Vi kan trygt si at det har gått inflasjon i kles- og tekstilbransjen. Ull blir dumpa, og usolgte klær fra kjedebutikkenes overproduksjon blir satt fyr på. Som med matproduksjon har tekstilproduksjon blitt noe abstrakt. Det er noe som gjøres langt unna, med utstrakte verdikjeder og mange sjømil på transportskip. Det er noe vi ikke ser, og ikke har noe forhold til.
I ytterkanten av dagens tekstilindustri finner vi Telespinn. Noen vil mene at det er gammeldags med gårdsspinnerier. Men det siste tiåret har slike småskala spinnerier blomstret opp rundt om i verden. Bruk av lokale ressurser, en fornyet interesse for håndverk og tradisjon, ull fra særegne husdyr, produksjon tettere knyttet til landbruk og natur og gjennomsiktighet vitner om et stille opprør mot fast fashion-monsteret.
DET DURER OG GÅR i maskinene på spinneriet på gården Midt-Svartdal. Bjørg Minnesjord og Mari Kjennbakken har henta geiteflokken ned fra fjellet tidligere samme dag. I morgen skal de klippes, og ulla skal sorteres, vaskes, farges og bli til garn – en prosess som foregår fra start til slutt på gården. – Hver høst er det en avveining når geitene skal ned fra fjellet. Nå er ikke beitet like godt lenger og de ventet på meg. Likevel fikk jeg en følelse av at de ville være der litt lenger, forteller Bjørg når vi møter henne i spinneriet. Nå var de så langhåra at Bjørg måtte hente dem.
Koblingen mellom gård og tekstil er brutt, men på Telespinn blir folk fascinert av den.
– Mohairgeitene er fabelaktige til å rydde. Landskapet var jo i ferd med å gro igjen da jeg kjøpte gården i 2001. De likner mjølkegeita og trives i tørt og bratt fjellandskap. Og de liker kratt og lauv, sier Bjørg. I dag finnes det omtrent 1500 mohairgeiter i Norge.
Telespinngarnet av mohair skiller seg ut, ikke bare fordi de har fra jord til nøste-produksjon. Garnet herfra er blankt, glatt og slitesterkt. Fargepaletten er også en del av spinneriets særpreg. Ulla farges før den spinnes, og på denne måten kan mye ull farges i samme fargebad. Vann og energi spares, og det gir et unikt fargespill i garnet. Telespinn er nesten alene i Norge om å spinne ull fra geit. – Jeg ser på Telespinn som en kompetansebedrift som kan være med på å øke bevisstheten rundt ull generelt. Her får du garn som er mykt nok til å være helt inntil huden, og det får man stort sett ikke fra andre norske garntyper.
Jeg ser på Telespinn som en kompetansebedrift som kan være med på å øke bevisstheten rundt ull generelt.
DA BJØRG KOM til bygda for tjue år siden møtte hun et gammelt landskap. – Jorda på gården var lite industrielt bearbeidet. Sprøytemidler og kunstgjødsel hadde ikke vært brukt. Heller ikke traktor. Jorda inneholdt et biologisk mangfold som hadde utviklet seg naturlig over hundrevis av år. Jeg ble veldig fascinert av det, og driften ble derfor økologisk. Det ble rettledende for produksjonen her; å ta vare på naturen og ikke forurense, forteller Bjørg.
I starten var planen å få mohairulla spunnet et annet sted. Men Bjørg møtte den globaliserte tekstilindustrien i døra. I starten brukte hun et dansk spinneri. Da hun fant ut at det danske spinneriet sendte ulla til Sør-Afrika for å renses og vaskes, så tilbake til Danmark for spinning og farging, og til slutt tilbake til Svartdal etter et år eller to, så hun etter mer lokale muligheter. – Men da jeg kontaktet de norske spinneriene spurte de meg om hvor mange tonn ull jeg kunne levere. Det var kun store kvanta som gjaldt. Og den gangen, tidlig på 2000-tallet, var det slik at norske spinnerier i svært liten grad brukte norsk ull. Det var fra blant annet Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Mange syntes jo den myke ulla fra merinosauen var fantastisk, forteller Bjørg.
