Kraftverket krekling
Tekst og oppskrifter av Trude Witzell.
KREKLING SER UT SOM ET BÆR, smaker som et bær, men er botanisk sett en steinfrukt. Det forklarer kanskje hvorfor smaken er litt annerledes, og hvorfor bærene ikke smelter på tunga på samme måte som blåbær eller bringebær. Flere steder i landet har kreklingen ganske nedsettende navn: Pissbær, migbær og pesstavall. Dette er ikke til å ta feil av og beskriver bærenes vanndrivende virkning. Men effekten stopper ikke her.
Krekling har lange tradisjoner i norsk folkemedisin. Den har vært brukt som urindrivende, blodårestyrkende, og mot alt fra skjørbuk til snøblindhet og diaré. I Nord-Amerika har man også brukt greiner og blader i urtemedisin.
Ifølge forfatter og bærentusiast Gudrun Ulltveit, ble kreklingen tidligere brukt i Troms og Finnmark sammen med kokt fisk og lever – alt knust til en næringsrik grøt. I arktiske områder var krekling ettertraktet, særlig fordi den kunne plukkes utenom jakttiden, når folk hadde bedre tid. Likevel har krekling ikke helt fått sin rettmessige plass i norske kjøkken, og det er synd. For den er ikke bare sunn og smakfull, men også lett å plukke. Når du først har funnet et godt område, finner du gjerne hele tuer fulle – og bøtta fylles fort.
Krekling vokser lavt, som en teppedannende busk med små, mørkerøde blomster og blå-svarte, saftige frukter. Den er nøysom og trives i lyngmark, myr, høyfjell og både gran- og furuskog – fra havnivå til over 1000 meter. Bærene inneholder mye væske og holder seg bemerkelsesverdig godt, selv under snø. Det betyr at du kan plukke kreklinger året rundt – ja, selv fjorårets bær når snøen smelter om våren.
I Norge finnes det to arter: vanlig krekling, som vokser mest i lavlandet, og fjellkrekling, som trives best i fjellet og nord i landet. Fjellkreklingen gir ofte mer bær og er større og lettere å rense. Forskjellen skyldes blant annet at fjellkreklingen har dobbelt så mange kromosomer og oftere tvekjønnede blomster – som gir bedre fruktsetting. Om kreklingen har falt i kurs, har den fremdeles en sterk, sågar monarkisk historie. På 1100-tallet kastet kong Sverre ut tyske vinhandlere fra Bergen og startet vinproduksjon på norske bær. Krekling var en av ingrediensene her. I dag finnes det fortsatt kreklingbaserte viner og brenneviner å få kjøpt på Vinmonopolet.
Neste gang du ser de svarte, glinsende bærene – plukk dem! Enten du er på fjelltur, skogstur eller bare nysgjerrig på nye smaker, er krekling verdt å utforske. Den er hardfør, sunn, vakker – og en del av vår kulturhistorie. Lag noe godt og del med andre. Sammen er vi dynamitt og kreklingen er et helt lite kraftverk!
Kreklinger kan brukes i dessert, bakverk, vin, likør, snaps og saft. Den spesielle smaken gjør at bærene passer godt sammen med sukker og fløtebaserte retter. Her finner du tre oppskrifter med krekling:
