Utmarksbonden

Med allmenningen som jorde og produksjonslokalet som fjøs viderefører Toril Kåven fra Alta en viktig, samisk næringsvei på sin utmarksgård. – Hvis bærekraft er målet, så er utmarksgårder en del av svaret, mener hun.

Maret Ravda Buljo Foto Marianne Lovise Strand

Intervjuer

Å ære med blod og bein

Máret Rávdná Buljo (42) ble i 2019 den første med samisk bakgrunn, og den hittil yngste, til å vinne Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Ifølge henne finnes det mye lærdom om både etikk og bærekraft i den samiske matkulturen.

Intervjuer

For matkultur og kvinnesak

De 430 bygdekvinnelagene rundt om i landet er noen av våre viktigste formidlere av matkultur og praktisk kunnskap. Vel så viktig er solidaritet, kvinnesak og gode liv i levende bygder. Vi tok en prat med rådgiver Astrid Seime, og Ingrid Lamark, prosjektleder for Tradisjonsmatskolen i Norges Bygdekvinnelag om overføring av praktisk kunnskap.

Intervjuer

Bevaring og nytenking

Tom Lien har drevet økologisk landbruk og urtegård i over tretti år. Han synes det er merkelig at vi stadig handler plantemedisin i dyre dommer på helsekosten, når vi har enda bedre råvarer utenfor døra vår – viltvoksende eller egendyrket.

Intervjuer

Tre på stølen

Hvorfor velger noen å tilbringe sommermånedene med jobb fra morgen til kveld i fjellheimen? Vi spurte to budeier og en budør.

Intervjuer

Setersøstrene

Født med tolv års mellomrom var det alle somrene sammen på Jelsetra som bygde relasjonen mellom søstrene Ragnhild og Turid Nordbø fra Grindal Ysteri. Og kanskje var det nettopp fotfestet de hadde i hver sin generasjon som gjorde at de vekket til live en gammel tradisjon?

Intervjuer

Ultralokal matforsyning

Da Kulturetaten i Oslo ble overbevist om andelslandbruksmodellen på et kurs hos Økologisk Norge, ble Oslos mest sentrale andelslandbruk dannet på Tveten gård – og ventelisten er lang.

Intervjuer

Arktisk matproduksjon

På Tromsøya finner du Nord-Norges aller største by, Tromsø – men kun ett eneste gårdsbruk. Da en ny, sentrumsnær bydel truet den sjeldne matjorda, grep Holt Læringstun tak i spadene for å kunne fortsette med bynær kunnskapsformidling – fra jord til bord, og tilbake til jord.

Leangen Parsellhage Foto Anne Gro Gullvik Froiland 2

Intervjuer

Jordsjuke byfolk

Det finnes forskjellige motivasjoner for å bli med i urbane dyrkningsprosjekter, og ulike forventninger til hva det innebærer. Noen søker dugnadsånd og sosiale fellesskap – andre vil dyrke i frihet og med autonomi.

Bybonden Ida Kleppe Foto Tom R Hjertholm Bergensavisen

Intervjuer

Yrke: bybonde

– Hvorfor skal vi kun ha prydvekster i offentlige rom når vi også kan ha mat? spør Ida Kleppe, bedre kjent som Bybonden i Bergen. Ved hjelp av urbant landbruk har hun i snart to år gjort byen både grønnere og mer inkluderende.

Linda Marianne Foto Eva Birgitte Hollander

Intervjuer

Læremestrene

Hvem har sagt at et klasserom må ha fire vegger? Utstyrt med hageredskaper, pedagogikk og økologi har Linda Jolly og Marianne Leisner spadd frem skolehager i flere tiår. Takket være deres pionerarbeid ser vi starten på en oppblomstring av det grønne klasserommet.

Intervjuer

Smaken av en hyllest

Gjennom produksjon av hylleblomstsaft og -sirup foredler Mie Dahlmann Jensen aromaen av duggfrisk sommermorgen i Øst-Telemark.