I norsk avlsarbeid med sau er det kjøttmengde og -kvalitet som har blitt vektlagt. – Det har gått på bekostning av ullkvalitet. Men norsk ull har flotte egenskaper og den er slitesterk, sier hun.
PÅ TELESPINN SPINNES ull fra eget husdyrhold, og av innkjøpt mohairull fra norske geitebønder. I tillegg tar de imot ull fra bønder som bestiller leiespinn. – Det er stor pågang. Vi har omtrent ett års ventetid, forteller Bjørg.
I spinneriet ligger sekker med ull fra spælsau og villsau. Noe ligger på tørkeseng under taket, og noe ferdig farget ligger i tørkeskapet. Bjørg forteller at de får mye ull fra spælsaurasene. – Mange ser verdien i å få ulla si tilbake som garn. Men leiespinn av denne ulla er også populært fordi den type ull ikke er spesielt godt betalt hos ullmottakene. Derfor blir den ofte kastet, på grunn av kostnader med å sortere ulla, og å transportere den til mottaket. Det er synd, for ulla er en fantastisk ressurs som vi kan høste av naturen. Det er klart at slik særegen ull har stor verdi, sier Bjørg.
Vi spinner mye alpakka, kasjmir, hundeull og katteull fra langhåra dyr. Moskusull spinner vi også.
Bjørg forteller at man må se an ullas egenskaper og hva den er mest egna til. – Spælsauull er fantastisk; røff og slitesterk, mer enn ulla fra vanlig norsk kvit sau. Det er nettopp fordi spælsauen har lange, sterke dekkhår som gir en veldig styrke til garnet. Den er godt egna til ytterplagg og til interiørtekstiler for eksempel. Når dyra er gamle og ulla er for grov til å lage strikkegarn, lager vi teppegarn, forteller Bjørg.
All type ull er velkomment. – Vi spinner mye alpakka, kasjmir, hundeull og katteull fra langhåra dyr. Moskusull spinner vi også. En gang i året sender oppsynsmannen på Dovre oss en sekk med ull han har plukket opp på Dovrefjell, fra moskus som røyter av seg vinterpelsen, sier Bjørg.
Hvor dyret har beitet og velferd påvirker ullkvaliteten. – Dyra må ha muligheter til å være ute og til å søke ly. Hvis dette ikke er innfridd kan vi se det på ulla. Alle dyr har det best ute, så lenge de har mat.
FRA I ÅR ER det mulig å sertifisere både ull og skinn økologisk. Det er positivt, men også symptomatisk, synes Bjørg. – Tekstil har historisk sett tilhørt kvinneverdenen, en underkommunisert del av historien. Det ser vi på mange områder, også når det gjelder hvordan å produsere garn og klær på en bærekraftig og naturligvennlig måte. Da jeg begynte ble jeg rådet til å heller sy om klær, istedenfor å utvikle bærekraftig produksjon av tekstil. For meg er det en avsporing, sier Bjørg.
Tekstilindustrien har lenge utnyttet kvinner, både dem som lager den og dem som kjøper den.
JA, KVINNERS PLASS har gjennom historien vært ved rokken og veven, ikke nødvendigvis et fritt valg. Men å igjen ta plass ved rokken, eller i et moderne småskala spinneri som Telespinn, er det reaksjonært? Kanskje tvert imot. Tekstilindustrien har lenge utnyttet kvinner, både dem som lager den og dem som kjøper den. Det er et enormt behov for å tenke nytt og samtidig ta nytt eierskap til historien. Lokal produksjon av tekstil er med på å gi tilbake materialets og plaggets egenverdi og historie.
