I 2007 reiste Dan Saladino tilbake til sitt barndoms feriested, Sicilia, for å skrive en gladsak om den årlige sitronhøstingen. Dette er en begivenhet som har funnet sted i regionen i over 1000 år og som har satt sitt preg på landskapet, den lokale økonomien, og befolkningens kultur og levesett. Han hadde minner om en barndom der bruk av lokale råvarer og ingredienser i matlagingen var en selvfølgelig del av en felles identitet og historie.
De lokale produsentene evnet ikke lenger å konkurrere med storproduksjonen og de gigantiske containerskipene.
Men denne gangen møtte han bønder med et trist budskap; årets sitroninnhøsting skulle bli den siste. De lokale produsentene evnet ikke lenger å konkurrere med storproduksjonen og de gigantiske containerskipene. Som mangeårig journalist og reporter for The Food Program på BBC4, ble Dan raskt klar over at her var det en viktig historie å fortelle.
På den samme reisen, litt lenger nord i Italia, møtte han på menneskene bak Slow Food-bevegelsen. De hadde opprettet oversikten «Ark of Taste», en liste over utrydningstruede råvarer, husdyrraser og matvarer fra hele verden. Introduksjonen til dette utrolige skattekammeret av mathistorier fra hele verden utgjorde, sammen med historien om sitronbøndene, startskuddet for et større prosjekt for Dan. Han begynte å samle og skrive ned historier fra hele verden, historier som på mange måter lignet på den han nylig hadde fått fortalt av de sicilianske sitronbøndene. Historier som til slutt resulterte i den renommerte boka «Eating to Extinction».
– Jeg begynte å se de store sammenhengene, det store bildet. En ensretting av den globale matkulturen hadde begynt å ta form. Hele verden spiser de samme matsortene. Det ledet meg til å se nærmere på tapet av kulturell kunnskap og dens påvirkning på planeten og vår egen helse. Det ble viktig for meg å fortelle historien om hvorfor, hvor vi er i dag, og at dette er noe vi alle må bry oss om.
IKKE ALLE HAR MULIGHET til å ha lange samtaler med en botaniker, snakke med de som dyrker urkorn i Tyrkia, eller bønder fra Færøyene som fermenterer sauekjøtt. Men som journalist har Dan mulighet til å samle alle disse historiene.
Vi må alle være en del av prosessen mot forandring.
– Jeg er ikke bonde, forsker eller akademiker. Jeg er en journalist. Min jobb er å flette historiene til alle disse sammen og formidle tradisjonell kunnskap og den nyeste tenkningen i form av fortellinger. Vi må alle være en del av prosessen mot forandring.
Komplekse endringer utfolder seg på planeten vår, uforutsigbart klima og sykdom på avlingene øker. Mye av dette tar Dan opp i boka si. Han minner oss for eksempel på at vår eneste tilgjengelige banansort, Cavendish, er svært sårbar for Panama-syken og risikerer å bli utryddet dersom den skulle bli rammet. Men sårbarheten rammer ikke bare matplantene våre. Husdyr blir også avlet frem i store kvanta, uten særlig fokus på bevaring av genetisk mangfold.
– Å legge alle eggene i samme kurv er risikabelt, og det er akkurat det vi har gjort med matsystemet vårt ved å satse kun på høyproduktive plantesorter og husdyrraser som gir størst mulig avling og mest mulig energi. Vitenskapelige og teknologiske fremskritt har gitt oss muligheten til å ta snarveier, og dermed overstyre den naturlige utviklingen. Vi ser nå at dette skaper et veldig sårbart system. Diversitet gir oss muligheter for fremtiden.
DET FINNES FRØ- OG GENBANKER som tar vare på utrydningstruede plantesorter fra hele verden, blant annet har vi en på Svalbard. Men bevaring av genetisk materiale i frø og genbanker er ikke alene nok for å bevare mangfoldet. Ifølge NIBIO bevares kulturplantenes ville slekninger, eller «crop wild relatives» best i områdene de forekommer naturlig i, fordi de da gis muligheten til å tilpasse seg klima- og miljøforandringer gjennom naturlig seleksjon. Når materialet legges i en fryser, havner det derimot i kunstig hvile og utviklingen stopper opp.
Frøet i seg selv har begrenset verdi med mindre det slås sammen med menneskelig kunnskap.
– Frøet i seg selv har begrenset verdi med mindre det slås sammen med menneskelig kunnskap. Frøene har eksistert i et menneskepåvirket økosystem av matjord, kunnskap, teknikker og ferdigheter. Det er fantastisk at vi beskytter det genetiske materialet, men kunnskapen som har eksistert sammen med frøene er også noe vi må bevare. – Ulike matplanters og dyrs tilpasning er ikke bare en del av evolusjonen til den spesifikke arten, men også en del av den parallelle menneskelige evolusjonen. Vi har utviklet oss sammen på naturlig vis, over lang tid, sier Dan.
Da kan du blant annet lese mer om hva Dan sier om:
- Hva han mener med begrepet «konservering gjennom konsum»
- Hvorfor det å spise er en politisk handling
- Om han mener økologisk jordbruk er en del av løsningen
- Hvilke bekymringer han har rundt GMO
- Hvilke kollektive løsninger han har mest troen på
