VI BOR PÅ DEN BLÅ PLANETEN. Det er vannet som skiller oss fra de øde, livløse planetene som omgir oss. Sivilisasjoners oppblomstring og endelikt har kretset rundt vannspeilet. Men ser vi egentlig ned på speilbildet vårt?
Når vi bor i et land som Norge, med store vannressurser og mye nedbør, kan man lett overse hvor avgjørende vannet er for vår overlevelse.
Når vi bor i et land som Norge, med store vannressurser og mye nedbør, kan man lett overse hvor avgjørende vannet er for vår overlevelse. Hittil har da også det endrede klimaet oftest råket «de andre». Med geografisk avstand har vi betraktet ekstremvær, hete, tørke og flom med akademisk distanse. Fulle av medfølelse, ja. Og kanskje en dose ubehag. Men så rykket alvoret nærmere, med tørkesommeren 2018, og skogbrannene som har rasert lokalsamfunn i Sør-Europa. Og Norge ble våtere. Med uværet Hans så vi plutselig konsekvensene rett utenfor, eller til og med innenfor, vår egen stuedør.
MÅ DET MANGE SLIKE HENDELSER TIL for at vi skal få opp øynene for alle de forholdene som påvirkes av vannet? Se for eksempel på vannkvaliteten. Ferske tall fra SSB viser at hver tredje liter drikkevann forsvinner ut gjennom lekkasjer i rørnettet før det når vannkranen. Mange renseanlegg er heller ikke dimensjonert for styrtregnet som klimaendringene fører meg seg. Det kan lekke inn i avløpsnettet og overbelaste kapasiteten. Innsig av vann i distribusjonssystemet kan forurense drikkevannet vårt og gi opphav til tarmsykdom.
Klimaendringene har også stor betydning for marine arter og økosystemer. Uten utslippskutt er mange arter truet. Blågrønnalgene trives godt med høyere temperaturer, mer nedbør, varmere vann og avrenning av næringssalter fra jordbruk og avløp. Oslofjorden, som 1,6 millioner mennesker bor ved, er i dårlig forfatning. Torsken er nesten borte. Blåskjellene i dårlig befatning. Store mengder ærfugl er avmagret, og algeveksten er ute av kontroll.
En fersk rapport fra FNs naturpanel (IPBES) viser at mer enn 37 000 fremmede arter har blitt introdusert av menneskelig aktivitet til regioner de ikke hører hjemme.
STILLEHAVSØSTERS, kråkeboller og pukkellaks er eksempler på arter som er i fremmarsj på bekostning av andre vannlevende planter og dyr. En fersk rapport fra FNs naturpanel (IPBES) viser at mer enn 37 000 fremmede arter har blitt introdusert av menneskelig aktivitet til regioner de ikke hører hjemme. Mer enn 3500 av dem utgjør en alvorlig trussel mot natur, matforsyning og livskvalitet. Og globalt er nå 1 av 5 arter utryddet som følge av fremmede organismer.
I denne utgaven lager vi mat av noen av artene som har inntatt norske farvann. Det er en fin måte å begrense bestandene på, så lenge du høster forsvarlig og trygt. Les mer i menyen «På fremmed grunn» på side 38 i høstutgaven.
Alle de store revolusjonene opp gjennom historien har også vært tett knyttet opp til vannet som ressurs, fra jordbruksrevolusjonen til den industrielle revolusjon.
ALL HISTORIE ER PÅ ET VIS skrevet i vann, sier professor Terje Tvedt. Elver og ferskvann symboliserer en materiell kontinuitet som på fundamentale måter har påvirket og rammet inn samfunnsmessig liv og –strukturer. Vann er like viktig i Bergen som i Sahara, sier Tvedt. Men de fysiske forholdene gir ulike handlingsmuligheter. Alle de store revolusjonene opp gjennom historien har også vært tett knyttet opp til vannet som ressurs, fra jordbruksrevolusjonen til den industrielle revolusjon. Betingelsene for å utnytte vannressursene i Norge er unike. Nesten ubegrensede mengder vann har gjort at vi har hatt både kraftkilder, transportårer og et fruktbart landskap som legger til rette for beite, fiske, og næring til matjord og beitedyr. Samtidig er vannet opphav til konflikt, også her hjemme. Kraftproduksjon, turisme, urfolks næringsveier som reindrift og fiske, samt annet næringsliv og husholdninger har alle behov for vann, og interessene kommer i konflikt med hverandre.
For hvem kan eie vannet?
VANN ER EN RESSURS som alle mennesker på jorden har vært og er helt avhengig av. Slik skiller vannet seg fra andre ressurser som korn, olje og gass. Det er også en ressurs i bevegelse. Forsyner noen seg for grovt av elv eller grunnvann kan det få konsekvenser ikke bare for dem selv, men for mennesker, planter og dyr andre steder.
Vannet bryr seg ikke om menneskeskapte grenser, selv om de ofte er brukt til å definere dem.
Vannet bryr seg ikke om menneskeskapte grenser, selv om de ofte er brukt til å definere dem.
Mens regn i religioner har blitt sett på som en velsignelse og tørke som en konsekvens av synd, snur «klimaguden» vedtatte trosparadigmer på hodet. Når menneskers bedrifter fører til ekstremvær med feil mengde vann, på feil sted og til feil tid, er vi nødt til å ikke bare jobbe med radikale utslippskutt. Vi må også se på hvordan vi vanner i jordbruket, samler opp, leder og behandler regnvann, og hvordan vi bevarer og styrker jordsmonnets evne til å fange og holde på fuktighet, slik Anette Schive skriver i reportasjen som bærer denne utgavens tittel.
MATSIKKERHETEN vår er helt avhengig av vann. Vannet er i stadig endring og alarmen går nå fordi endringene blir stadig mer dramatiske. Flom, tørke, forringelse av vannkvaliteten i både fersk- og saltvann og fremmedarter som etablerer seg, er bare noen av konsekvensene.
– Kan vi bruke vår kreativitet og forståelse for helheter og kretsløp til å vinne tilbake vannets velsignende tillit?, spør Erik Røed i denne utgaven. For om vannet er udiskutabelt verdifullt, så er det ikke så mye av menneskeslektens livsførsel som tyder på at vi tar det til oss.
Vi har holdt oss flytende lenge nå. Men når vi spytter i brønnen vi drikker av, vil vannet, som tilsynelatende kan la seg kontrollere og styre for en stund, over tid avsløre sine uransakelige veier.
Vi har holdt oss flytende lenge nå. Men når vi spytter i brønnen vi drikker av, vil vannet, som tilsynelatende kan la seg kontrollere og styre for en stund, over tid avsløre sine uransakelige veier.
DENNE UTGAVEN er en hyllest til vårt livgivende alt. Og et forsøk på å lage noen ringer i vannet som sprer seg slik at vi kan gjøre flere tiltak for å være venner med det. Vi har en hel verktøykasse full, om vi bare bruker den! I tillegg til de selvsagte utslippskuttene kan vi åpne bekkeløp og bevare kantsoner, bedre renseanleggenes kapasitet og evne til å hente ut både fosfor og nitrogen, restaurere våtmarker og myrer og drive jorda på en måte som gir den evne til å holde på vannet fremfor å skylle det ut.
Holder vi kretsløpene, landskapene og kjedene av biologi intakte, trenger vi ikke slite ut de naturressursene og økosystemene jorda vår er tuftet på. Først når vi ser hvor avhengige vi er av vannets gunst kan vi erkjenne at slike tiltak ikke bare er smarte; de er avgjørende for at vi bokstavelig talt skal klare å holde hodet over vannet i årene fremover.