– Vi har fått en bevisstløshet rundt vårt forhold til klær og tekstiler, mener Bjørg. – Ingen vet hvor klærne kommer fra, eller hvordan de er produsert. Når vi nedvurderer tekstilproduksjon, nedvurderer vi også vår historie. Det var, og er ofte fortsatt, kvinner som har ansvar for tekstil og klær å kle seg med. Det å spinne tråd og lage klær er en håndbåren kunnskap som ble overført fra mor til datter i hundrevis av år, og som ikke ble skrevet ned i særlig grad. Som kvinner har vi mistet en del av vår historie som vi burde vært stolte av. Tenk hvor fantastisk gode de var på å lage garn og tekstiler for tusen år siden. Da ble det verdsatt mer også. For å si det litt bibelsk: «Når du har mat og klær skal du dermed la deg nøye.» Tekstil ble sidestilt med mat. Det var en nødvendighet, sier Bjørg.
GÅRD OG TEKSTILPRODUKSJON har en gang vært tett koblet sammen, naturlig nok, mye av råvarene kom fra jordbruket i form av planter og dyr. I dag er denne koblingen ikke spesielt åpenbar lenger. Den manglende bevisstheten rundt tekstilproduksjon er betegnende for forbrukersamfunnet. Bjørg sammenlikner det med matproduksjon. – Hvem er det som egentlig tjener på maten? Det er i alle fall ikke bonden. Det er kjedene, og produksjonen skal passe inn i deres produksjonslinjer. Fast food og fast fashion. Som da vi fikk forespørsel fra en designer som lurte på om de kunne levere en sau og få tilbake garnet dagen etterpå. Det finnes lite forståelse for ullas egenverdi og arbeidet med den. Ulla skal passe inn i andres raske produksjon, forteller Bjørg.
– Koblingen mellom gård og tekstil er brutt, men på Telespinn blir folk fascinert av den. Geitene går utenfor spinneriet og vi har en åpen produksjon. De kan følge hele prosessen, hvordan vi gjør det og hvorfor, sier Bjørg. Selv assosierer hun seg mer med landbruket, enn med tekstilbransjen. – Det ene kommer av det andre, mener hun.
BJØRG VIL VÆRE en ressurs for bygda og har stor tro på lokalsamfunnet. – Svartdal regnes som en fjellbygd. Man trodde bygda skulle bli avfolket, men nå er det mange unge familier her. Da Telespinn startet ble det på en måte skapt et lys i bygda. Folk var interessert og kom på besøk, forteller Bjørg. – Vi har teknikken til å bearbeide regional ull, og med dagens teknologi er det ikke nødvendig å være så stor, sier hun. De fem ansatte er lokale kvinner. – Det er de som er Telespinn. Hver enkeltes innsats er helt avgjørende for resultatet, sier Bjørg.
Verdiskapningen blir værende i distriktet, og det synes jeg er viktig.
På taket av spinneriet er det solceller. – Er sola oppe en hel dag får vi strøm til å drive spinneriet en hel dag. Vi har også et sentralt vedfyringsanlegg, som jeg fyrer opp hver morgen med ved fra rydding av skog, fra gården og nabogårder. Det gir varme og varmtvann til spinneriet, forteller hun. – Verdiskapningen blir værende i distriktet, og det synes jeg er viktig. Det er jo ikke alle som vil det slik, og det er ikke så lett å være motstrøms i det systemet vi har i dag, sier Bjørg.
For tiden arbeider Bjørg også med å få satt i gang et prosjekt på bruk av restull, altså ulla som er for skitten til å spinnes og rester fra selve spinningen. – Det er et utrolig viktig spørsmål, og vi håper at det kan gå til både jordforbedring, nålefilting, isolasjon og lydisolasjon. Men der er vi helt i startgropa.
Samtidig er hun blitt pensjonist. – Enten jeg vil eller ikke så er jeg det. Men jeg jobber jo her da, sier Bjørg og smiler lurt.
