I det åpne, værbitte landskapet blant piskende bølger og sterk vind, ligger det øyboerne kaller for landsbyen i havet. Øya er landets vestligste kommune med litt over 500 innbyggere. Stående på norsk jord har vi aldri vært nærmere Skottland, whiskyens moderland.
I flere generasjoner har kystfolket på Fedje levd av fiske, fiskeforedling og hermetikkproduksjon, næringer som med årene har sakket akterut. Nå fyres det hardt i kobberkjeler i et gammelt fiskefryseri, og lukten av fisk er byttet ut med flasker og fat med sprit.
Ingen av gründerne hadde tidligere erfaring med å lage brennevin. Sjefsdestillatøren bor i en campingvogn inne i et lagerhus, og i dette destilleriet er det kun kvinner som har fått lov til å investere. Feddie Ocean Distillery er i dag eid av 121 kvinnelige investorer.
Norsk brennevinsproduksjon har de siste årene hatt enorm vekst. I 2005 fikk man lov til å destillere og brenne privat, etter omtrent 80 år med statlig monopol. Frem til da var det kun Vinmonopolet som fikk lov til å produsere og destillere brennevin i Norge. På relativt kort tid etter frislippet har norske brennevinsprodusenter rukket å gjøre det svært bra, og flere viser nå muskler mot større internasjonale produsenter.
I dette destilleriet er det kun kvinner som har fått lov til å investere.
Vi møter Therese «Tessa» Storebø Østervold mens hun er ute i skogen og plukker granskudd. Det er lite som minner om London, asfaltjungelen ginen først ble kjent i.
— Mottakelsen har vært helt fantastisk. Det er nesten et mirakel, for det er mange gudfryktige avholdsfolk her ute, ler hun.
Hun er destillatør, markedsfører og «potet» hos Feddie, og har lang fartstid som konkurransebartender og bargründer. Det er hun som har laget «Nine Sisters», som tidligere i år vant den høythengende gullmedaljen for beste gin i London Spirits Competition.
— Jeg var en forferdelig dyktig bartender, ler Østervold.
— Jeg har vært med i store internasjonale konkurranser der jeg utmerket meg. I tillegg har jeg både drevet, startet og åpnet barer med venner. Så i min bransje opparbeidet jeg meg et godt navn og rykte, sier hun.
— Det var en gammel arbeidsgiver som hadde gjort business med Anne Koppang, gründeren vår, som anbefalte meg til henne. Han kom til meg og spurte om jeg kunne vært interessert i å lage mitt eget brennevin og få det ut på markedet. Han sa «Du trenger ikke å svare meg nå, du kan gi meg beskjed om et par uker.» Men jeg klarer ikke å lyve, for svaret var synlig i hele ansiktet mitt. Jeg sa «ja» med en gang.
Det å være sosialt bærekraftig for samfunnet vi er en del av er veldig viktig. Det er ikke bare destilleri vi holder på med.
FEDDIE ER I DAG det eneste destilleriet i Norge som tilbyr økologisk gin. På massive eikefat står whiskyen, laget med økologisk malt, til lagring. Den er først klar om noen år.
De mener at rene råvarer gir bedre smak. I tillegg sanker de spiselige vekster fra naturen som er med å gi «smaken av Fedje». Når verdivalg og bærekraft kom på agendaen, var innehaverne aldri i tvil om at det var økologisk produksjon de ville satse på.
— Det kommer nok til å bli mer og mer vanlig i fremtiden. Nå skal ikke jeg si at alkohol er sunt, men økologisk drift er mye mildere mot planeten. Det har vært en utfordring med malten vår, fordi ikke-økologisk malt gir mer sukker, som igjen betyr at du får mer alkohol. Men den økologiske malten gir mye bedre smak. Det blir litt dyrere, men det blir et mye bedre produkt. Kvalitet over kvantitet, forklarer Østervold.
Ordfører Stian Herøy (H) sier destilleriet har brakt optimisme til øya.
— Da jeg vokste opp hadde vi 800-900 mennesker som bodde her ute, og på det meste hadde vi cirka 150 industriarbeidsplasser. Men mellom 1970-1990-tallet forsvant de store industriene, og i dag er alt borte. Det er klart at Feddie er et positivt tilskudd. Det hotellet de snakker om vil kunne løfte prosjektet deres enda mer, sier han.
Nå skal ikke jeg si at alkohol er sunt, men økologisk drift er mye mildere mot planeten.
På spørsmålet om det er noen som er imot de store planene for øya kommer ikke ordføreren på noen.
— Om det er noen som er imot disse planene, så hører vi ikke så mye fra dem, sier Herøy.
For Feddie vil ikke bare lage brennevin. De vil også at folk skal bo på øya — om så bare i noen netter. Sammen med den bergensbaserte kanadiske arkitekten Todd Saunders har de også planer om å bygge et luksushotell. Saunders gjorde et lignende prosjekt på Fogo Island i 2011, en liten øy utenfor Newfoundland som også slet med nedlagte arbeidsplasser og fraflytting. Ikke ulikt historien om Fedje.
