I NESTEN FEMTI ÅR har Shiva vært engasjert i kampen for bønders rettigheter, miljøvern og biomangfold. Hun var del av Brundtlandkommisjonen på 1990-tallet, og ble utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 2011. Shiva har arbeidet mot avskoging i Himalaya, bidratt til å stenge forurensende gruver, jobbet aktivt mot bruk av sprøytemidler, bidratt til den globale kampen for mer økologisk jordbruk, vært talskvinne for økofeminisme, og tatt opp kampen mot mektige mat- og frøselskaper. Hva er det som driver en person til å vie hele livet sitt til idealistiske saker?
– Alt mitt arbeid og mine handlinger har vært motivert av et ønske om å forstå hvordan naturen fungerer. Min lidenskap for liv og kunnskapen om hvordan levende systemer samarbeider er det som driver meg. Jeg har nulltoleranse for usannheter og uærlighet, forteller Shiva i et videointervju med Ren Mat.
I 1991 GRUNNLA HUN organisasjonen Navdanya, som betyr «ni frø», blant annet for å ha et sted å lære barn og voksne om biomangfold (se faktaboks) og økologi. Hun mener det er viktig å undervise barn og unge i miljøvern, bærekraftig jordbruk og biomangfold, og har undervist både i India og andre steder i verden.
– Jeg ble trist da jeg innså at de områdene vi dyrker maten vår, den jorda som skal gi oss næring, har blitt forgiftet og tappet for sitt naturlige mangfold. Vi har fjernet så mye av den rike variasjonen som en gang eksisterte. Barn i dag vet ikke hvordan det pleide å være eller hvordan det kan være. Derfor er det avgjørende å etablere steder og miljøer hvor vi kan lære om biomangfold. Dette er grunnen til at skolehager spiller en så viktig rolle i barns utdanning, sier Shiva og fremhever tre sentrale punkter i undervisning rettet mot barn:
– Skolehagen er en bro til fremtiden og den absolutt viktigste arenaen der barn lærer om mat og matproduksjon. Skolehagen er der vi dyrker fremtiden. Deretter følger matlaging og det å smake på ulike matvarer. Så kommer overføring av tradisjonell- og nyere kunnskap – kunnskap som handler om forståelse av jordbiologi, samspillet med tarmbakteriene i kroppen, og betydningen av biomangfoldet. Dette må presenteres som historiefortellinger barna kan forstå.
Skolehagen er en bro til fremtiden.
I LØPET AV 1900-TALLET og frem til i dag har vi mistet mye av biomangfoldet vårt, svært mange arter, sorter og raser har gått tapt. Forskere har pekt på industrielt jordbruk som en av hovedårsakene til en stor del av utryddelsen. Shiva har engasjert seg i hvordan fremveksten av industrielt jordbruk og monokultur har skjedd parallelt med utryddelsen av biomangfold og mener at det er livsviktig for planeten vår at vi dyrker og spiser både økologisk og biomangfoldig.
– Du har sagt at å spise mat uten giftstoffer er en plikt vi har for å bevare jorden, hva mener du med det?
– Økologisk jordbruk er den eneste måten å redde planeten på. Kjemisk jordbruk og monokultur går hånd i hånd – det fører til ødeleggelse av biomangfoldet. Dersom vi fortsetter på samme måte som nå ender vi opp med en død planet, en planet uten liv, uten mat, uten en fremtid. Økologisk jordbruk innebærer at vi ikke dreper jordorganismene, men snarere gir dem næring. Biomangfoldig jordbruk baserer seg på kjærlighet til landet og jorden, og på en forståelse for at levende systemer jobber sammen. Som bonde kan du bli en del av dette levende systemet. Det fremmer ikke-vold og samarbeid med jorda, i stedet for å konkurrere mot den. For Shiva er bevaring av biomangfoldet essensielt for å opprettholde sunne økosystemer og menneskeheten som helhet.
– Å spise biomangfoldig og økologisk er den eneste måten å beskytte og gjenopprette biomangfoldet på. Når vi tar vare på biomangfoldet, regenererer vi de komplekse sammenhengene i naturen. Dette forbedrer livskvaliteten, fremmer helsen, og øker næringen i maten. Det gir en større mening til alt. Vi kan mette verdens befolkning ved å øke biomangfoldet, og kvitte oss med kjemikalier. Tanken om at vi bare kan mette verden ved å øke bruken av sprøytemidler stemmer ikke.
Biologisk piratvirksomhet truer miljøet, men også den tradisjonelle kunnskapen til urbefolkninger og lokalsamfunn.
SHIVA HAR GITT UT en rekke bøker om miljøvern, bærekraftig jordbruk, globalisering og urfolks rettigheter. Allerede i1 997 skrev hun boken Biopiracy: The Plunder of Nature and Knowledge. Den handler om hvordan store selskaper kommersielt og urettferdig utnytter både biomangfoldet mangfoldet og tradisjonell kunnskap ved å ta biologisk materiale fra et land, uten verken samtykke eller økonomisk kompensasjon. Dette har blitt gjort i stor grad gjennom patentering av frø fra blant annet medisinske planter og matplanter. Planter brukt av ulike samfunn gjennom generasjoner blir patentert og brukt til kommersielle formål. Shiva mener biologisk piratvirksomhet truer miljøet, men også den tradisjonelle kunnskapen til urbefolkninger og lokalsamfunn.
– Biologisk piratvirksomhet handler om å stjele det naturen har skapt og påstå at det er din egen oppfinnelse. Arter og sorter som urfolk og lokalbefolkning har utviklet gjennom hundrevis av år. Shiva har kjempet en rekke saker knyttet til private selskapers patent på biologisk materiale. Den første saken om patentering hun bisto handlet om et amerikansk selskaps forsøk på å ta patent på treet Neem, et høyt verdsatt tre i India. India, med Shiva i spissen, vant saken etter en elleve år lang kamp. Deretter fulgte saker om forsøk på å patentere basmatiris og ulike indiske urkornsorter av hvete. Felles for sakene har vært spørsmål knyttet til hvordan private selskaper kan ta patent på plantemateriale knyttet til et lands kultur og tradisjoner. Til tross for at biologisk piratvirksomhet fremdeles pågår i stor skala, har hennes kamp for å endre systemet ført til økt bevissthet knyttet til spørsmål om privat patentering og strengere regulering av internasjonale lover for å styrke vern av tradisjonell kunnskap og biologisk mangfold.
BAYER/MONSTANTO er et av selskapene Shiva har vært stert kritisk til. Selskapet var ledende i utviklingen av genmodifiserte planter på 1990-tallet og var tidlig inne med å patentere frø i utviklingsland, blant annet bomullsfrø i India. Selskapet har fått mye kritikk både for å bidra til økt bruk av sprøytemidler og for sine bioteknologiske produkter. På 1980-tallet ble det innført en lov i USA som gikk ut på å styrke rettighetene til selskaper som utviklet og solgte patenterte frø, med mål om å begrense bønders rett til å sanke og lagre frø fra egen avling. Bayer/Monsanto er et av selskapene som har saksøkt bønder fordi de har sanket og tatt vare på frø. Shiva har vært involvert i flere juridiske prosesser og kamper mot Bayer/Monsanto og andre store selskaper knyttet til patenterte GMO-frø og sprøytemidler, og har uttalt at det har føltes som å gå opp mot en mafia. Hun kaller en håndfull selskaper for «giftkarteller» som ødelegger jorda, slipper ut drivhusgasser og bidrar til utryddelse av arter, pollinatorer og biomangfold.
– Å sanke og å bytte frø er vår absolutt viktigste oppgave og plikt. Det er det som sikrer liv og biomangfold på jorda. Og de ønsket å gjøre vår fremste plikt til en forbrytelse! Jeg var fast bestemt på å ikke la det skje, sier Shiva og legger til at enkeltselskapers ønske om å kriminalisere frøsankning gjorde henne til en rebell.
– I India laget vi en ny lov som gikk ut på at planter, dyr og frø ikke er menneskelige oppfinnelser. Men så kom Monsanto ulovlig inn i India. Regjeringen vår sov i timen, det endte med at jeg saksøkte både staten og Monsanto.
