MATTILSYNET HAR I ÅR hatt et spesielt fokus på tilsyn med virksomheter som driver med kosmetikk – enten de produserer, importerer eller omsetter produktene. Som en del av dette tilsynet har de gjennomført sporadiske stikkprøver for å sjekke at merkeordningene blir overholdt og at virksomhetene etterlever kravene til kosmetikkregelverket. Renate Lunde, som driver Vossabia, ble «utvalgt» og fikk Mattilsynet på besøk.
Vossabia har siden 2004 tilbudt økologisk hud- og hårpleie, håndlaget på Voss. Mattilsynet konkluderte med at alt var på stell med produksjonen, men Lunde fikk beskjed om at det hun har skrevet på etikettene ikke følger regelverket og må endres.
– Det er for eksempel ikke lov å skrive «fri for» om stoffer som ikke er ulovlige. Jeg kan ikke skrive at min salve er fri for parabener, selv om de er det, fordi det er lov å tilsette parabener. Så da kan jeg ikke informere mine kunder om at vi holder oss langt unna slike ingredienser. Jeg har også måttet fjerne det fra produktsidene på nettsiden, sier Lunde.
Dette opplevde Vossabia-produsenten som både urettferdig og urimelig, da det alltid har vært viktig for henne å opplyse og beskytte forbrukeren.
– Jeg kjente mye på det og tok det opp med Mattilsynet, sier hun.
– Det blir veldig feil, for forbrukerne forstår ikke dette. Når jeg ikke lenger skriver «fri for» så ser det ut som om jeg har puttet noe nytt i produktet. Og så får jeg sinte tilbakemeldinger.
MATTILSYNET KREVDE OGSÅ at alle ingredienslistene skulle skrives om. Vossabias kamillebalsam, som egentlig inneholder ting som bivoks, økologiske kamilleblomster, hampolje og tistler, må merkes med «Beeswax», «Chamomilla Recutita Flower Oil», «Cannabis Sativa Seed Oil» og «Carthamus Tinctorius Seed Oil». Alle ingredienser som brukes i kosmetiske produkter innenfor EU og EØS skal nemlig angis på denne måten, med såkalte INCI-navn.
INCI står for International Nomenclature of Cosmetic Ingredients. Ifølge Rune Jemtland, seniorrådgiver i seksjon for kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, er hensikten med merkeordningen at det skal være lik forståelse av hvilke ingredienser som er tilsatt produktene.
– Det felleseuropeiske kosmetikkregelverket har som formål å sikre trygge produkter til forbrukerne. Bruk av entydige navn er særlig viktig for å informere forbrukere som reagerer allergisk ovenfor visse stoffer i kosmetiske produkter, slik som parfymeallergener, sier han.
Parfymeallergi rammer rundt 1-3 % av befolkningen i Europa, så dette er viktig å opplyse om. Jemtland påpeker at noen substanser kan ha flere vanlige navn, og for å unngå forvirring er det derfor viktig å benytte enhetlige betegnelser.
MEN HVA GJØR MAN, når man står i butikken og leser på ingredienslisten på et produkt for å ta en avgjørelse om hvorvidt man vil kjøpe det eller ei – og informasjonen du får er at produktet inneholder Simmondsia Chinensis Seed Oil, Tocopherol og Linalool? Man skal være godt over middels oppdatert for å allerede vite at «Simmondsia Chinensis» er latin for jojoba, at Tocopherol er en antioksidant og E-vitamin, og at Linalool er et parfymestoff.
Et alternativ er å bli stående i butikken med produktet i den ene hånden og telefonen i den andre, mens man søker opp alle navnene man ikke er sikker på. EU-kommisjonen har utarbeidet en egen database, «CosIng», hvor man kan finne alle INCI-navnene. Er man skikkelig allergisk så må man faktisk undersøke dette nøye, hvis man vil være sikker på at produktet er trygt.
Men er egentlig informasjonen tilgjengelig nok for den gjennomsnittlige forbrukeren hvis de må legge så mye egeninnsats i å søke opp hvert enkelt ord på ingredienslisten før de forstår hva det betyr?
Renate Lunde er svært opptatt av å være gjennomsiktig og tydelig, og å formidle om helhetlig helse, natur og kretsløp. Da mener hun at det er viktig å bruke et språk som folk forstår.
– Jeg får ikke engang lov til å skrive «lavendelolje» i parentes på emballasjen for å tydeliggjøre hva det egentlig er, sukker hun.
– Jeg forstår selvfølgelig at det er behov for regulering. Og det går ikke an å skrive villedende ting på en etikett og slippe unna med det. Man må være tydelig, konkret og spesifikk, og man må kunne kreve at det er riktig det som står på etiketten. Men med INCI-lister så må man jo finne frem leksikon! Det må til og med jeg som jobber med det, for å forstå hva som står der.
Å lære seg noen latinske navn på planter er kanskje nødvendig for å raskt kunne avgjøre hva slags ingredienser som er brukt. Men hvis du noen gang har sammenliknet en ingrediensliste på «god gammeldags norsk» med en INCI-liste, så har du kanskje lagt merke til at INCI-listen som regel er betydelig lengre?
«Det er leit når jeg prøver alt jeg kan å sørge for at produktene mine er supergode naturprodukter. Og så tror plutselig folk at jeg har puttet oppi noe syntetisk drit.»
Når Lunde har lavendelolje i salven sin, må hun nemlig skrive «Lavandula Angustifolia Flower Oil, Linalool, Geraniol og Limonene» på ingredienslisten sin. Hun har ikke hatt fire separate stoffer oppi, men hun plikter å erklære de merkepliktige parfymeallergenene som finnes naturlig i lavendeloljen – og dermed kan det se sånn ut.