I dag er Fogo Island Inn en arkitektonisk turistattraksjon i seg selv, og har vært med å blåse liv i det gamle fiskersamfunnet igjen.
— Lokalbefolkningen har ønsket oss velkommen med åpne armer. Det som må til for at samfunnet ikke skal dø her ute er arbeidsplasser, mener Østervold.
Det er liten tvil om at planene til Feddie vil skape store endringer på øya, ifølge prosjektleder Siri Fahlvik Pettersen. Hun er fastboende på Fedje og kjenner lokalsamfunnet godt.
— Vi hadde et folkemøte for noen uker siden. Vi samlet hundre mennesker for å informere om hotellplanene, flere hadde vi ikke plass til på grunn av koronarestriksjonene, forteller hun. — Før Todd Saunders og Anne Koppang var ferdig med å fortelle om planene begynte én å klappe. Så klappet alle.
Hun mener innbyggerne for lengst er klar over at det må skje noe radikalt for å snu den negative folketallsutviklingen.
— Fedje har for få unge i forhold eldre. De unge reiser ut og kommer ikke tilbake fordi vi mangler arbeidsplasser. Antall barn på alle klassetrinn synker år for år. Planene til selskapet er mye mer enn et hotell. Våre ambisjoner er destinasjonsutvikling, og vi er på vei til å bygge opp en hjørnesteinsbedrift med utgangspunkt i destilleriet og whiskyproduksjonen.
Det skal være et landemerke som er åpent for alle.
Fahlvik Pettersen sier de er i gang med å kjøpe opp eiendom, og at destilleriet alt har vokst seg ut av det gamle fiskefryseriet ved havna. Selskapet har mye areal på Fedje Mekaniske, så å flytte destilleriet dit og samlokalisere det med lagerhuset gjør at de får toppmoderne utstyr og boltreplass på minst 2500 kvadratmeter.
— Her skal det være pulserende liv innen 6-10 år. Vi har kjøpt opp eiendommer rundt, og ser for oss at vi kan ha sjømatrestaurant, vi har dypvannskai, vi kan ha eventer og badstubåt. Kanskje til og med en knekkebrød- eller sjokoladefabrikk.
TIL Å VÆRE et lite sted har øya mange i avholdsbevegelsen. Men Fahlvik Pettersen sier destilleriet ikke har skapt konflikt.
— Vi opplever ingen konflikt mellom oss og de som er avholds. Min opplevelse er at etableringen av destilleriet blir sett positivt på av alle samfunnslag på øya. Folk er entusiastiske, og mer opptatt av å skape arbeidsplasser og aktivitet, enn at vi produserer brennevin, sier Fahlvik Pettersen.
Tilbake på 1960-tallet lå havna på Fedje med fiskebåter rundt halve øya. Det var liv og røre; sildefiske, fiskeslo, hval og makrellstørje. I dag er situasjonen helt annerledes. Det er nesten ingenting igjen av det. Men lokalbefolkningen ønsker seg ikke fred og ro, mener Fahlvik Pettersen.
— Her ønsker man aktivitet, at det skal være arbeidsplasser til barna som vokser opp her, og at noen kan komme tilbake igjen. Mest av alt ønsker de seg lys i husene.
Folk er entusiastiske, og mer opptatt av å skape arbeidsplasser og aktivitet, enn at vi produserer brennevin.
Hun er opptatt av at Feddie skal oppføre seg i takt med øya.
— Vi skal oppføre oss på en veldig respektfull måte. Hotellet skal ikke ligge der bare for de rike. Her skal folk kunne gå på taket sånn som på operaen. Det skal være et landemerke som er åpent for alle. Allemannsretten er noe både arkitekt Todd Saunders og selskapet vårt er opptatt av. Deler av hotelltomta skal være tilgjengelig for alle og feiingene skal kunne ta med seg familien og være stolt over det vi har fått til her, forklarer hun.
På spørsmålet om det er Feddie som skal redde øya er destillatør Therese Østervold ikke i tvil om hva de betyr for øya.
— Når du snakker om bærekraft så er dette bærekraftig på veldig mange nivåer. Det å være sosialt bærekraftig for samfunnet vi er en del av er veldig viktig. Det er ikke bare destilleri vi holder på med, påpeker Østervold.
Østervold er sikker på at de kan lykkes med både hotell og brennevinsproduksjon.
— Pandemien har fungert som en katalysator for enkelte trender. Dette med «bærekraft» og «lokalt» var trender før pandemien, men nå som vi ser konsekvensene av alle nedstengningene og at vi slipper å reise, har dette blitt enormt mye mer riktig.
Går alt etter planen står luksushotellet klart om 5-6 år. I 2023 rulles de første fatene med økologisk whisky ut.
— Folk har lyst til å dra på Norgesferie, og vi sitter på en av de vakreste juvelene i hele verden. Vi har troen på at et hotell her ute kan være bærekraftig, avslutter Østervold.
