Råvarer

Grønn kraft

Hva er urter? Grønne, lave planter, små busker? Det kommert an på hvem du spør; en kokk, en gartner eller en som bruker plantene som medisin.
Urter

Mange urter e godt forankret i både kosmetikk og den medisinske verden, men her er vi er mest opptatt av hva de kan tilføre av smak og næring. Dessuten håper vi ved å ha fokus på urter å bidra til at vi blir mer oppmerksomme på hva som er spiselig i naturen. Planter de aller fleste av oss går rett forbi. Disse ville urtene er de flerårige plantene, en del av vår flora som med en ukuelig livskraft dukker opp år etter år. Kultiverte urter, de du får i potter og poser i butikkene eller dyrker selv, kan være både flerårige og ettårige. Det skal ikke store kassen, potten eller hageflekken til for å bli urtedyrker. Liker du å se det spire og gro er urtenes magiske verden et sted å begynne.

HISTORIEN OM urtedyrking strekker seg årtusener tilbake, via klostertidas munker og nonner, middelalderens kloke koner og vikingenes hager frem til vår tid. Alle de gamle kulturene vi kjenner hadde opptegnelser om dyrking og bruk av urter. Vi vet at hagene i vikingtiden inneholdt kvann, humle, ymse typer løk og andre legende urter. I tillegg kunne de den gang som nå finne utallige spiselige urter i naturen. De var antagelig flinkere til å benytte seg av dem enn vi er, og mer avhengige av dem. Lenge var bruk av urter nesten glemt i Norge, og dyrking av urter var en sjelden hobby. Men så begynte ting å skje, noen så at å dyrke urter kunne bli en næring med en levelig inntekt på et relativt lite areal.

URTEDYRKING for salg foregår i dag hovedsakelig i tre versjoner; potter i veksthus for salg som ferskvare, de pottene du finner i dagligvarebutikkene, produksjon av planter til utplanting i hager eller hos yrkesdyrkere, og dyrking på friland for tørking og annen videreforedling. I tillegg finnes det mange visningshager i større og mindre parkanlegg. Mange andelslandbruk satser også på å ha en urtehage. Den tar liten plass og gir krydder til andre ting andelsgården fremskaffer.

Urter som blomstrer tidlig om våren er viktige som startmat for humler, bier og andre pollinerende insekter.

Å dyrke urter er ganske lett. Du kan dyrke dem i en blomsterkasse eller en krukke på trappen eller balkongen, i en pallekarm eller et bed i hagen. Eller du kan gjøre som jeg gjør; planter forskjellige urter litt her og der i hele hagen ut fra hvor de ulike plantene liker seg og hvor jeg vil ha dem. Urter jeg bruker ofte i maten planter jeg kortest mulig vei fra kjøkkenet. Urter av leppeblomstfamilien, som timian, isop, sar, salvie, oregano og sitronmelisse kommer år etter år. De får stå i enden av bedene for å ta vare på sopprota i kjøkkenhagen. Sopprot, Mykorrhiza, er en symbiotisk forbindelse mellom sopp og planterøtter. Soppen ligger nærmest som en strømpe rundt de aller fineste planterøttene og mangedobler området røttene kan suge opp næring fra. Planten forsyner soppen med energi fra fotosyntesen, og soppen hjelper plantene med forsyning av mineraler, vann og annen næring.

Vakre urter som kanskje også gir god duft når man kommer borti dem, er fine å plante i bed eller krukker du ofte går forbi, eller ved en solrik sitteplass i hagen. For eksempel lavendel, oregano, muskatellsalvie og mynter av ulike slag er fine til dette.

Urter som blomstrer tidlig om våren er viktige som startmat for humler, bier og andre pollinerende insekter. Myske, spansk kjørvel og ramsløk er blant de tidligste. (Men den virkelig gode startpakken for humler og bier må vårblomstrende løkblomster og busker som forsythia og pil ta seg av.)

URTER MED sterk duft, som peppermynte, kan du dyrke sammen med roser. De hjelper å holde bladlus unna. Men husk at alle arter av mynteslekten sprer seg raskt, så det er best med klart avgrenset plass, ellers kan du fort ha dem i hele hagen. Høst myntene fortløpende og dytt det ned i et glass med lokk og putt i fryseren. Fyll på etter hvert, og du kan glede deg over herlig peppermyntete hele vinteren igjennom.

Urter som blir høye og kraftige, som for eksempel løpstikke, mesterrot, alantrot og kvann kan få stå et sted der de skjermer andre planter for vind, kanskje skjermer de også sitteplassen din litt for innsyn hvis det er det du trenger.

Urter som kryper utover og tåler tråkk kan plantes på kanten av en mur eller mellom heller i en hellegang eller på en sitteplass. Kryptimian finnes i mange varianter.

Når det er bladene som skal brukes bør urtene høstes rett før de blomstrer. 

Urter du tenker å tørke er det lurt å plante med jorddekke. Du kan bruke våte aviser med gressklipp oppå, jordbærplast eller maisduk som mange hagesentre selger. Poenget er å unngå jordsprut på bladene. Mye duft og smak går tapt hvis du må skylle urtene før tørking eller frysing.

Når det er bladene som skal brukes bør urtene høstes rett før de blomstrer. Da er de sterkest og best på smak. Tørk dem på et luftig sted uten direkte sol så bevarer de duft og smak best. Når urtene er så tørre at stilkene knekker lett, kan du dra av bladene og oppbevare dem tørt og mørkt, gjerne i papirposer med en tett lukket plastpose utenpå. De holder seg rimelig bra i flere år. Men ikke spar på dem! Sørg for å ha en del tørkede urter lett tilgjengelig og bruk dem sjenerøst i hverdagsmaten.

HVOR MYE bidrar urter til helsa? Når vi snakker om maturter, altså ikke urter til medisinsk bruk, vet vi for eksempel at urter kan bidra med antioksidanter i maten og at urter med mye bitterstoffer kan stimulere til god fordøyelse og dermed gi bedre næringsopptak. Enkelte urter brukes både som smaksstoff og for å dempe gassdannelse, slik som sar, en urt som anbefales å bruke sammen med bønner. Den kalles både fattigmannspepper og bønneurt. Urter kan også øke opplevelsen av søt eller salt smak i mat og drikke og dermed redusere behovet for å tilsette salt og sukker. De kan også fungere antimikrobielt, bidra til at maten holder seg bedre. Urter i hagen, i åker eller eng gir ikke minst et økt biologisk mangfold. Urter kan, som nevnt over, stimulere sopprot og de kan forvirre eller avskrekke skadegjørere. For bøndene kan urter gi bedre fôropptak hos beitedyr. Det er dokumentert at lam som går på beite der det er sådd inn sikori, en flerårig urt som kan bli opptil en meter høy med vakre blå blomster, vokser bedre enn lam som ikke får tilgang til denne urten.

DE FÆRRESTE urter liker for mye vann. Enkelte kan være direkte sære, som basilikum, som bare liker å få vann på skålen, og helst bare om morgenen. Andre tåler litt mer, men svært få urter liker å stå med ”tærne” i vann. Det kan være fort gjort å drukne de som står i potter eller krukker. Legger du et lag med sand i bunnen av potten før du fyller i jord og planter urtene går det bedre. Litt avispapir over hullet i pottebunnen hindrer sanden i å renne ut. På samme måte kan du legge et lag sand nedi potteskjulere, vanne og sette urtepotten oppi. Etter få dager vil du se at planten har sendt fine, hvite røtter ned i sanden. Det beste med urter er at de gir mye igjen for ganske liten innsats. Du kan begynne med noen få, gjøre deg kjent med dem, og så legge til flere etter hvert. Du vil snart oppdage at urteverdenen er stor og består av et mylder av ulike planter – det er stadig noe nytt å lære. På bildene ser dere noen gode, gamle urter som kommer igjen år etter år og som er til stor glede om du planter dem på rett plass i hagen.