– Bakgrunnen for disse merkereglene er at nevnte stoffer har potente allergifremkallende egenskaper og er viktige for enkelte forbrukere å kjenne til, forklarer Jemtland.
– Per i dag er det merkeplikt for 24 parfymestoffer som er spesielt allergifremkallende, om de overstiger en viss mengde. Hensikten er å opplyse forbrukere, spesielt på grunn av risiko for allergiske reaksjoner.
DET ER KJEMPEVIKTIG at parfymeallergikere får vite at lavendelsalven inneholder linalool, geraniol og limonene. Men for Lundes kunder kan det også se ut som om hun har gått bort fra sine gamle oppskrifter og puttet masse ekstra stoffer i salven.
Parfymestoffet linalool kan dessuten fremstilles syntetisk, og tilsettes ofte kosmetikk separat som en enkeltstående ingrediens. Dessverre kan du ikke lese på etiketten til Lunde at linaloolen er en del av lavendeloljen. Merkeordningen åpner ikke for å synliggjøre på noen måte hva som tilhører hva. Og både syntetisk og naturlig forekommende linalool merkes som «Linalool».
Ifølge Mattilsynet velger noen produsenter å gi en oversikt over ingredienser både med INCI-navn og alminnelig brukte norske navn på nettsidene sine. Dette har Lunde gjort. Det gir forbrukerne litt mer informasjon om hva produktene faktisk inneholder, men de må nødvendigvis aktivt oppsøke den selv. På selve emballasjen er det bare INCI som gjelder.
– Jeg skriver på emballasjen vår at man kan lese norsk innhold på nettsiden vår. Men jeg har opplevd at kunder blir sinte og sier «hæ, har du linalool i, er du klar over at det er syntetisk og ikke bra?». De opplever det ikke som troverdig. Det er leit når jeg prøver alt jeg kan å sørge for at produktene mine er supergode naturprodukter. Og så tror plutselig folk at jeg har puttet oppi noe syntetisk drit, sier Lunde.
Tilsynet har også kostet henne dyrt. I tillegg til å skulle endre samtlige etiketter og oppdatere nettsiden og annet materiell, måtte hun sende inn produktene sine til analyse hos kjemiker på nytt.
– Hadde dette skjedd for 10 år siden, hadde jeg ikke kunnet gjort det. Det hadde kostet for mye. Utgiften for testing ligger på 5-10 000 kroner per produkt som skal analyseres. Det er en stor økonomisk byrde, og det er krevende både tids- og energimessig.
HVIS DU ØNSKER hudpleie og kosmetikk basert på økologisk dyrkede ingredienser, finnes det ingen måte du kan lese dette ut ifra en liste med INCI-ingredienser. Det må eventuelt opplyses om et annet sted på emballasjen. Dessverre kan Rune Jemtland fortelle at markedstilsyn i andre land har funnet mange avvik og eksempler på grønnvasking her.
«Jeg mener det er best om det står på hovedspråket i det landet hvor produktet blir solgt.»
– Ord som naturlig og økologisk brukes uten at det er definert helt hva som ligger i begrepene, og påstander om miljøvennlig eller økologisk skal kunne begrunnes og dokumenteres, sier han.
– En rapport fra EU-kommisjonen 2020 fremhevet at 53,3 % av de undersøkte miljøpåstandene i EU ble funnet å være vage, villedende eller ubegrunnede, og 40 % manglet tilstrekkelig dokumentasjon. Selv om vi har få data som sier noe om tilstanden i Norge, kan det være lurt å følge med på markedsføringen for å unngå å bli villedet.
– Når jeg skal kjøpe hudpleie eller kosmetikk så ville jeg valgt en produsent som har lista på norsk i tillegg, sier Renate Lunde.
– Finner jeg ikke ut av det, så leter jeg videre. Jeg vil vite nøyaktig hva som er i produktene, og jeg mener Mattilsynet gjør det vanskeligere for oss når de får folk til å endre til bare INCI. Jeg ser at folk går over på kun INCI når de rebrander for å følge reglene, men da mister forbrukeren noe.
Foreløpig er det ingen planer om å gjøre noen endringer i merkeordningen på kosmetiske produkter – annet enn å legge nye navn til INCI-listen.
– En gjennomgang i EUs vitenskapskomite for forbrukersikkerhet (SCCS) har pekt ut ytterligere 56 parfymestoffer som er dokumentert å være allergifremkallende. På grunnlag av dette har man nylig vedtatt å utvide listen over parfymestoffer som kan være allergifremkallende fra 24 til 80. Det pågår også en diskusjon om hvorvidt deler av merkingen kan gjøres digitalt. Ikke som en erstatning for fysisk merking på produktet, men som et tillegg, sier Jemtland.
LUNDE ØNSKER Å kunne gå tilbake til en innholdsliste på norsk.
– Man må selvfølgelig kunne kreve at innholdet kommer tydelig frem på etiketten, men jeg mener det er best om det står på hovedspråket i det landet hvor produktet blir solgt. Eller at man i alle fall kunne brukt det norske navnet i parentes i tillegg til INCI. Da vil faktisk forbrukerne kunne gjøre informerte valg.
Vil du være helt sikker på hva du smører på huden din må du altså sjekke både INCI-lister og eventuelt produsentenes egne lister, og du må forsøke å finne ut av hvorvidt produsentenes ulike påstander – som for eksempel at noe inneholder «kun naturlige ingredienser» – er til å stole på og holder seg innenfor en definisjon av «naturlig» som du mener er akseptabel. Din evne til å oppsøke informasjon og utvise god kildekritikk bør med andre ord være god. Du bør også ha rimelig greit med tid.
