Økologiske juletrær, såklart!

I SYV GENERASJONER har gårdene Bjerke og Opaker blitt drevet sammen. Og allerede i steinalderen begynte folk å etablere seg i området. Det fruktbare Solør-landskapet var naturlig etableringsgrunn. Gårdsbøker nevner både kirsebærdyrking og stor produksjon av hvit asparges. Ikke bare korn og potet, altså. Den dag i dag er det også original produksjon på stedet; da ekteparet Kjersti Rinde Omsted og Arne Wilhelm Omsted har økologisk juletreproduksjon som en del av sin virksomhet.

Kampanjetilbud: Ren Mat i ett år for kr 390

Spol tilbake ti år, og det var likevel ikke selvsagt at det skulle bli juletrær på dette feltet i den relativt bratte åssida til Solør å være. Men Kjersti og Arne Wilhelm erfarte at kornproduksjon ikke funket noe særlig her, avlingene ble marginale.

– Vi ønsket å finne noe som ikke trengte å vokse så fort. Slik at området kunne ligge litt brakk og bygge seg opp over tid. Med juletrær fikk vi flere arbeidsplasser fordi det er mindre areal som skal til for å få et årsverk. Man får også en bedre robusthet på gården ved å ha en allsidig produksjon, sier Kjersti.

Først var ikke tanken at juletrærne måtte være økologiske.

– Men det var før vi hadde fått innsikt i juletreproduksjon. Etter hvert som vi lærte oss mer skjønte vi at det var mye kjemi i juletreproduksjon – og vi ønsket å gjøre dette på en måte som isteden kunne bygge opp jordliv og jordfruktbarhet, forteller Kjersti.

– Da ble det naturlig å gjøre det økologisk, siden vi hadde begynt å legge om resten av gården i 2017, sier Arne Wilhelm.

DA DE FØRSTE TRÆRNE ble plantet hadde gårdbrukerne 26 mål til rådighet. Kjersti og Arne Wilhelm lærte seg alt de kunne om hvordan problemer som oppstår i feltet kan løses med naturlige innsatsmidler. I konvensjonell juletreproduksjon er det fortrinnsvis tre ting man bruker kjemi til; ugress, innsekter og sopp. I tillegg er det forskjell på hva man gjødsler med.

– Gjødsling kan man løse ved å bruke pelletert hønsegjødsel, som produsenten har Debio-godkjent. Når det gjelder ugras kan man enten bruke gressklipper, som vi gjorde i flere år, eller man kan få hjelp av gås eller sau. Da gjelder det å finne en rase som ikke spiser på trærne. Vi ønsket å bruke Shropshire, en sauerase som også benyttes i økologisk- og biodynamisk vinproduksjon, sier Arne Wilhelm.

Shropshire er en langhalet sauerase som kan beite helt inntil juletrærne uten å forsyne seg av skuddene. I tillegg fyller den på med naturlig gjødsel. En utmerket landskapspleier, altså.

Men å skaffe seg sauene skulle vise seg å ikke være bare lett. For rasen fantes ikke i daværende Hedmark fylke fra tidligere. På grunn av risiko for smittsomme sykdommer er det strenge regler for flytting av småfe over fylkesgrensene.

– Du må objektivt sett ha veldig gode grunner. Vi fikk det til, og har nå bygget opp besetningen fra 30 innkjøpte dyr, forteller Arne Wilhelm.

Shropshire er ikke bare flinke til å rydde rundt juletrærne. Rasen gir også bra kjøtt og ull, kan Kjersti fortelle.

– Den er avlet frem for å ha god ullkvalitet. Men i dag lønner det seg nesten ikke å levere ull til produksjon. Vi skulle gjerne ha utnyttet ulla bedre. Vi har imidlertid gjort noen forsøk med jorddekke, som brukes særlig i grønnsaksproduksjonen, sier hun.

UGRASKODEN KLARTE ekteparet å knekke relativt greit. Men så var det insekter og sopp. Hva har den økologiske juletredyrkeren i verktøykassen for å håndtere det?

– Store årstidsvariasjoner preger juletrefeltet, og det er derfor litt varierende hva som blir de store utfordringene. I fjor var det mye edelgranlus, noe som er vanskelig å håndtere, og vi hadde litt svinn. Heldigvis er vi ikke så plaget av sopp. I naturen er det jo slik at hvis du tilrettelegger for en bestemt art eller et bestemt samspill, så vil du oppnå det i en eller annen grad. Å redusere monokulturer vil være et nyttig grep – å ha større bredde i artsbildet. Ulike planter kan være vertskap for fugler, marihøner osv. som holder ting i sjakk, sier Arne Wilhelm.

Det blir rett og slett en helt annen måte å tenke på enn når man bruker kjemisk-syntetiske sprøytemidler for å bli kvitt det du ikke vil ha der, mener driverparet. Gjennom prøving og feiling finner de ut hvilke typer planter de kan bruke inn i produksjonen for å skape et mer robust og helhetlig økosystem. Hvor tett juletrærne står har også noe å si.

– Jo tettere trærne står, jo kortere vei for skadegjørere. Kan man øke avstanden mellom trær fra 1,2 meter til 1,6-1,8 meter vil man sannsynligvis senke trykket på en del skadegjørere, og du får en mer luftig bestand, sier Arne Wilhelm.

AT TRÆRNE VOKSER RASKT er ikke nødvendigvis et mål. For forbrukeren vil opplevd kvalitet gjerne være et tett tre, og for å få det til må treet vokse saktere. De første årene etter planting får treet stå i fred. Så begynner «bearbeidingen».

– Noen grener er for lange eller peker feil vei, flere toppskudd konkurrerer med hverandre, eller det kommer ikke et toppskudd i det hele tatt og man må bøye opp en sidegren. Mens andre trær blir nydelige helt av seg selv, sier Kjersti.

På Opaker dyrker de både fjelledelgran og vanlig norsk gran. Førstnevnte krever gjerne litt mer stell. Til gjengjeld har den veldig god nålfasthet.

– Å velge vanlig norsk gran krever at du må være glad i å støvsuge. Men det har selvfølgelig med minner og tradisjoner å gjøre; for noen blir det ikke jul uten grana, understreker Arne Wilhelm.

For de som vil følge trenden med å ta inn juletreet allerede 1. desember er det imidlertid edelgran som gjelder.

– Den står jo fint til langt ut på nyåret om man behandler den riktig, sier Kjersti.

OG DET GÅR LOVORD om Opaker-trærne. Allerede i november fraktes juletrær fra Opaker for å pynte Hamar Sentrum. Andre kunder langveisfra får treet sitt tilsendt i posten.

– Vi har testet det på flere kunder, og det går faktisk veldig bra. Det var flere som kastet ut treet sitt først i februar, sier Arne Wilhelm.

Brorparten av kundene som ønsker seg et økologisk tre til jul tar imidlertid turen til lokale utsalgssteder eller til gården for å hugge treet selv.

– Søndagene før jul har vi fyr på bålpanna, koker bålkaffe og griller pinnebrød. I tillegg selger vi urkornmel til julebaksten og kjøtt og julemat i samarbeid med Heinrich Jung. Det begynner å bli en god gjeng fra Oslo-området som tar det som en søndagstur – ofte med akebrett og skøyter, forteller Kjersti.

MEN NOEN STOR konkurrent til juletrær fra juletrenasjonen Danmark, tror ikke ekteparet at verken de eller andre norske produsenter kan bli. I alle fall ikke på kort sikt.

– Produsentmiljøet er lite og «industrifaktoren» liten. Vi er også ultrakonservative på bruk av jordbruksareal i Norge. Så for dem som vil produsere juletrær på det som ellers er jordbruksområder, er det en krevende øvelse å få omdisponert av landbrukspolitiske hensyn. Men om man har skrinne avlinger på korn eller gras og arealet bare blir en utgiftspost, da må det være rom for å bruke arealet til noe som kan gi økonomi i driften, mener ekteparet.

Samtidig får de også positive nyheter fra Danmark.

– Danskene har faktisk begynt å jobbe med mer biologiske metoder, og begynner å se at markedet etterspør andre måter å gjøre ting på. Det er veldig positivt, sier Arne Wilhelm.

FOR EKTEPARET på Opaker gjelder tanken om å jobbe på lag med naturen helt fra jord til bord, eller i dette tilfellet juletrefot. Juletrærne pakkes for eksempel inn i miljøvennlige maisstrømper istedenfor plast. Og de har fått tilbakemeldinger om at trærne deres har funket for folk som trodde de var allergiske mot juletrær.

– Vi har for eksempel en kunde som har prøvd både importtrær og vanlige, norske skogstrær tidligere, som hun reagerte på, og hun måtte ut av huset for å få puste ordentlig. Hun trodde hun ikke kunne ha juletre igjen, men prøvde et av våre og det fungerte helt fint, sier Kjersti.

– Vi ønsker å bidra til at bevisste forbrukere kan ta gode valg helt inn i julehøytiden. Det ligger et føre var-prinsipp i hva man drar med seg inn i stua, avslutter Arne Wilhelm.