SUSSEX I DEN sørøstlige delen av England byr på grønne enger, små steinhus i rolige landsbyer og dramatiske kystlandskap. De hvite kalksteinåsene strekker seg fra øst til vest, stigende og fallende i flere kilometer, kronet av frodige gressletter. Det er nettopp her i dette naturskjønne området hjertet av den engelske vinbransjen ligger.
Engelsk vin har blitt supertrendy. Klimaforandringene har skapt varmere og tørrere somre, noe som sammen med den kalkholdige jorda har gitt ekspertene god grunn til å kalle Sør-England for det nye Champagne. En leskende bonus til de solbrente britene: en boom i vinbransjen.
Vinnæringen i Storbritannia produserte 12,2 millioner flasker i 2022, en imponerende økning på 130 % fra de 5,3 millioner flaskene som ble produsert i 2017. Musserende vin utgjør ca. 70 % av produksjonen, og vitikultur er nå den raskest voksende landbrukssektoren på øya.
De neste 20 årene vil stigende temperaturer gjøre det mulig å dyrke druesorter som tidligere var typiske for Burgund og Alsace. Det har franskmennene blitt oppmerksomme på. Tattinger har kjøpt opp jordbruksland i Kent til vingårder, og Pommery, som eier nesten 100 dekar i Hampshire, bygger nå et vinproduksjonsanlegg, eller cuverie, til sine vinstokker.
EN AV DE MINDRE aktørene på markedet er Oxney Organic Estate som drives av Kristin Syltevik fra Ålesund og mannen hennes Paul Dobson. Etter en lang karriere i PR-bransjen med eget kommunikasjonsselskap i London hoppet hun av karusellen for å stikke fingrene i jorda.
I 2012 plantet de 5000 vinranker, og i dag er Oxney blant de få engelske vingårdene som produserer økologisk vin. Men med bare 14 hektar, er det den største i sitt slag. Arbeidsstyrken på gården består av sesongarbeidere i tillegg til fire spreke pensjonister som arbeider tre dager i uken. Videre er det vinmakeren Salvatore, sammen med Kristin og Paul, som er i full sving.
– Det har ikke vært en stor business-plan eller strategic goals. Det har vært en veldig organisk prosess, ler Kristin.
– Vi hadde et ganske lite småbruk med sauer, høns, masse grønnsaker og frukttrær som vi primært hadde til eget forbruk, sier hun mens hun veksler mellom norsk og engelsk i videosamtalen vår.
Syltevik og mannen var klare på at uansett hva som stakk opp fra jorda skulle det være dyrket økologisk. Etter hvert ble de lei og fikk lyst til å gjøre noe annet enn sauer og store traktorer.
– Så kom ideen om en vingård. Vi dro til Frankrike og så vingårdene der, og da jeg kom tilbake til England ringte jeg Soil Association, en britisk organisasjon for bærekraftig landbruk, og spurte om vi kunne ha økologisk vingård i England.
Etter å ha fått et rungende «yes» i andre enden var saken avgjort.
– Hvis ikke muligheten til å drive økologisk var til stede, ville vi ikke valgt å drive med landbruk i det hele tatt.
I dag produserer Oxney Organic Estate ca. 20 % av alle økologiske druer som dyrkes i Storbritannia. Faktisk er det verdt å merke seg at bare 3 % av vingårdene i Storbritannia er økologiske, og kun 1 % er biodynamiske.
Andre økologiske vingårder er Limney Estate i Kent og Albury Estate i Surrey Hills, sammen med biodynamiske Laverstoke Park Farm i Hampshire.
Ved å unngå bruk av kjemikalier, får du flere muligheter til å oppleve forskjellige smaker og aromaer.
VINDRUER HAR BLITT dyrket i England siden romerne (ca. år 43 f.Kr.) men det var først på 1950-tallet den moderne engelske vinhistorien slik vi kjenner den i dag ble til. Det var da de første vingårdene i Sør-England etablerte seg.
I løpet av 1980-tallet skapte en bølge av optimisme innen vinbransjen en økende produksjon av musserende vin, noe som virkelig ga en opptur.
For 20-30 år siden ble de tradisjonelle druene fra Champagne introdusert i England; Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay. Denne troikaen viste seg å være en suksess, og i dag består brorparten av all engelsk vin av en eller flere av disse druene.
Kanskje ikke så rart, for geologiske funn har vist at jorda i Sussex ligner den i Champagne. Den er rik på leire, været er vått og kjølig i begge områdene. En åre av kalkstein strekker seg fra Champagne og helt ut til Sør-England under den engelske kanal.
