Kanskje har han dukket opp i Instagram-strømmen din i det siste? En blid vestlending omkranset av ferske grønnsaker og høner. På kort tid har Dennis Asbjørnsen seilt opp til å bli en av landets største, grønne påvirkere. Eller greenfluencer, som han selv kaller seg.
Fra kjøkkenhagen i Stavanger sprer han dyrketips til både ferske balkongbønder og de som har noen mål med boltreplass. Nylig ga han ut boken Spiselig hage, som gikk rett inn på bestselgerlista. Målet er å inspirere så mange som mulig til å dyrke selv.
‒ Jeg har alltid likt å høste ting, og overtalte faren min til å dyrke tomater og agurker da jeg var liten, forteller Dennis over telefon til Ren Mat.
Spol frem noen år, og Dennis lar seg imponere av en kollegas grønnsakshage. Han spurte om å få låne en pallekarm, men hadde snart tatt over hele hagen. Dette var lidenskap!
Allerede samme sesong fant han drømmehuset for salg i Hundevåg rett utenfor Stavanger sentrum.
‒ Jeg tenkte at nå er det blanke ark, og alt gikk fort og spontant. Det var bare å gå i gang. Jeg ønsket meg en spiselig hage, og allerede dagen etter var pallekarmene på plass.
Kollegaen hjalp ham med å sette opp budsjett.
‒ Hun hadde en visjon om å bruke tilnærmet null kroner på hagen, og den ideen adopterte jeg. Som fersk huseier ville jeg gjøre det rimelig. Pallekarmene fikk jeg gratis fra en bedrift i nærheten. Jord trengte jeg ikke å kjøpe. Jeg skulle bygge hagestue, og måtte grave ut uansett. Jeg måtte jobbe litt med jorda. For å tilføre næring brukte jeg gressklipp, blader fra trærne, kompost, tang og tare. Det bidrar til å gjøre jorda nitrogenrik, så det liker grønnsakene godt, forteller Dennis.
Det er viktig for meg at hagen skal være enkel å drive, og dette er enkelt, billig og bærekraftig!
DET ENESTE han måtte investere i var frø.
‒ Jeg hadde noen grønnkålfrø, men en del frø må en kjøpe, da de er vanskelige å ta fra egen avling. Solhatt.no har gode og rimelige økologiske frø, tipser Dennis.
‒ Men jeg vil også anbefale frøbibliotek! Det har blitt etablert i flere byer og tettsteder de siste årene, ofte i regi av et lokalt hagelag. Der kan du levere inn frø fra egen hage, og i retur hente andre frø du trenger, helt gratis. Men det er viktig å gi, og ikke bare ta, påpeker han.
‒ Hvorfor er det viktig for deg å dyrke økologisk?
‒ Vi skal jo spise det vi dyrker! Og når du bruker økologiske metoder, så vet du at du ikke spiser sprøytemidler. Giften går jo inn i maten, og penger koster det også. Det har bare negative sider. Ikke er det bra for humler og bier, og ugrasmidlene går ned i jorden og blir der i mange år.
‒ Hvilke tiltak gjør du for å holde skadedyr og ugress i sjakk?
‒ Jeg bruker manuell håndplukking eller vannslange, og spyler med rent vann for å få bort lus. Jeg tror ikke jeg bruker så mye ekstra tid på det heller. Det som er så fantastisk ved å dyrke økologisk er at det gjør ting enklere. Jeg trenger ikke dra på hagesenter for å kjøpe sprøytemidlene, og ved å fysisk fjerne skadedyr selv, kvitter jeg meg med problemene naturlig og raskt. Det er viktig for meg at hagen skal være enkel å drive, og dette er enkelt, billig og bærekraftig!
For å tilføre næring brukte jeg gressklipp, blader fra trærne, kompost, tang og tare.
REN MAT har blitt en prinsippsak for Dennis.
‒ Hvis en vil dyrke økologisk er mitt tips å ta et standpunkt fra starten av og fokusere på det i hverdagen. Skal jeg dyrke økologisk, så fraviker jeg ikke fra det. Det har blitt en naturlig del av dyrkingen min; gjøre det rent og være en motsetning til det jeg finner i butikken, som jeg ikke vet innholdet i.
Det er kanskje ikke så overraskende at en ikke finner så mange eksotiske frukter og langreist mat på kjøkkenet til Dennis.
‒ Jeg spiser det jeg har i hagen i sesong. Nå spiser jeg mye spinat og grønnkål. Det er nesten uendelige mengder! Om en måned spiser jeg masse brokkoli og blomkål, i august og september masse frukt, bær og poteter. Det er så greit å bare gå ut og kunne plukke det jeg trenger. Jeg lider ingen nød av det, det er bare utrolig godt!
I vinterhalvåret går det i konserverte godsaker.
Når du bruker økologiske metoder, så vet du at du ikke spiser sprøytemidler.
‒ Jeg sylter for eksempel rødbeter og gresskar. Syltet gresskar er veldig godt, jeg har i litt ingefær og det er nydelig! Jeg tørker urter i dehydrator og oppbevarer på glass eller i pose, lager pesto av basilikum og ramsløk, og legger i porsjonsbokser i fryseren som jeg tar opp når jeg trenger. Ingenting er bedre enn å stå i januar og bruke egen pesto i pastaen!
‒ Kan du dele et par favorittretter du har komponert fra hagen din?
‒ Jeg er glad i søtsaker, så det må bli rabarbrakompott! I fjor hadde jeg fem planter, nå har jeg ti nye. Til kompotten har jeg vaniljesaus eller -is. Grønnkål, som jeg har så mye av, spiser jeg rå eller har i salater. Det er sunt og lettvint. En annen favoritt er jordskokksuppe. Jeg bruker dyrkesett med sopp, og da har jeg høsteklar sopp på en uke. Rosa østerssopp er en utmerket kjøtterstatning i suppa. Ellers er jeg glad i blomkål- og brokkoligrateng, som jeg ovnsbaker med ost, og smaker til med chili, salt og pepper.
Her er Dennis sine beste dyrketips og her er hans oppskrift på blomkål- og brokkoligrateng!
