HVA SPISER DU SELV? Det spørsmålet er et av de Marit Kolby har fått oftest gjennom det siste året. Etter at hun ga ut boken «Hva og når skal vi spise?» i 2022 har følgerskaren i sosiale medier vokst som en sprek surdeig. Det samme med innboksen. Etter hvert skjønte hun at det egentlig ikke var noen vei utenom. Det måtte bli kokebok.
– Det var veldig lystbetont. Men jeg kunne ikke ha gjort det alene, til det var livet blitt for hektisk og travelt etter forrige bok. Så da kom søsteren min Hanne meg til unnsetning; hun kunne samle og systematisere både hennes og mine oppskrifter, mens jeg bidro med noen både faglige og filosofiske tekster om råvarene. Vi hadde det gøy med å lage boka, og det var mye prøving og feiling. I løpet av året som har gått har vi ikke spist så mye annet enn mat fra boka.
– Og hva er da filosofien bak Kokeboka?
– Vi rendyrker det enkle – og hvordan vi kan gjøre hverdagsoppskrifter enda enklere. Om du kan bruke hele pakken med kyllingfilet eller hele fløtekartongen, så er det en bra ting. Da husker du kanskje oppskriften lettere til senere også? Det blir enklere å gå i butikken uten en lang liste.
– Hva ønsker dere at boka skal bidra til?
– Det er todelt. Den er for de som ikke har grunnleggende ferdigheter, som føler de ikke mestrer kjøkkenet, og derfor ikke lager så mye mat selv. Vi ønsker at de skal komme i gang og kjenne på mestring, at det er overkommelig, lett og godt samtidig. Det er naturlig å tenke på de som flytter hjemmefra for første gang. Lag en omelett istedenfor en Grandiosa, så går det bra! Neste gruppe er folk som kan lage mat, men som trenger ny inspirasjon, og som elsker de enkle tingene! Vi ønsker at de skal få utvidet antall oppskrifter som går i rotasjon og si; dette var så enkelt at jeg ikke trodde det skulle bli så godt!
– Er det en politisk kokebok?
–Ja, det er en grunn til at vi har med en tekst om bærekraft fra Anders Nordstad. Jeg har også med mitt ernæringsfaglige perspektiv inn i boken. Det er så mye som mangler i samtalen om ernæring og kosthold. Selvforsyningsperspektivet, hvor skal maten komme fra? At vi ikke skal si at maten må være basert på råvarer er en total fiasko. Det må jo være et grunnpremiss. Over det igjen må premisset være at maten er produsert på vårt eget ressursgrunnlag. Har vi ikke disse tingene på plass er det så mangelfullt at jeg ikke vet hvor vi skal begynne. Vi «stikker» litt her og der. Bør vi for eksempel anbefale oppdrettsfisken så mye som vi gjør, når den er så problematisk? Det står jo til og med i NNR (de nordiske kostholdsanbefalingene red.anm.) at fisken skal være «sustainable». Oppdrettslaksen er jo ikke det!
Det er så mye som mangler i samtalen om ernæring og kosthold. Selvforsyningsperspektivet, hvor skal maten komme fra?
Marit mener vi trenger en nasjonal redningsoperasjon for landbruket.
– I takketeksten vår takker vi bøndene. I Norge ivaretar vi dem jo ikke i det hele tatt. Vi snakker om at vi skal spise fem om dagen, men det vi gjør er å legge ned fem gårdsbruk om dagen. Vi må finne ut hvordan vi kan gjenopprette bondeyrkets status og nasjonal matproduksjon som beredskap. Det burde være det samme som med helsevesen og skoler: Det skal ikke nødvendigvis være lønnsomt, det skal bare fungere!
BÅDE KOKEBOKA og forfatteren foretrekker å være et skritt foran, om hun kan. Når vi tar turen til Nesodden, er Marit i gang med å kutte gulrøtter. Det betyr ikke at det er ett måltid som planlegges. Snarere minst tre.
– Når jeg står her med gulrøttene tenker jeg; trenger jeg det i morgen? Så kutter jeg for morgendagen også. Og hele tiden tenker jeg på hva jeg kan bruke restene til, hvis det blir noe til overs. Kan det bli en lunsj? Kan barna få det i termos? Det er et tankesett man kan lære seg, som det tar tid å bli god i, men som så går av seg selv.
– Krever en slik innstilling et stort kjøleskap og fryser?
