Start i det små og la hagen vokse med deg:
Begynn med vekster du liker og som er enkle å dyrke.
Dyrk i jorda du har:
Ikke all jord er god jord, men all jord kan bli det! Om du dyrker i dyrkekasser, bør de ha kontakt med jorda under. Da får du hjelp av livet i jorda.
Ta godt vare på jorda og jobb aktivt med jordforbedring:
Reduser jordarbeiding, unngå bar jord, tilfør kompost og dyrk forskjellige vekster. Unngå gift og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Gi mat og husly til billionene av små husdyr under bakken. Da gir de rikelig igjen ved å stelle plantene, gjødsle og skape god jord i hagen din. Egentlig er det ikke vekstene vi dyrker, men jorda og når vi gjødsler gir vi mat til de som bor der.
Tilrettelegg for biologisk mangfold i hagen:
Legg ned stridsøksa og inviter naturen inn i hagen. Å tilrettelegge for ville vekster og dyr går ofte ut på å gjøre litt mindre. Senk skuldrene og aksepter litt rot og ugress, klipp gresset sjeldnere, la haugene med kvist ligge eller så til en blomstereng som passer seg selv. En naturvennlig kjøkkenhage er ikke synonymt med en ustelt hage overgrodd av ugress. Kontrasten mellom det litt ville og ryddige gjør faktisk at hagen ser mer velstelt ut. Selv en liten hage kan romme hundrevis av ulike planter, insekter og små dyr som både samarbeider og holder hverandre i balanse. Du kan oppleve fascinerende naturopplevelser rett utenfor døra og nyte godt av alle økosystemtjenestene (Goulson, 2022, s. 9-10).
Bruk lokale ressurser, tenk kortreist og sirkulært:
Dette er både enkelt og morsomt. Komposter avfall fra hage og kjøkken og lag ditt eget gjødselvann av ugress. Dobbeltsjekk garasjen, eller spør naboer om de har materialer eller redskaper til overs før du kjøper nytt.
Unngå hybrider og F1-frø:
Kjøp frø fra såvareforretninger som satser på frøavl i Norge. Det er skremmende få, med tanke på hvor viktig det er for matsuvereniteten. Velg åpenpollinerte sorter. De egner seg best for hobbydyrking og er avlet frem for smak og motstand mot sykdom og skadedyr. Rikt genetisk materiale gjør dem i stand til å tilpasse seg ulike vekstforhold og klima. De fleste er også sortsekte, noe som gjør at du kan ta frø av egne planter. Dyrker du åpenpollinerte sorter bidrar du til å ta vare på vår felles kulturarv, og gener som kan vise seg å være viktige i fremtiden.
Dyrk sammen
Å dyrke krever både tid og arbeid. Inviter familie, venner og naboer og gjør hagen til et sosialt møtested. Å dele både på arbeidet og grøden gir dobbel glede.
Vanning og jorddekke:
Ferien er en utfordring for alle dyrkere! Både plantene og ugresset fortsetter å vokse, selv om du reiser bort. Med enkle grep kan du ta ferie med lave skuldre. Dekk gjerne med halm, høy, gressklipp eller annet organisk materiale mellom plantene. Det holder på fuktigheten i jorda, hemmer ugress og tilfører næring til jorda og jordlivet. Invester i et automatisk vanningsanlegg, det trenger ikke å være så dyrt. Spør en nabo eller venn om å kikke innom hagen i bytte mot gratis grønnsaker.
Ikke fortvil!
Grønnsaksdisken i butikken kan få enhver hjemmedyrker til å føle seg mislykket. Aksepter vekster med skjønnhetsfeil, de er oftere normalen enn unntaket. Gulrøtter som ser ut som tullerøtter, salatblader med sneglegnag –hva gjør vel egentlig det? Vær og vind er faktorer man ikke har kontroll på, og det er alltid noe som mislykkes i hagen. Fortvil ikke! Noe av det beste med hage er at man får en ny sjanse hvert år. I takt med at jorda blir bedre, blir det også lettere å dyrke. Med tiden får du mindre arbeid, ugress og større og flottere avlinger.
Nyt hagen og fruktene av arbeidet:
Husk at hagen også er et sted for å slappe av på late sommerdager. Legg deg i hengekøya med en god bok, nyt hagen, summingen fra flittige humler og lukten av blomster. Gled deg over de små undrene i hagen. Nyt sunne, gode og kortreiste grønnsaker og inviter på hagefest. Det er betimelig å komme med en advarsel til de som vil begynne å dyrke: Det er fort gjort å bli hekta!