OVER HALVPARTEN AV alle verdens kommersielle såfrø eies i dag av en håndfull internasjonale selskaper. I flere tiår har disse selskapene arbeidet for å få monopol over verdens frøforsyning. I tillegg til å selge sine egenpatenterte frø, selger de også sprøytemidler og kunstgjødsel frøene er avhengige av. Ifølge Shiva tar store selskapers monopol på naturressurser livsgrunnlaget fra folk. Småbønders kamp for egne frø er den største kraften mot disse selskapenes monopol. Derfor har hennes arbeid med å få bønder til å ta vare på egne frø vært helt essensielt for det hun står for, og hun har investert mye tid i etableringen av frøbanker over hele India.
– Vi må ikke glemme at all mat opprinnelig kommer fra frø, og at uten frø ville det ikke være noe mat. Vi lever i en tid der unge mennesker tror at maten kommer fra butikkhyllene. Jeg har til og med hørt om barn som har drukket melk av lilla melkekartonger, og blitt veldig overrasket når de besøker en gård og ser at kyrne ikke er lilla. Butikkene bidrar til å skape en avstand mellom oss forbrukere, matproduksjon og frø.
– Du har sagt at det å sanke frø er en politisk handling, hva mener du med det?
– Hvis målet er å ta monopol på frø, vil det å bevare selv ett enkelt frø være en politisk handling. I vår tid med klimaendringer er det viktigere enn noen gang å ta vare på mangfoldet av frø for fremtiden.
GENMODIFISERTE AVLINGRER (GMO, se faktaboks) er en mislykket jordbruks-politikk, mener Shiva. Men selv om arven etter genmodifisert og insektresistent bomull i India er kompleks (den har blant annet drastisk økt bruken av sprøytemidler), er ikke alle enige med henne. Hennes standhaftige synspunkter har også skaffet henne mange kritikere og mektige fiender. Hun påstår at det har blitt gjort mange forsøk på å få henne til å trekke seg fra saker og true henne til taushet. Kritikerne har blant annet beskyldt henne for å overdrive farene ved genmodifisering. For Shivas del handler det om hvilke konsekvenser patenterte GMO-frø får for miljøet, biomangfoldet og lokalsamfunnet. Hun mener bøndene er de som tar kostnadene, mens de store selskapene kun er opptatt av makt og profitt. Hun er bekymret for at fremtidens matproduksjon i stadig større grad eies av en håndfull selskaper med veldig mye makt.
«Husk at du spiser tre mål-tider hver dag. Dine politiske valg må begynne der.»
– Kontrollerer du maten, kontrollerer du samfunnet, kontrollerer du frøene, kontrollerer du livet på jorda, sier Shiva, og påstår at det Bayer/Monsanto og selskaper som dem ønsker, er å nettopp ta kontroll over jorda, avskrive bønder og gjøre dem overflødige.
– Vi må fokusere på lokale matsystemer. Desto kortere avstand mellom bonde og forbruker, desto mindre er behovet for sprøytemidler. Et eple trenger ikke å holde seg ferskt i mange måneder fra det blir plukket på treet, til det fraktes over havet, til butikken og til slutt hjem til deg. Et lokalt matsystem gir også større fortjeneste til bonden. Når maten produseres lokalt, vil bøndene dyrke et mangfold av matvarer menneskene i lokalsamfunnet har behov for. Når maten blir produsert globalt, blir vi tvunget til å dyrke uniforme monokulturer med GMO-frø. Vi står overfor en krise hvor småbønder over hele verden blir presset ut av jordbruket hver dag. Vi sitter igjen med et jordbruk uten bønder, og mat uten gårder. Et økologisk matsystem er det eneste som vil sikre småbønders overlevelse.
NORGE ER I DAG et av de landene i verden med strengest regler for genmodifiserte organismer (GMO), men i disse tider ser Norge på muligheten for å åpne opp for genmodifiserte planter. Mange mener at dette er løsningen når vi skal mette 8 milliarder mennesker på jorda i årene som kommer. Shiva kjenner godt til problemstillingen og følger nøye med på det som skjer i Norge.
– Hva ser du på som løsninger for å takle fremtidens utfordringer med å mette jordas befolkning? Hvilke tanker gjør du deg når du hører argumenter for økt innføring av genmodifiserte organismer i jordbruket?
