– Lovstridig og problematisk

DYREVELFERDEN HER I LANDET har et økende imageproblem. Kombinert med et økt fokus på dyrevelferd i samfunnet og i befolkningen generelt, ble dette for alvor satt på dagsorden etter at dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter ble vist på NRK i 2019. Nå ser det ut til at det skal bli endringer.

Tor Grobstok er etolog og talsperson for Nettverk for dyrs frihet, som har stått bak en rekke avsløringer fra grisenæringen. Dette har ledet fram til at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om dyrevelferd, som organisasjonen også har sendt inn sitt bidrag til.

– Blant annet jobber vi for et forbud mot hold av burhøns, økt areal og utemuligheter for gris, bytte til sunnere kyllingraser, forbud mot bruk av rensefisk, bedre leveforhold for okser, forbud mot kverning av levende hanekyllinger, og strengere straffer for dyremishandling, forteller han. Grobstok og organisasjonen er utrolig glade for at avsløringen fører til en ny stortingsmelding om dyrevelferd.

– En slik stortingsmelding kan potensielt få store ringvirkninger, og sette i gang betydelige positive endringer for dyra.

Men det å skulle få til en vesentlig endring til det bedre, er avhengig av å faktisk få gjennomslag for forbedrende tiltak. Tidligere i år var også dyrevelferd på agendaen på Stortinget. Det ble behandlet et representantforslag hvor det blant annet ble vedtatt å se på bedring av dyrevelferden i svinenæringen, og å sørge for forskning på et alternativ til CO2- bedøvelse ved slakt. Her gikk man også inn for å fremskynde den nye stortingsmeldingen. Dette har de nå gått tilbake på.

– Regjeringen har utsatt stortingsmeldingen med et år, mot stortingsflertallets ønske. Det er derfor høyst usikkert hva som vil bli det endelige resultatet av den kommende stortingsmeldingen, sier Grobstok.

MANGE AV FORSLAGENE til forbedring kom heller ikke gjennom tidligere i år. Blant disse var et forslag fra Venstre med støtte fra MDG om å tydeliggjøre dyrs egenverdi i straffeloven, så vold mot dyr blir sett på som mer alvorlig enn skade på eiendom.
I Dyrevelferdsloven framkommer det at «dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker».

– Vi ser dessverre at vi har fått en av norgeshistoriens mest dyrefiendtlige regjeringer.

Til tross for dette er det ofte slik at dyr vurderes som privat eiendom i saker om dyremishandling. Det er altså fortsatt bestemmelser om skadeverk på annen persons eiendom man dømmes under. Forslaget ble overveldende nedstemt, med kun 9 stemmer for og hele 91 stemmer mot. Grobstok er ikke imponert over regjeringens arbeid så langt.

– Vi ser dessverre at vi har fått en av norgeshistoriens mest dyrefiendtlige regjeringer. Regjeringen bruker stortingsmeldingen til å trenere andre viktige dyrevelferdstiltak, motsetter seg konkrete stortingsvedtak om bedret dyrevelferd, og stemmer mot et hvert tiltak som kan føre til bedre velferd for dyr i Norge, sier Grobstok.

MANGE BEDYRER at norsk dyrevelferd er i verdenstoppen. Men hva det å være i verdenstoppen vil si, er direkte relatert til nivået man sammenlikner med. Og på det jevne er dyrevelferd på verdensbasis ikke akkurat noe å hoppe i taket etter. På denne måten ender dette opp med å bli et relativt meningstomt utsagn, i hvert fall hvis det brukes til å argumentere for at status quo er et godt nivå å ligge på. I tillegg avhenger norsk dyrevelferd av at kravene og lovverket som gjelder faktisk overholdes. Det å sammenlikne seg med andre land er én sak, men hvordan står det til når vi sammenlikner oss med våre egne standarder? Avsløringene Nettverk for dyrs frihet har kommet med, tyder på at langt fra alt er på stell. Lovbrudd ble avdekket på hver eneste av de inspiserte gårdene.

I tillegg til å lovfeste dyrs egenverdi, kommer det også fram fra Dyrevelferdsloven at «dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Med dette som bakteppe, er industrialisert dyrehold i det hele tatt kompatibelt med disse kravene, og dyrevelferd generelt? Innfrir norsk dyrevelferd kravene dyrevelferdsloven stiller? Ifølge Grobstok er det korte svaret på dette nei.

