Det er varm augustkveld i Oslo. På vei opp mot Kjelsås trekker en liten oase til seg mangt et forbipasserende blikk.
For her, i en liten hage, strekker grønne drueranker seg inn i en vegg av tomatplanter og Tomatillo. Videre løper jordbærplanter, hvitløk, isop og vinrute langs en hekk av nyperoser, et prydepletre og stauder i rosa og lilla. På motsatt side danner prydbønneplanter i rødt og grønt portal inn til pallekarmer fulle av kålvekster, minikiwi, potet, sukkererter og hjertesalat.
Midt i det grønne står gartner og hageeier, Siw Ørnhaug og smiler mot sola.
– Jeg synes det er utrolig kult med planter som ser ut til å høre hjemme i en klassisk hage og så viser det seg at de faktisk er spiselige. Det er også kult med rene matplanter som faktisk fungerer som prydplanter, forteller Siw, mens hun på bare føtter beveger seg mellom staudebedd og krydderurter.
Siden 2017 har hun jobbet for sin egen hagedrøm.
Jeg savnet å leve et mer kroppslig liv, gjøre mer konkrete og kreative ting.
– Her ønsker jeg meg en spiselig prydhage, altså en blanding av mat- og prydvekster, der også matvekstene har en estetisk funksjon. Dette målet jobber jeg jevnt og trutt mot, mens jeg legger ned mye jobb i grunnarbeid med jordforbedring og oppal av små og store planter, sier hun.
Tomten Siw dyrker på dekker cirka 225 kvadratmeter, med til dels grunn og kompakt jord i en mild sone 4. Kreativ samplanting er et gjennomgangstema i hagen, og mye av dyrkingen handler om å tenke utenfor boksen når det gjelder hva slags planter som kan brukes hvordan.
– Jeg velger stort sett forholdsvis herdige planter, både til mat og pryd. Men da denne tomta ble klar for dyrking hadde jeg ingen tanker om noe mer enn eple- og plommetrær, og kanskje noen bærbusker. Resten skulle være enklest mulig å vedlikeholde, smiler hun.
Men slik ble det altså ikke.
I dag dekker pallekarmer, staudebedd, bærbusker, krydderurter og klatreplanter det meste av plenen utenfor huset til Siw og samboeren. Siw ønsker å dyrke på naturens premisser, derfor er hagen hennes 100 prosent økologisk.
– For meg er det viktig å utnytte egenskaper og mekanismer i planter og jord, slik at plantene får det best mulig, uten at jeg tilfører kunstige ressurser. Det er kjedelig med snegler og rådyr og alle skadeinsektene, men det får stå sin prøve at vi konkurrerer om den samme maten. Det handler om å finne stadig bedre måter å gjøre det på. Inntil videre er det jordforbedring som er aller viktigst for meg, forteller hun.
Ettersom store deler av tomten består av grunn og kompakt jord, var det i begynnelsen vanskelig å få noe som helst til å vokse. Verken gresset eller hekkene dro noe særlig i vei. Derfor begynte Siw ganske tidlig å dyrke matvekster i pallekarmer.
– Men kjøpejord er sjelden særlig levende jord, og jeg ønsket best mulig naturlig jord, uten torv og uten kunstgjødsel. Kompost var løsningen, men i starten hadde jeg svært lite å kompostere. Jeg fikk litt hageavfall fra noen bekjente som jeg brukte både til jorddekke og kompoststarter. Så fikk jeg tak i kompostert kumøkk. Året etter prøvde jeg hestemøkk. Etterhvert oppdaget jeg flere kilder, som vekstmediet til østerssopproduksjonen til Gruten as, og jeg begynte å samle høstløv, forteller hun.
Men alt dette tok tid å kompostere, og mengdene var små. Derfor begynte Siw også med bokashi, slik at matavfallet til husholdningen også kunne gå i komposten.
Det gir en fin opplevelse av å være i takt med naturen og sesongen.
– Nå er hagen endelig blitt så produktiv at min egen kompost monner. Likevel har jeg aller mest tro på prinsippet med "hügelbed", som denne sommeren har slått skikkelig til, etter at jeg begynte å anlegge det i fjor høst. Et veldig morsomt prosjekt basert på råtne tømmerstokker, kvist og kvast, gamle kålplanter, gressklipp, et tynt lag tredjerangs jord som jeg fikk gratis på finn og masse kumøkk - og et tykt lag halm på toppen. Og bedet beviser at de fleste planter kan gro i dødt plantemateriale, de er ikke veldig avhengige av mold som sådan, sier hun.