– Jeg har mer frysekapasitet enn kjølekapasitet. Jeg kunne kjøpt større kjøleskap, men da vil jeg miste oversikten. Jeg vil heller ha mer rotasjon. Om jeg mangler noe lager jeg bare retten uten, eller erstatter med noe annet. Mon tro hvordan det smaker? Kanskje blir det kjempegodt, supert, eller det blir helt greit og da gjør jeg det kanskje ikke igjen.
– Hvilken råvare er mest undervurdert i Norge i dag?
– Potet og rotgrønnsaker! Kan vi bli enige om at potet er en grønnsak en gang for alle? Det var galskap at den gikk ut av kostrådene i sin tid. Det virker som at helsemyndighetene ikke skjønner at når poteten går ut av Fem om dagen, og man er så tydelig på at Fem om dagen handler om helse, så ligger det en undertone der om at den ikke er bra for oss. Det er så uheldig når det skjer slike ting, som det å «mistro» poteten. Den fortjener en oppreisning! Vi kan dyrke den i nesten hele landet og har vært selvforsynt tidligere. Nå er vi ikke selvforsynt lenger, og det på et lavere volum enn før. Det samme med rotgrønnsaker, du gjør en politisk handling når du velger kålrot over avocado. Folk opplever det som meningsfylt å få påfyll av tanker og filosofi rundt maten.
Kan vi bli enige om at potet er en grønnsak en gang for alle? Det var galskap at den gikk ut av kostrådene i sin tid.
Hun innrømmer å ha tatt en matreise selv. Og gradvis løftet blikket opp fra egen navle, som hun sier.
– Vi må hovedsakelig spise det vi kan dyrke og lage i Norge. Vi kan selvfølgelig importere litt bananer. Men potet, villfisk og kålgrønnsaker er faktisk det som er bærekraftig. Det er ikke så vanskelig.
DESSERT ER DET imidlertid plass til. Under Marits oppvekst spiste man blåbær med melk og sukker. Rips med eggedosis. Syltet og la ned plommer på lake. Det er en måte å ta tilbake det tradisjonelle kostholdet på, mener hun.
– Dere slår et slag for hverdagsdesserten. Tusen takk for det! Fortell litt om hvorfor?
– Det er både med tanke på at vi skal spise litt færre måltider per dag, men også fordi vi jo gjerne skal få inn litt bær og frukt. Det er ofte ting vi kan dyrke selv, masse tradisjonsmat er basert på det, så ved å legge det som en dessert unngår du at frukt blir mellommåltider som du ikke blir mett av. Du får et bedre og mer komplett måltid om du legger frukten på toppen enn midt mellom.
NÅ NÆRMER VI OSS et av fjorårets betente debatter; diskusjonen om mellommåltidet. Marit ble feilsitert på at hun mener mellommåltider er roten til alt ondt. Så dramatisk hadde hun ingen intensjoner om å være. Når det er sagt står ernæringsbiologen på at de er problematiske.
– Jeg mener at mye av problemet er at vi spiser det søte i andre settinger; yoghurt og pudding, og mellombarer mellom måltider – søte ting som er av dårlig kvalitet. Legger vi det søte i forlengelsen av et måltid, trenger vi ikke så mye for å bli fornøyde. Det bidrar til en total tilfredsstillelse av et måltid. Fremfor at vi ikke er helt fornøyd og går over på smågodt i løpet av kvelden isteden.
Legger vi det søte i forlengelsen av et måltid, trenger vi ikke så mye for å bli fornøyde.
Hverdagsdesserten kan også løse floker med masende unger i butikken, tipser Marit.
– Svar; «Nei, men vi skal ha tilslørte bondepiker til dessert!».
VERDT ET FORSØK, ALTSÅ. Nå er Marit ferdig med lunsjen som begynte med kutting av gulrøtter. Hun setter seg med salaten, som er toppet med en god dæsj sæterrømme, nøtter og kyllingfilet, i en burgunderstripet veloursofa foran det romslige kjøkkenbordet.
– Hva liker du best med kjøkkenet ditt?
– Hvis jeg hadde tegnet og bygget hus selv, hadde jeg hatt peis på kjøkkenet med en stor kjøkkenøy i midten. Kanskje det kommer en gang. Spiseplassen liker jeg best. Iben, datteren min, mener det er en koselig «vibe» her!
– Når du byr inn venner til middag, hva liker du best å diske opp med?