Myske trives godt i skygge og kan gi fint bunndekke der lite annet vil gro. Finnes i gamle hager. Myske ble samlet inn og tørket på grunn av sin kraftige og behagelige lukt. Tørket ble den lagt i klesskapene for å holde møll borte, og for å gi tøyet en sommerlig duft. De overjordiske delene av planten brukes mest i urtemedisin, og den er brukt til å smaksette hvitvin til ”maitrank” i Tyskland.

Bjørnerot er innført som pryd- og medisinplante og kom trolig til landet med munker på 1200-tallet. Den kommer tidlig, og regnes nå mest som pyntegrønt. Enkelte steder har den spredt seg fra hager og naturalisert seg, særlig på Vestlandet. Friske, nylukkete blad gir god, karriaktig smak til salater, omeletter og fiskeretter. Røttene kan brukes som grønnsak.

Kvann er blant de eldste brukte urtene i Norden. Fjellkvann finner du i fjellet, og den er vanlig i hele landet. Strandkvann vokser på steinete steder langs nesten hele kysten. Unge blad kan brukes til te, smaken minner om kinesisk te. Stengler og bladskaft av fjellkvann er spiselige. De er svært næringsrike og kan spises på samme måte som stilkselleri. Den kommer tidlig om våren og har vært brukt som både krydder og grønnsak. Både skudd, blader og frø kan brukes. .

Isop kom til Norge med munkene og er en eldgammel kulturplante. Den er aromatisk, litt bitter, og kan brukes i små mengder i matlagingen. Den tar bort den ”fete smaken” på fett kjøtt og fet fisk og er nyttig for fordøyelsen av fet mat generelt. Gni fete kjøttstykker med denne før steking. Det er påvist at sopp som produserer penicillin vokser på isopens blader.

Løkurt ser vi mye av på vår vei og vet kanskje ikke engang at den er nyttig. Den kan høstes tidlig, noen steder allerede i april. Unge blad bør brukes, de har en mild hvitløk- og sennepsmak, kan finhakkes og brukes til å smaksette salater, smørbrød med kjøttpålegg eller ost, og supper. Urten varmer magen og styrker fordøyelsessystemet. I England brukes løkurt og mynteblad til lam.

Mange ville urter er planter og mat i sin reneste form. Sammenlikner vi for eksempel løvetann med spinat, som vi kaller supermat, inneholder løvetannbladene tre ganger så mye kalsium, tre ganger så mye vitamin A, fem ganger så mye vitamin K og E og åtte ganger mer antioksidanter. Det finnes mange med stor kunnskap om urter, men ingen har vært så flink til å gjøre informasjonen tilgjengelig som Rolv Hjelmstad. For mer informasjon om urter henviser vi derfor til hans side rolv.no Ved å google urtenavnene kommer du også til en del forskning; som hos nibio.no
Gode tips: De unge, friske skuddene er best, derfor bør du høste i flere omganger hele sesongen. Høst i tørt vær og etter at nattedugg er tørket opp, enten du skal fryse eller tørke urtene. Urtene må være rene og fri for jordsprut og søl på bladene. Jorddekke er det beste hjelpemiddelet. Høst midt på dagen, helst når det er sol. Da er innholdet av eteriske oljer på det høyeste, og du får maksimalt med smak ut av dem. Plukk ikke mer enn det du kan tørke, fryse eller bruke. Alle urter bør tørkes eller fryses senest en time etter høsting. Visner de er kvaliteten redusert betraktelig. Høst ikke flerårige urter for sent på året. Ved siste høsting må du etterlate en god del stengel og blad for at planten skal ha tilstrekkelig å forsyne roten med for vinteren.

Flere artikler