Etter at Amazonas brant på sitt verste i høst, har både kjøttproduksjonen og kraftfôrbruken blitt satt i søkelyset her hjemme. Regnskogfondet ba dagligvarekjedene fjerne produkter som rammer regnskogen. Norsk økologisk mat er produsert uten soya fra Brasil. Velger vi økologiske egg, kjøtt, og meieriprodukter, støtter vi opp om en mer regnskogvennlig matproduksjon.
I Norge inneholder økologisk kraftfôr soya fra Kina og Kazakhstan. Det er fortsatt svært langreist, men er altså økologisk produsert og påvirker ikke tropisk regnskog. Imidlertid er det verdt å nevne at det er en rekke andre ingredienser i øko-kraftfôret, som korn og raps. Alt av fett, og de fleste karbohydratene kommer fra Norge, Sverige og Danmark. Noe protein kommer fra Norge, Belgia og Litauen, men soya fra Kina og Kazakhstan utgjør størstedelen. Økologisk kraftfôr inneholder ikke palmeolje, et produkt som importeres fra regnskogområder i Indonesia. Soyaen brukt i konvensjonelt fôr er sertifisert, som blant annet skal garantere for at den er GMO-fri og ikke produsert i nylig avskogede områder. Likevel bidrar økt soya-etterspørsel til at flere områder ryddes både til soya og kveg i Brasil og i nabolandene. Det er uakseptabelt å støtte kreftene som driver fram avskogingen i Amazonas, noe vi unngår ved å velge økologiske produkter, samt fisk fra bærekraftig fiske.
DE SISTE TIÅRENE HAR landbrukspolitikken bidratt til økt bruk av kraftfôr for å maksimere melkeytelse og slaktevekt. Vi spiser mer kylling og gris, som i hovedsak fôres opp på kraftfôr – med soya fra Brasil. I økologisk husdyrhold er det krav til hvor stor andel grovfôr husdyrene får, noe som fører til mindre kraftfôr-bruk sammenliknet med konvensjonell drift. Det er også et mål at så mye som mulig av fôret produseres lokalt og på norske ressurser.
Det er uakseptabelt å støtte kreftene som driver fram avskogingen i Amazonas, noe vi unngår ved å velge økologiske produkter.
Oppdrettslaks fôres også i stor grad med vegetabilsk fôr, hele 75 prosent ifølge Nofima. Den største enkeltingrediensen er soya. Det vegetabilske fôret fikk sitt inntog på 2000-tallet for å redusere villfiskbasert fôr, og dermed hindre overfiske av villfisk.
Samtidig er det, både i lakseoppdrett og i husdyrhold generelt, behov for å dreie fôrproduksjonen over på lokale ressurser. Disse bør i minst mulig grad konkurrere med menneskemat. I møte med klimaendringene må vi dessuten spise mer grønt, mindre kjøtt og redusere matsvinn. Norge har store utmarks- og havressurser. Det er ressursvennlig å spise meieriprodukter og kjøtt fra dyr som i hovedsak har et grasbasert kosthold og fisk fra produksjoner som tar vare på både landbaserte og marine økosystemer. Sjekk også WWFs sjømatguide og se etter det sjøgrønne Debiomerket for bærekraftig fiske og MSC-merket fisk for veiledning til bærekraftig fisk du kan putte på tallerkenen.
DET FINNES FLERE spennende prosjekter for norsk kraftfôr, som proteinrike åkerbønner og raps, der flere øko-bønder blant annet i Østfold er i full gang. Raps bidrar i tillegg til bedre jordstruktur og åkerbønner binder nitrogen fra lufta og gjødsler dermed jorda. Andre alternative proteinkilder til både husdyr- og fiskefôr, som blant annet Foods of Norway forsker på, er trevirke og alger.
Nordisk minsterråds rapport Future Nordic Diets 2018 tar utgangspunkt i et landbruk uten importert kraftfôr. Ifølge rapporten kan vi produsere mat til opptil 37 millioner mennesker kun på nordiske ressurser, samtidig som klimautslippene fra produksjonen reduseres betraktelig. Forutsetningene er mindre matsvinn og at vi spiser mindre kjøtt og mer grønt. Forfatterne har tatt utgangspunkt i at maten produseres økologisk.
Velg økologisk og bærekraftig kjøtt og fisk, og bidra til at Brasil-soya forsvinner fra det norske markedet!
FEM TIPS TIL REGNSKOGVENNLIG MAT:
- Velg norske, økologiske varer
- Spis mer grønt
- Velg kjøtt fra beitedyrene sau, storfe, geit og vilt framfor svin og kylling
- Velg fisk fra bærekraftig fiske
- Velg den økologiske varianten dersom du ønsker oppdrettsfisk
