HVA KOM FØRST? De økologiske plantene i Skjærgårdshagen i Brunlanes, eller kokkenes interesse for blomster på maten? En ting er i alle fall sikkert, Camilla Anvik har, bokstavelig talt, et stort marked å mette.
– Vi har alltid vært en slik matfamilie, forklarer Camilla som ved siden av den økologiske Skjærgårdshagen, også driver Stall Anvik.
– I England er en slik kombinasjon med hest og hage helt klassisk, sier hun. – Hestene gresser på usprøytet beite og gjødselen brukes som næring til grønnsaks- og blomsterdyrking.
HESTEN har alltid stått øverst på Camillas prioriteringsliste, men for knappe tre år siden skjedde det en endring. Året var 2017 og Camilla fikk nå muligheten til å kjøpe gården på den andre siden av veien. Han som bodde der hadde i sin tid gjort om deler av låven til en stor hangar, og i skråningen fra den enorme garasjedøra og ned mot havet anla han sin egen flystripe.
– På det området var det ikke dyrket noe på over tretti år, forteller Camilla.
– Grasbeitet var aldri verken gjødslet eller sprøytet. Camillas mål ble nå å ta vare på jorda og bygge den opp etter økologiske metoder. Jukse har hun aldri vært god på, og arbeidet måtte foretas etter alle kunstens regler. Som Camilla så ofte sier: – Hvis du ikke gjør det ordentlig, da kan du like godt la det være.
– Jeg valgte «no dig-metoden», forklarer hun. Første steg var å dekke gresset med tykk kartong. Deretter blandet hun kumøkk med hestemøkk fra egne dyr. Til slutt ble det lagt på 18 måneder gammel kompost som et toppdekke.
Du må kjenne historien til en blomst for å kunne putte den i munnen og faktisk spise den.
PROSESSEN BESKRIVER Camilla som både ny, kostbar og komplisert. Ikke bare var det mye arbeid, kommentarene og kritikken vokste verre enn kveke! Var det virkelig nødvendig med så mye kompost? Og var det noe vits i å insistere på å drive økologisk?
– Ja, mener Camilla i dag. – Du må kjenne historien til en blomst for å kunne putte den i munnen og faktisk spise den. De samme sortene finnes kanskje på vanlige gartnerier, men da er de både gjødslet og sprøytet for at de skal komme fort opp i blomst. På Skjærgårdshagen tenker de mer helhetlig, og som Camilla forteller, ser man på hele prosessen og tenker helhetlig.
– Vi har pollinerende vekster, biene kommer hit, henter pollen og lager honning som jeg selger i butikken. Men for å få sunne og også vakre produkter, må også jorda opparbeides.
– Jorda her i Brunlanes er veldig sandholdig, for at næringen ikke bare skal forsvinne, er det nødvendig å hjelpe litt ekstra til. Mellom rennene ble det også lagt flis. Hovedintensjonen var at det skulle være lettere og mer renslig å gå der og høste, men tiltaket skulle vise seg å også gi
andre fordeler.
– Trærne hugget vi fra egen eiendom og var sikre på at heller ikke de var sprøytet. Det jeg likevel ikke hadde tenkt på var at flisen var med på å danne mykorrhiza og at disse hjelper plantene med å hente næring dypere ned i bakken. I tillegg kan det se ut til at sneglene ikke trives der det er flis.
PÅ REKORDTID kunne man nå dyrke økologiske urter, grønnsaker og blomster i Skjærgårdshagen. Det vil si, tre av de til sammen sju målene jord, står hvert år klare for å få sin revisjon.
– Det er bra å kvalitetssikre produksjonen, mener Camilla. Samtidig er hun svært ydmyk overfor faget.
Den beste læremesteren jeg har er naturen selv.
– Det må jo ikke skje noe kluss, samtidig finnes det ingen fasit på dette og den beste læremesteren jeg har er naturen selv. Heldigvis har økodebutanten også andre å støtte seg til. Økologisk bonde Tore Jardar Wirgenes er en stor inspirasjonskilde. Det samme er Skalleberg gartneri, og spesielt vil Camilla takke Arvid De Haes.
– Han har vært min mentor på grønnsaker. Men der De Haes har store drivhus, har Anvik bare en stall.
– Jeg driver plantene fram i salrommet og lufter dem deretter ut og inn. Igjen må Camilla minne seg selv om at det i utgangspunktet bare var en kjøkkenhage til familien hun skulle lage. På et tidspunkt tok det liksom litt av. «Å ta av» er ellers et begrep som også i hennes egentlige yrke benyttes flittig.
– Det er ingen hemmelighet at den egentlige jobben min er å være trafikkplanlegger i tårnet på Oslo lufthavn.
PÅ GARDERMOEN ser Camilla til at fly både letter og lander trygt. Når hun er hjemme, da steller hun blomstene som nå vokser på øst- og vestsiden av ei lokal flystripe. I andres øyne er det langt mellom fly og hage, men begge deler er viktige i Camillas liv.
I beskrivelsen av seg selv, bruker hun først og fremst begrepet «hagemenneske». Økologisk landbruk er ikke hennes sterkeste side. Når hun nå snakker om driften, da skinner det av øynene hennes. Kanskje er det grunnet lite søvn, kanskje er det iver, eller er det Michelin-stjernene vi ser?
Camilla må bla i feeden på Instagram-kontoen sin. Var det i 2019? Eller 2020? Uansett. Saken var den at mesterkokken Gunnar Hvarnes ble bedt om diske opp en seks-retters middag på klatreparken Høyt&Lavt i Lardal. Noen tipset ham om de spiselige blomstene fra Skjærgårdshagen. Vips, så hadde Hvarnes og Anvik knyttet kontakt. Siden har kokkelandslaget hatt flere arrangement på Skjærgårdshagen.
I tillegg har hun skaffet seg mange lokale kunder, og en gang i uka kommer det en bil for å hente spiselige blomster som skal til stjernerestauranten Speilsalen i Trondheim.
– Jeg tror jeg har hentet fram mange av de samme egenskapene som jeg hadde som konkurranserytter, forklarer Camilla Anvik. – Jeg søkte alltid etter de beste trenerne slik at jeg hele tiden hadde noe å strekke meg etter. Å drive en økologisk hage er noe ganske annet, men her er også likheter. Det hjelper nok å være et konkurransemenneske!
Se to lekre oppskrifter fra Skjærgårdshagen: Skjærgårdshagens signaturdrink & Den ville kaka.
