slik at det som en gang var fargerikt grønnsakskall og annet matavfall, blir til frisk jord full av næringsstoffer som vi kan dyrke nye grønnsaker i.

Vi kan starte alle prosesser og gjennomføre dem innendørs, helt luktfritt.

MED BOKASHI har vi fått tilgang til et system som fermenterer maten før den går i komposten. Ser vi på komposten som et vesen som spiser, så er det som om vi har servert komposten et surdeigsbrød med en liten skål yoghurt til. Maten er rett og slett blitt forberedt på videre fordøyelse i komposten.

For alle som har lært å kompostere før bokashi, kan prosessen være litt forvirrende. Med bokashi trenger vi ikke å ta hensyn til etablerte regler som forhold mellom karbonholdig og nitrogenholdig kompostinnhold. Vi trenger ikke at det går varmgang eller tenke så mye på fuktighet. Det er heller motsatt.

Vi kan starte alle prosesser og gjennomføre dem innendørs, helt luktfritt. Det er rett og slett en veldig god metode for de som ønsker å bidra til en miljøvennlig måte å lage egen jord på og ikke vil kjøpe jord med torv.

I JAPANSK LANDBRUK ble det benyttet fermentering med mikroorganismer til å lage gjødsel så tidlig som på 1700- og 1800-tallet. På åttitallet kom bokashi som metode for å lage jord av matavfall med den patenterte mikrobesammensetningen Effektive mikroorganismer, også kalt EM. Biologen og professoren Dr. Teruo Higa utviklet den bestemte blandingen av mikrobegrupper som aktiviseres ved å lage bokashistrø, et brunt tørt strø som ofte består av hvetekli, sukkerrørmelasse og vann. I kontakt med fuktig matavfall begynner bokashistrøet å virke.

EM består av tre mikrobearter: to typer melkesyrebakterier som er i slekt med den som finnes i yoghurt, en gjærsopp som minner om bakegjær, og to fotosyntesebakterier.

MIKROBENE som bryter ned organisk materiale i fermenteringsprosesser, gjør dette uten oksygen. I vanlig kompost er mikrobene avhengig av luft og energi. Derfor vendes ofte kompost når man vil ha en rask prosess. Med bokashi er det heller en utfordring at det kommer til for mye luft. Skal store bøtter fylles kan for mye luft være et problem. Bokashibøttene skal ikke fylles mer enn én gang om dagen, og matavfallet skal presses godt sammen.

I kontakt med fuktig matavfall begynner bokashistrøet å virke.

Mikrobene i EM fermenterer matavfallet på to uker. Da er det fortsatt ikke jord, men det blir det snart. Med varmkompostering tar det seks til tolv måneder før matavfall er omdannet til kompostjord. Bokashi kjøkkenkompost bruker tre til seks uker etter de to ukene med modning da bøtta ble fylt opp.

FOR AT omdanning skal fungere, må det være omtrent 15 grader. Vi blander da ferdig fermentert matavfall med litt jord i en såkalt jordfabrikk. Her finnes det mange metoder som fungerer innendørs, i kulda og rett i grønnsaksbedet. I bokashibøtter samler det seg opp væske som kan brukes som gjødsel når det blir blandet ut 1:100. Bokashi er rett og slett så genialt at det er litt som fast food: Det er lett å bli hekta, du får ikke nok.


Importørene av bokashi har en stor formidlingsglede som strekker seg langt utover det å selge et produkt. Tipsene finner du på bokashi.no

Flere artikler