I NESTEN FEMTI ÅR har Shiva vært engasjert i kampen for bønders rettigheter, miljøvern og biomangfold. Hun var del av Brundtlandkommisjonen på 1990-tallet, og ble utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 2011. Shiva har arbeidet mot avskoging i Himalaya, bidratt til å stenge forurensende gruver, jobbet aktivt mot bruk av sprøytemidler, bidratt til den globale kampen for mer økologisk jordbruk, vært talskvinne for økofeminisme, og tatt opp kampen mot mektige mat- og frøselskaper. Hva er det som driver en person til å vie hele livet sitt til idealistiske saker?
– Alt mitt arbeid og mine handlinger har vært motivert av et ønske om å forstå hvordan naturen fungerer. Min lidenskap for liv og kunnskapen om hvordan levende systemer samarbeider er det som driver meg. Jeg har nulltoleranse for usannheter og uærlighet, forteller Shiva i et videointervju med Ren Mat.
I 1991 GRUNNLA HUN organisasjonen Navdanya, som betyr «ni frø», blant annet for å ha et sted å lære barn og voksne om biomangfold (se faktaboks) og økologi. Hun mener det er viktig å undervise barn og unge i miljøvern, bærekraftig jordbruk og biomangfold, og har undervist både i India og andre steder i verden.
– Jeg ble trist da jeg innså at de områdene vi dyrker maten vår, den jorda som skal gi oss næring, har blitt forgiftet og tappet for sitt naturlige mangfold. Vi har fjernet så mye av den rike variasjonen som en gang eksisterte. Barn i dag vet ikke hvordan det pleide å være eller hvordan det kan være. Derfor er det avgjørende å etablere steder og miljøer hvor vi kan lære om biomangfold. Dette er grunnen til at skolehager spiller en så viktig rolle i barns utdanning, sier Shiva og fremhever tre sentrale punkter i undervisning rettet mot barn:
– Skolehagen er en bro til fremtiden og den absolutt viktigste arenaen der barn lærer om mat og matproduksjon. Skolehagen er der vi dyrker fremtiden. Deretter følger matlaging og det å smake på ulike matvarer. Så kommer overføring av tradisjonell- og nyere kunnskap – kunnskap som handler om forståelse av jordbiologi, samspillet med tarmbakteriene i kroppen, og betydningen av biomangfoldet. Dette må presenteres som historiefortellinger barna kan forstå.
Skolehagen er en bro til fremtiden.
I LØPET AV 1900-TALLET og frem til i dag har vi mistet mye av biomangfoldet vårt, svært mange arter, sorter og raser har gått tapt. Forskere har pekt på industrielt jordbruk som en av hovedårsakene til en stor del av utryddelsen. Shiva har engasjert seg i hvordan fremveksten av industrielt jordbruk og monokultur har skjedd parallelt med utryddelsen av biomangfold og mener at det er livsviktig for planeten vår at vi dyrker og spiser både økologisk og biomangfoldig.
– Du har sagt at å spise mat uten giftstoffer er en plikt vi har for å bevare jorden, hva mener du med det?
– Økologisk jordbruk er den eneste måten å redde planeten på. Kjemisk jordbruk og monokultur går hånd i hånd – det fører til ødeleggelse av biomangfoldet. Dersom vi fortsetter på samme måte som nå ender vi opp med en død planet, en planet uten liv, uten mat, uten en fremtid. Økologisk jordbruk innebærer at vi ikke dreper jordorganismene, men snarere gir dem næring. Biomangfoldig jordbruk baserer seg på kjærlighet til landet og jorden, og på en forståelse for at levende systemer jobber sammen. Som bonde kan du bli en del av dette levende systemet. Det fremmer ikke-vold og samarbeid med jorda, i stedet for å konkurrere mot den. For Shiva er bevaring av biomangfoldet essensielt for å opprettholde sunne økosystemer og menneskeheten som helhet.
– Å spise biomangfoldig og økologisk er den eneste måten å beskytte og gjenopprette biomangfoldet på. Når vi tar vare på biomangfoldet, regenererer vi de komplekse sammenhengene i naturen. Dette forbedrer livskvaliteten, fremmer helsen, og øker næringen i maten. Det gir en større mening til alt. Vi kan mette verdens befolkning ved å øke biomangfoldet, og kvitte oss med kjemikalier. Tanken om at vi bare kan mette verden ved å øke bruken av sprøytemidler stemmer ikke.
Biologisk piratvirksomhet truer miljøet, men også den tradisjonelle kunnskapen til urbefolkninger og lokalsamfunn.
SHIVA HAR GITT UT en rekke bøker om miljøvern, bærekraftig jordbruk, globalisering og urfolks rettigheter. Allerede i1 997 skrev hun boken Biopiracy: The Plunder of Nature and Knowledge. Den handler om hvordan store selskaper kommersielt og urettferdig utnytter både biomangfoldet mangfoldet og tradisjonell kunnskap ved å ta biologisk materiale fra et land, uten verken samtykke eller økonomisk kompensasjon. Dette har blitt gjort i stor grad gjennom patentering av frø fra blant annet medisinske planter og matplanter. Planter brukt av ulike samfunn gjennom generasjoner blir patentert og brukt til kommersielle formål. Shiva mener biologisk piratvirksomhet truer miljøet, men også den tradisjonelle kunnskapen til urbefolkninger og lokalsamfunn.
– Biologisk piratvirksomhet handler om å stjele det naturen har skapt og påstå at det er din egen oppfinnelse. Arter og sorter som urfolk og lokalbefolkning har utviklet gjennom hundrevis av år. Shiva har kjempet en rekke saker knyttet til private selskapers patent på biologisk materiale. Den første saken om patentering hun bisto handlet om et amerikansk selskaps forsøk på å ta patent på treet Neem, et høyt verdsatt tre i India. India, med Shiva i spissen, vant saken etter en elleve år lang kamp. Deretter fulgte saker om forsøk på å patentere basmatiris og ulike indiske urkornsorter av hvete. Felles for sakene har vært spørsmål knyttet til hvordan private selskaper kan ta patent på plantemateriale knyttet til et lands kultur og tradisjoner. Til tross for at biologisk piratvirksomhet fremdeles pågår i stor skala, har hennes kamp for å endre systemet ført til økt bevissthet knyttet til spørsmål om privat patentering og strengere regulering av internasjonale lover for å styrke vern av tradisjonell kunnskap og biologisk mangfold.
Du kan finne resten av artikkelen i vårutgaven! Der kan du blant annet lese om:
- Hvilke selskaper Vandana Shiva kaller «giftkarteller»
- Hvorfor det er så viktig å sanke og bytte frø
- Hva som er det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre fremtiden til barna våre
