Kan du huske å ha sett hylleblomstsaft i butikken? Besøker du en forretning i et av våre naboland er søt og mild drikke fra svarthyll et vanlig syn. Kanskje kjenner du det som fläderblomstsaft? Men her hjemme har det ikke vært så vanlig, verken i butikker eller på restauranter. Dette ville Mie Dahlmann Jensen gjøre noe med.
– Jeg flyttet til Norge som 19-åring for å studere friluftsliv, først i Lofoten og siden i Bø i Telemark. Å lage hylleblomstsaft fra treet hjemme i hagen var en sommertradisjon for meg i Danmark. I tillegg vokste jeg opp med hyllebærsuppe à la mormor hver høst. Da jeg etter hvert fikk barn, og ikke kunne reise tilbake hver juni, begynte jeg å lete etter hylleblomster i Norge, og fant trær mange steder, blant annet i Dalen og på Gvarv. Jeg fikk tillatelse fra eieren til å plukke og lage saft, og undret meg over hvorfor man ikke kunne få kjøpt hylleblomst i Norge, forteller Mie.
HVORFOR DET VAR HYLL som «satte hjertet i galopp», hadde flere årsaker. – En blanding av hull i markedet og en glede over å dele noe som er så godt, sier gründeren. Hun fikk støtte fra Innovasjon Norge i 2013, og sakte men sikkert har «Hyllest» vokst i sortiment og salgskanaler. I dag serveres Hyllest i spesialforretninger og på hoteller og restauranter som Vaaghals, Kolonihagen og Theatercafeen. Grossisten Dyrket sørger for god distribusjon i Oslo og mange serveringssteder i løpet av sesongen. Om sommeren selges også en begrenset mengde av friske blomster til hoteller og restauranter. Sirupen brukes i drinker og desserter.
Mange mener hyllen er et eget husapotek i seg selv, fordi så mange deler av planten kan bli brukt – også bladene og barken.
– De første par årene var det om lag 500 flasker, nå produserer jeg ca. 8000 enheter fordelt på de ulike typene saft. Jeg leier hos Epleblomsten As på Akkerhaugen, før de starter egen produksjon av solbær og epler. Vi har 300 trær på Rinde Gård på Akkerhaugen, i tillegg høster vi en del på ulike gårder i området hvor de står mer eller mindre fritt og vilt. Vi høster 150-200 kilo blomster per år, forteller Mie.
Blomstene høstes i juni og juli avhengig av været. – Vi plukker kun i oppholdsvær og etter tørre netter. Aromaen i blomsten er høyest tidlig om morgenen før duggen forsvinner. Det er denne som gir den gode blomsterduften og -smaken i drikken, røper Mie, men legger til at om vi lar blomstene henge, blir de til høsteklare hyllebær i september.
– 2019 var det første året jeg lot nok blomster henge til å få en grei bærinnhøstning. Blomster kan tørkes, bærene likeså. Vi kan lage alt fra syltetøy, gelé, vin, kapers, sirup og suppe av både blomst og bær. Til og med hudprodukter og omslag ser jeg at hyllen blir brukt til.
HVORDAN SVARTHYLLEN kom til Norge er fortsatt uklart.
I Edda-diktene står hyll som betegnelse for Frøyas tre, og kan dermed ha vært i landet i mange hundre år. Andre steder står det at munkene kom med disse medisinske plantene. Blomstene har blitt tørket og brukt som te mot luftveisplager som feber, hoste, forkjølelse og influensa. Mange mener hyllen er et eget husapotek i seg selv, fordi så mange deler av planten kan bli brukt – også bladene og barken.
Hyllen finnes over hele verden fra Hawaii til New Zealand, Afrika, Amerika, og ja den vokser helt nord i Bodø også!
– Hyllen er i alle fall et tre som finnes over hele verden fra Hawaii til New Zealand, Afrika, Amerika, og ja den vokser helt nord i Bodø også! På øya Fleinvær har jeg sett den med egne øyne, forteller Hyllest-gründeren.
HUN HAR ALLTID kjent en dragning mot å høste hyllen vill. – Kunne jeg ha plukket bare ville planter, skulle jeg gjerne ha gjort det, selv om det er mer arbeidskrevende og slik sett «ulogisk» i vår tid. Ellers ser jeg ingen grunn til ikke å dyrke økologisk. Hyllen trives med næring, og den har ingen sykdommer som er vanskelige å slå ned på. Men essensen fra de viltvoksende plantene kjenner jeg er sterkere og gir mer kraft til drikken. Også når det gjelder de andre ingrediensene som sukker og sitron, kjennes det bedre å vite at de er så naturlige som mulig, sier Mie, som de siste par årene har fått en voksende respekt og ydmykhet for den «samskapningen» som skjer med naturen.
– Med Hyllest som levebrød har jeg naturligvis mye takknemlighet for selve plantene og de råvarene de gir. Da jeg valgte navnet Hyllest var det også en glede og kjærlighet for alle gavene naturen gir oss helt ubetinget. Det er en stor rikdom, hvor jo mer jeg tar, desto mer forstår jeg hvor viktig det er at vi lytter, avslutter Mie.
