IFØLGE ANIMALIAS «Kjøttets tilstand» har vi aldri spist så mye kjøtt som vi gjør nå. Parallelt med økt appetitt for kjøtt øker appetitten for å diskutere dyrevelferd i husdyrproduksjon. Det ser vi både i media, sosiale medier og i forskningslitteraturen. Holdninger til dyrevelferd er i endring og oppfatninger om hva som er god dyrevelferd har utviklet seg både med hensyn til tema og temperatur. Diskusjonene involverer både fagfolk og lekfolk. Hva betyr dyrevelferd for de ulike gruppene?
At dyrevelferd engasjerer er ikke nytt. Slik Rachel Carsons «Silent Spring» (1962) vekket miljøengasjementet da hun dokumenterte negative konsekvenser av plantevernmiddelbruk i jordbruket, fikk Ruth Harrisons «Animal Machines» (1964) om industrialisert dyrehold konsekvenser for dyrevelferd og stor innvirkning på både meningsdanning og lovverk. I Storbritannia ble Brambell-kommisjonen opprettet (1965) og resultatet ble en formulering av dyrenes fem friheter. Disse ble formende for dyrevelferdsregulering i de fleste vestlige land, også Norge. Frihetene handler om tilgang til nok og rett mat og drikke, egnet levemiljø, til å være friske og hele, til å unngå frykt og stress og frihet til å utøve naturlig atferd.
Holdninger til dyrevelferd er i endring.
I prosjektet GoodAnimal studerer vi dyrevelferd som et eskalerende konfliktfelt i samfunnsdebatten. Konflikten vi observerer står mellom bønder, forbrukere, ekspertsystemer og myndigheter, og i økende grad også innad i de ulike gruppene. Det overordna målet til prosjektet er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til bærekraftig husdyrhold. God dyrevelferd er en premiss for hva som kan forstås som bærekraftig.
Et av perspektivene vi bruker i prosjektet er hentet fra konvensjonsteori. En konvensjon kan forstås som en kollektiv praksis som gjennomføres utfra rettferdiggjorte holdninger. Folks behov for rettferdiggjøring er grunnleggende innenfor teorien, og ifølge de franske sosiologiene Luc Boltanski og Laurent Thèvenot vil de være forankret i ulike verdiordener. Det er innenfor disse verdiordenene vi også finner rettferdiggjøring av hvordan vi skal behandle dyr.
I GoodAnimal finner vi forskjeller i bønders rettferdiggjøring av dyrevelferd. Dette handler ikke om graden av engasjement for god dyrevelferd. Den har økt. Vi finner forskjeller i vektlegging av ulike aspekt ved dyrevelferd. Bønder verdsetter husdyrs grunnleggende helse og som noe som kan tolkes som en motsetning til husdyrs frihet til å utøve naturlig atferd (den femte frihet nevnt ovenfor). Når vi forstår verdsetting av dyrs helse og følelser (å unngå frykt og stress) som en dyrevelferdskonvensjon ser vi også at den understøttes av en vektlegging av norsk landbruk sin rolle som først og fremst produsent av nok mat. Dyrs frihet til å utøve naturlig atferd kan forstås som en annen dyrevelferdskonvensjon. Denne understøttes av vektlegging av landbrukets multifunksjonelle rolle. Innenfor denne konvensjonen finner vi også høyere oppslutning blant økobøndene.
Til tross for økt interesse og intensitet viser prosjektets analyser at det er påfallende lite endring i folks holdninger til dyrevelferd. Det er liten bekymring for dyrevelferd, men tillit er viktig i meningsdanning. Selv om det er liten endring i hva folk mener om dyrevelferd, finner vi at yngre og kvinner er noe mer opptatt av dyrevelferd og at det er et økende skille mellom by og bygd. Interessen for dyrevelferd vandrer mellom antroposentrisk og økosentriske ytterpunkter, der de som ligger lengst mot øko oftere har tatt et valg om å ikke spise kjøtt og kan ha et ønske om avvikling av husdyrhold for menneskelig forbruk. Andelen er lav.
Det er påfallende lite endring i folks holdninger til dyrevelferd.
I handelen ser vi at dyrevelferd selger. God dyrevelferd er noe alle
som selger kjøtt må dokumentere i samsvar med regelverk. Vi ser også at
noen av aktørene ønsker å skille ut egne produkter med bedre dyrevelferd
og kobler ofte til kommunikasjon om dyrenes naturlige adferd i
markedsføringen. Dette kan både være for å tilfredsstille et en spesiell
kundegruppe og å oppnå en bedre pris og det kan være for å etablere en
egen posisjon i markedet.
Norsk husdyrproduksjon er en viktig næring og god dyrevelferd er helt avgjørende både for dyrene og for landbrukets legitimitet. GoodAnimal bekrefter at de fleste av oss ikke er bekymret for dyrevelferden selv om den offentlige debatten preges av økt polarisering. Våre analyser viser også at det fremstår som vanskelig å oppfylle alle målene for dyrs frihet. Husdyrenes frihet til å utøve naturlig atferd ser ut til å komme i konflikt med spesialisert husdyrproduksjon og kan være til hinder for regulering og praksis som søker å bedre dyrenes velferd.