– Dagens levendekverning av daggamle hanekyllinger og ihjelslåing av nyfødte geitekillinger går eksempelvis klart på akkord med tanken om dyrs egenverdi, slår han fast. Dyrevelferdsloven er likevel åpen for tolkning, noe Grobstok også påpeker.

Dyr skal sikres et godt levemiljø og mulighet til å utøve naturlig atferd. Det er det alt for mange dyr i norsk landbruk som ikke får i dag.

– Spørsmålet om hva slags lidelse vi som samfunn skal anse som «unødvendig», er alltid vanskelig. Det er likevel klart at en rekke av dagens produksjonspraksiser tråkker langt over disse grensene og trolig er lovstridige.

Han trekker fram de trange oppstallingsforholdene for dyr som gris og kylling, ekstrem hemming av bevegelsesmuligheter gjennom melkeproduksjon på bås og fiksering av purker, og usunn avl som den ekstreme avlen på turbokylling, kalkun og hund, som eksempler på praksiser som ikke er i tråd med dyrevelferdslovens generelle bestemmelser om god dyrevelferd.

– Dyr skal sikres et godt levemiljø og mulighet til å utøve naturlig atferd. Det er det alt for mange dyr i norsk landbruk som ikke får i dag, fastslår Grobstok.

SOPHIA EFSTATHIOU er seniorforsker og filosof ved NTNU, og engasjert i dyrevelferd og kjøttproduksjon ut fra både et etisk og klimamessig perspektiv. Hun er delt i synet på dyrevelferden som utøves her til lands.

– Norske dyrevelferdsstandarder er på noen områder bedre, og på andre områder verre enn standarder i andre land, sier hun. En av skyggesidene hun trekker fram er forholdene oppdrettslaks lever under i havbruksnæringen.

– Norge er en global leder innenfor aquakultur, hvor det typisk er en overbefolkning av fisk. Dette er helt klart et velferdsproblem, spesielt for laks, som naturlig er enslige dyr. Som Grobstok mener Efstathiou at det er et gap mellom kravene som stilles i Dyrevelferdsloven, og det som er gjeldende praksis. I paragraf 23 av Dyrevelferdsloven, som omhandler dyrs levemiljø og beskriver hvordan dyr skal holdes, er det spesifisert at dyr skal ha tilgang til et miljø som tillater dem å uttrykke behov og evner spesifikt for deres art og individ.

– I Norge ser vi likevel at for eksempel griser holdes i båser hvor de ikke kan grave eller leke. Dette er problematisk, og også lovstridig, sier hun. Positivt for gris i Norge, sammenliknet med andre steder, er blant annet forbud mot halekupering, noe Efstathiou også påpeker. Men selv om halekupering av gris er forbudt i Norge, betyr ikke det at konsekvensene man prøver å unngå nettopp ved å kupere, ikke forekommer her. Kupering praktiseres for å unngå at gris som resultat av frustrasjon og stress biter på andre dyrs haler. Nettverk for dyrs frihet avslørte at slik halebiting som i mange tilfeller medfører alvorlig lidelse for dyra, absolutt forekommer på norske gårder. Hadde grisene vært sikret tilstrekkelig dyrevelferd i utgangspunktet, hadde ikke dette forekommet.

ET GODT REGELVERK er altså ikke nok, dersom det ikke overholdes. I tillegg kan man spørre seg om regelverket man forholder seg til faktisk er tilstrekkelig for å sikre dyrevelferden, og om forbud samt parametere som minstemål for binger er en relevant måte å måle dyrevelferd på. Plassmangel og stress grunnet et ønske om økonomisk maksimalisering i produksjonen virker å kunne være en bakenforliggende årsak for mange av hindrene for dyrevelferden. Hvordan kan vi unngå dette? Reduksjon av hvor mye kjøtt som produseres og å bedre relasjonen vår til produksjonsdyr, ser ut til å kunne være stikkord her. Efstathiou leder også Klimaforsk-prosjektet MEATigation, som arbeider for bærekraftig bruk av kjøtt i norsk matpraksis.

– Målet vårt er å utforske hvordan man kan redusere kjøttspising, heller enn å eliminere det, med tanke på den negative klimapåvirkningen industrielt husdyrhold bidrar med. Både for dyrevelferd og klimaårsaker er det viktig å redusere mengden kjøtt fra dyr i kostholdet vårt.

Hun sier «kjøtt fra dyr» nettopp fordi hun i publikasjonen «Meat We Don´t Greet» har argumentert for at en økende uvitenhet om kjøttets opphav, ironisk nok, kan gjøre det enklere å ta dyret fullstendig ut av kjøttbegrepet.

– Målet vårt er å utforske hvordan man kan redusere kjøttspising, heller enn å eliminere det.

– Det at pølser og burgere er så velkjent for oss, samtidig som vi kanskje aldri har møtt en gris eller ku, gjør oss mer interesserte i å matche pølsa og burgerens smak og tekstur, som er noe plantebaserte alternativer blir bedre og bedre til. Efstathiou vil ikke ta til orde for en slik type total fremmedgjøring, men det kan se ut som at å fortsette på denne måten, i ytterste konsekvens, kan ende opp med å være til fordel for produksjonsdyra. Er det også fremmedgjøringen vår fra kjøttproduksjon som muliggjør dårlig dyrevelferd, og tillater oss å se på gårdsdyr som økonomi heller enn levende vesener med behov og egenverdi?

– Absolutt. Industrialiseringen av kjøttproduksjon har påvirket relasjonen mellom menneske og dyr, og optimalisering har resultert i depersonalisering og tap av meningsfull interaksjon med dyr for matarbeidere, forklarer Efstathiou. Dette gjelder også oss utenfor produksjonen. Jo mindre kunnskap og førstehåndserfaring vi har, jo lettere er det å se bort ifra de negative aspektene ved kjøttproduksjon, og fornekte dyrs lidelse. Efstathiou peker på en slags kollektiv dissonans som et mulig resultat.

– Fenomenet som psykologer har gitt navnet «kjøttparadokset», ser på hvordan folk som er glad i dyr, samtidig kan glede seg over å spise mat som kommer fra dyr. Noen tidlige studier viser at man vil ha en tendens til å tillegge dyra som spises en manglende evne til å tenke og føle.

FREMMEDGJØRINGEN vår ovenfor dyr i kjøttproduksjonen er altså påtagelig. Hvordan skal vi forholde oss til dette? Strengere krav til areal og uteproduksjon går hånd i hånd med å sette dyrevelferd i høysetet. Her er regelverket for økologisk husdyrproduksjon strengere enn i konvensjonell produksjon.

Likevel trekker Grobstok fram at forholdene til for eksempel melkekyr heller ikke er gode nok, og begrunner det med at båsdrift er tillatt, noe som i sin natur hindrer dyra i å kunne utøve naturlig atferd. Samtidig kommer spesielt gris og fjørfe vesentlig bedre ut av det, med betydelig høyere krav til blant annet areal, og mer uteproduksjon. Grobstok forteller om mer utøvelse av naturlig atferd hos gris i denne type miljø, og at spesielt mer uteproduksjon har potensiale til å styrke norsk dyrevelferd betydelig.

Efstathiou tror denne typen dyrehold vil forbedre både livskvalitet og fysisk og psykisk helse hos både mennesker og dyr i jordbruket, og at det helt klart er mulig å argumentere for at husdyrhold med hovedfokus på dyrevelferd er moralsk forsvarlig.

– Dette vil være moralsk overlegent et intensivt, industrielt dyrehold. Argumenter som ytterligere støtter opp under dette er i tilfeller hvor dette gjelder praksis knyttet til urfolk, som Sápmi her i Norge, hvis praksiser historisk har blitt undertrykt og marginalisert, utdyper hun.

GROBSTOK TROR OGSÅ at en husdyrproduksjon med bedre dyrevelferd er oppnåelig, men at det krever store endringer på systemnivå.

– Dyra i landbruket må få komme ut og få tilgang på betydelig mer plass. Rasene som brukes må fremme god dyrevelferd og levemiljøet må tilrettelegge for naturlig atferd, sier han.

For at dette skal være mulig, kan vi ikke produsere like mye kjøtt som vi gjør i dag. Et lavere kjøttforbruk og bærekraftig dyrevelferd henger sammen.

– En vesentlig reduksjon i norsk kjøttkonsum vil være en grunnleggende forutsetning for å få til dette, avslutter Grobstok.