Siw har også opparbeidet seg en liten plen, men den gjødsler hun ikke.
– Jeg tillater hvitkløveren å ta over. Den tilfører den grunne og kompakte jorda ny næring og bryter den opp, og så er den en biemagnet. Men det blir nok ikke mye plen igjen på sikt, ler hun.
Siw forteller at hun stadig jobber for å øke antallet av flerårige matvekster i hagen. De er mer herdige og krever mindre stell enn ettårige grønnsaker. Likevel, hvis hun skal trekke frem hva hun liker best å dyrke, så er tomat, squash og gresskar, hvitløk og sukkererter, stangbønner og masse krydderurter blant favorittene.
– Alle disse kan høstes fortløpende og gir sommermaten utrolig bra kvalitet. Det er så nydelig å gå ut en morgen eller ettermiddag og finne noe som kan hentes inn til akkurat det måltidet jeg lager nå, forteller Siw.
Hun syntes det er en stor tilfredsstillelse å være mindre avhengig av butikkjøp.
– Måltidene om sommeren og høsten preges av hva som er tilgjengelig i hagen og det gir en fin opplevelse av å være i takt med naturen og sesongen. Og vi er i hvert fall selvforsynte med syltetøy og frosne bær, sier hun og peker mot bærbuskene innerst i hagen.
Rips, solbær, plommer, aronia, stikkelsbær og bjørnebær, ramser hageeieren opp.
Siw, som nå er i slutten av femtiårene, har egentlig jobbet store deler av livet som dataprogrammerer. Men med alderen merket hun i stadig større grad at lange og stillesittende kontordager ikke var bra verken for kropp eller sjel.
– Jeg savnet å leve et mer kroppslig liv, gjøre mer konkrete og kreative ting. Bruke hendene. Være ute. Så jeg bestemte meg for å gi meg selv muligheten til dette, før yrkeslivet mitt tok slutt. Derfor valgte jeg å begynne på gartnerlinja på Vea, Norges grønne fagskole på Moelv. Der lærte jeg mye om konvensjonell dyrking av matvekster, ved siden av prydvekstene jeg egentlig interesserte meg for, sier hun.
Og plutselig ble det gøy å prøve seg. Snart oppdaget Siw både permakultur, gravefri dyrking og skogehageprinsippene - og alle disse inspirerte henne til å bruke hagen som en arena for en mer naturnær livsførsel. I 2018 startet hun også sin egen lille gartnerbedrift, Gartner i farta.
Jeg synes alle bør dyrke noe av det de spiser selv, det er tilfredsstillende på så mange nivåer.
– Det ligger mye kunnskap og håndverk i dette. Og en ren glede over å kunne ting, sier hun og beveger seg mot hügelbedet, der hokkaidogresskar og squashplanter slynger seg mellom jordskokk, svartrot, rabarbra, artisjokk og løkblomster.
– Den egenproduserte maten smaker alltid bedre og jeg tror den er mer næringsrik enn det meste jeg kjøper i butikken. Ikke minst er det giftfritt og helt naturlig, smiler Siw.
I den lune sensommerlufta på toppen av Oslo surrer humlene mellom agurkurt, asters og sommersar. Vill ruccola stikker opp både her og der. En trillebår full av gressklipp venter på neste oppgave. Men akkurat i kveld er det hviletid på Kjelsås. På terrassen har Siw satt seg godt til rette i en lenestol.
– Jeg synes alle bør dyrke noe av det de spiser selv, det er tilfredsstillende på så mange nivåer. Og så får man et forhold til hvor maten kommer fra, hvordan den er produsert og hva slags tilstand den faktisk er i. Det gir perspektiv til alt annet man får i seg, sier hun.
På sikt kommer har gartneren planer om et drivhus til mer varmekrevende planter. Nå bruker hun hver sesong til å finne ut hva som trives i kjøkkenhagen, og hva som blir den riktige balansen mellom dagligliv og muligheten til å dyrke sin egen mat.
– Det er faktisk veldig kult å kunne gå ut i hagen og plukke maten til akkurat det måltidet jeg holder på med. Det er også fint å kunne høste og lagre for den kalde årstiden. Alt som er hjemmeprodusert gir en god følelse, smiler hun.