– Jeg liker bedre å invitere folk på hverdagsmiddag enn festmiddag. Jeg liker ideen om å lage en forseggjort treretter, men har ikke så mye overskudd til det, så da lager jeg heller en stor gryte med noe; gulasj, lapskaus eller viltgryte.
– Hvor får du tak i økologisk og kortreist mat?
– Jeg finner en del økologisk mat i vanlige butikker. Coop Änglamark har tilført noe positivt, til tross for at det er EMV (egen merkevare, red.anm.), ved at det er mange produkter i serien. Jeg bruker også REKO-ring, handler litt på Røtter, og kjenner flere jegere som jeg handler fra. Jegere finnes jo overalt! Og folk vet at jeg er opptatt av sånt, så de tipser meg. Andre ganger bytter jeg med venner. Jeg kjøper en kvart gris fra en regenerativ gård og bytter med hjortekjøtt fra en på jobben. Mange av gårdsutsalgene har også begynt å selge kjøtt etter hvert.
– Har du en favorittdings eller kjøkkenredskap?
– Slikkepott! Jeg tror det er fordi jeg ikke vil kaste bort noe av den gode maten jeg lager. Når jeg har laget noe i en mikser, pisket krem for eksempel, så vil jeg jo ikke kaste det som er igjen, jeg vil ha med alt. Kanskje er jeg bittelitt gjerrig. Jeg kjøper bare kvalitetsmat. Da vil jeg jo ikke la noe av det gå til spille.
– Og så må jeg få nevnt salatslyngen min! Jeg vasker alle slags grønnsaker i salatslyngen, ikke bare salat. For eksempel tomater! Når jeg har vasket dem kan de bare stå i kurven og renne av seg.
– Hva har du alltid i skafferiet og i kjøleskapet?
– Poteter og rotgrønnsaker, rømme, viltkjøtt eller kjøtt fra bra produksjon – når jeg kommer over det kjøper jeg masse, kanskje 10 kilo. Jeg har alltid fiskefilet, smør, egg og frosne erter. Dette skriver vi om i kokeboka også – erter er en av de mest undervurderte matvarene vi har. Det er jo så enkelt og så billig! Når det kommer til tørrvarer har jeg alltid mye frø; gresskarfrø, sesamfrø og solsikkefrø. Jeg bruker det mye i brød og knekkebrød, rister det og har i salat og supper. Og til slutt; mel, sukker og mørk kokesjokolade har jeg alltid i skapet.
– Hva er din favoritt helgefrokost?
– Jeg er veldig glad i egg og bacon og godt surdeigsbrød, stekte tomater... og så kaffe.
– Er du søtmoms eller saltsnackser?
– Begge deler. Jeg må ha mørk sjokolade i livet mitt! Jeg spiser også litt potetgull. Men jeg ville heller levd uten potetgull enn uten mørk sjokolade.
– Har du et bomkjøp, noe på kjøkkenet ditt som du aldri bruker?
– Epledeler! Den bruker jeg aldri. Den treffer jo aldri riktig på kjernen. Jeg synes alle slike «delere», inkludert for mango og avokado, er helt unødvendige. Kniv er topp!
– Vil du dele din beste restemiddag?
– Det må bli Hannes oppskrift «Mufasa» som er en forenklet versjon av moussaka. Du bruker rester av lammekjøtt som du steker sammen med grønnsaker, legger et lag med potetmos over og gratinerer med ost på toppen. Auberginen er litt kamuflert fordi bitene er så små, så den egner seg for barn også.
Doble porsjoner og rester er jo selve nøkkelen til å slippe å lage mat hele tiden.
Marit lager gjerne en skikkelig stor porsjon når hun først er i gang.
– Jeg er veldig glad i rester! Det tar maks 20 prosent mer tid å lage dobbel porsjon. I kjelen tar det jo ikke noe lenger tid. Det er et enkelt, men utrolig godt triks. Matkasser er ikke så veldig hensiktsmessige sånn sett. Doble porsjoner og rester er jo selve nøkkelen til å slippe å lage mat hele tiden.
Det er søstrene også tydelige på i boken.
– Noen tenker på rester som en brysom greie. Men rester er jo en kombinasjon av tiden din og pengene dine. Og tenker du på den måten, er det kanskje mindre greit å kaste det? Man får også større eierskap til maten når man har laget noe selv enn om det er et dårlig industriprodukt, avslutter Marit.