– Argumentet for at GMO er den eneste måten vi kan overleve som rase på er det samme argumentet som ble brukt ved innføringen av den grønne revolusjonen (se faktaboks). På den tiden kom man med utsagn om at kjemikalier var den eneste måten vi kan overleve på, at naturen ikke vet hvordan den skal fungere på egenhånd, og at bønder ikke vet hvordan de skal dyrke mat, sier Shiva. Hun viser til forslag fra flere selskaper og enkeltpersoner i bioteknologiindustrien som går ut på å endre ordet «genmodifiserte organismer» til mer positivt ladede eller nøytrale ord. Målet er at folks negative assosiasjoner til GMO vil endre seg om navnet knyttes til andre begreper, som vitenskap og teknologi, i større grad enn det som er tilfellet i dag.
– De ønsker å fortsette som før, med patentering og profitt, men går inn for å forvirre publikum. Det viktigste argumentet mot GMO er at teknologien ikke gjør den jobben den var ment å gjøre. Ugressmidler skulle kontrollere ugress, men ga oss mer resistent ugress. Tilsvarende med avlinger som skulle være motstandsdyktige mot skadedyr, de har gitt oss resistente skadedyr. Teknologien gjør ikke det den skal, i stedet ødelegger den det naturlige mangfoldet. Påstanden om at GMO metter verden er derfor feilaktig. Det er biomangfold som metter verden. Jo mer biomangfold som ødelegges, desto mindre mat får vi.
Det første Shiva mener vi må gjøre for å løse fremtidige matutfordringer er å bevege oss bort fra ikke-fornybare ressurser som fossilt brensel, slutte med kjemikalier og monokultur, og gå over til biomangfoldige og økologiske matsystemer.
– Når vi planter et frø som ikke er GMO-frø, er det ikke avhengig av tilførsel av ekstern energi. Det bruker sin egen energi. Det bidrar til regenerering av planeten vår. Desto større biomangfold vi har, desto mer intern energi er tilgjengelig, noe som reduserer behovet for tilføring av eksterne kjemikalier eller fossil energi.
VI ER INNE I DEN SJETTE masseutryd-delsen, et resultat av menneskers aktivitet og utbredelse. Dette foregår bevisst, vi har kunnskap om konsekvensene, men er allikevel i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Hvordan ser Shiva påfremtiden?
– I dag opplever vi en langt større bevissthet blant folk enn før. Bevegelsen knyttet til bevaring av biomangfold og miljøvern er mye større nå enn da jeg startet. Derfor har vi et ansvar – vi må rette energien og innflytelsen vår mot et system som respekterer naturen og menneskers rettigheter. Det viktigste vi gjør nå er å dyrke alternative metoder slik at de blir synlige for barna. La barna plante et frø og lære hvordan økosystemet er et selvregulerende, selvproduserende system. På den måten vil de forstå hvordan naturens komplekse systemer fungerer og innse at det finnes andre tilnærminger som ikke skader planeten og menneskene, bondens økonomi eller helsen til de som spiser maten. Hvis vi ikke dyrker alternative metoder, vil barna bare forestille seg fremtiden på én måte. Uten alternative perspektiver blir de automatisk del av ødeleggelsen, de har ikke evne til å tenke annerledes eller visualisere alternative muligheter.
Shiva er opptatt av at mangel på alternativer kan begrense barn og unges syn på tiden som kommer. Nettopp derfor er det så viktig å gi dem de verktøyene de trenger for å se for seg en annerledes og mer bærekraftig fremtid. Som en som står midt i stormen, og som har kjempet mot mektige maktstrukturer, er hun optimistisk for fremtiden?
– Jeg er ikke optimistisk på en mekanisk eller statisk måte. Jeg er aktivt engasjert i å utvikle håp og optimisme. Jeg kan ta de riktige valgene, men jeg kan ikke kontrollere resultatet. Og det aller viktigste valget er å holde håpet levende.
– Hvilke råd har du for den kommende generasjonen, og hva kan vi som vanlige forbrukere gjøre?
– Husk at du spiser tre måltider hver dag. Dine politiske valg må begynne der. Og til den neste generasjonen vil jeg si dette: Kroppene deres, hjernen deres, helsen deres – alt avhenger av maten du spiser. I stedet for å være redd for en mulig ødelagt fremtid, bør dere begynne å dyrke deres egen fremtid.