Kombinasjonen av den geografiske likheten og vinprodusenter som hele tiden forbedrer måten de lager vin på, har ført til at engelsk vinproduksjon nå er i verdensklasse.
I dag er England anerkjent som en fremadstormende leverandør av topp musserende viner som enkelt kan konkurrere med de beste fra andre regioner i verden.
DET SYLTEVIK MANGLET av erfaring med å lage vin, tok hun igjen med entusiasme og forretningssans.
– Jeg kom ikke bare ut av det med kunnskap om public relations, jeg kunne også drive et firma, sier hun om tiden i PR-bransjen.
– Å ha ansatte, å drive med finanser, markedsføring, plassering og budskap. Det er i hele meg, og det kom helt automatisk. Det er vel noe i min personlighet at jeg liker å bygge og liker å begynne på noe nytt. Jeg liker å ha en utfordring, og dette er virkelig en superutfordring.
Ifølge Syltevik drives flere av de nyere vingårdene av personer med ulike yrkesbakgrunner – og store formuer – langt fra det tradisjonelle agronomyrket. I likhet med henne selv er det nå mange tidligere forretningsfolk som har byttet ut børsen med værmeldinger og skyanalyser.
– Hvordan skiller din hverdag som økologisk vinmaker seg fra en som driver med konvensjonell vinproduksjon?
– Du må bruke øynene dine mye mer, følge med på værmeldingen, se opp for sykdommer og hele tiden tenke fremover på hva som kan påvirke druene, som for eksempel mugg og Botrytis.
Botrytis, også kjent som edelråte, er en sopp som infiserer og perforerer druer som fører til at vannet i druene fordamper og tørker ut. Dette skaper en mer konsentrert smak. En fordel hvis du lager dessertvin, men et mareritt for andre.
Høy luftfuktighet bidrar til en trivelig vekst av mugg og sopp. Et eksempel er at de må fjerne blader fra vinrankene for å unngå dugg.
– Vind og sol er vår beste venn. Det er mer håndarbeid, som igjen krever flere personer i teamet og høyere utgifter. Det er en annerledes hverdag for en økologisk vingård sammenlignet med en vanlig vingård.
PÅ GRUNN AV DET våte og kjølige klimaet må enhver engelsk vinprodusent velge sine områder med omhu. De må beskytte mot frost og vind, sikre nok sollys og god drenering i jorda. Ustadig vårvær kan føre til at knoppene blomstrer for tidlig.
– Vinrankene bruker lang tid på å etablere seg i jorda, og derfor tar det også lang tid å etablere en vingård. Klimaet er veldig vått, og spesielt utfordrende for økologisk dyrking. – Å lage en business av dette som kan stå på egne bein og være bærekraftig... hun trekker på det.
– Det har vært vanskelig.
Hun anslår at hun har brukt rundt ti år på å studere vinproduksjon. Like mye som hardt arbeid er essensielt er også kunnskap og litt flaks avgjørende.
– Vingården din kan produsere god frukt eller kanskje ikke så god frukt. Det er en sjanse du tar når du etablerer en vingård.
OXNEY ORGANIC ESTATE slo for alvor igjennom da en vinanmelder kalte deres Chardonnay den beste engelske vinen han hadde smakt i løpet av sine 37 år som journalist.
– Da solgte vi masse. Årgangen fra 2018 var et godt år med supermoden frukt.
Hun reflekterer over hvorfor Oxney får slik positiv omtale, mens større vingårder som etablerte seg rundt samme tid, ikke nødvendigvis gjør det. – Er det på grunn av det lille området på 14 hektar, eller er det fordi vi er økologiske? spør hun seg selv.
Hun lar ikke spørsmålet ligge lenge i lufta.
– Etter min erfaring kommer smaken fra jorda. Mikroklimaet, soppen som vokser på frukten, måten du driver gården på og tar vare på livet i jorda. Det er det som gir smaken.
– Vi har oppdaget at Pinot Noir-en vår har en smak av tørket roseblad. Ved å unngå bruk av kjemikalier i jorda, får du flere muligheter til å oppleve forskjellige smaker og aromaer. Det som er fantastisk med vingården vår er at vi har så mange fugler og insekter. Det er liv overalt.
Britiske tall fra 2018 viser at økologiske gårder i gjennomsnitt har en tredjedel flere arter rundt seg, inkludert 50 % flere pollinatorer og 75 % flere plantearter sammenlignet med ikke-økologiske gårder. Økologiske bønder har kun lov til å bruke naturlige plantevernmidler.
Likevel er det ikke til å komme forbi at naturen ikke alltid spiller på lag.
– Og hadde det ikke vært for en grevling som spiste opp to druerader med Chardonnay, kunne vi fått enda mer av den vinen!
SOM VINKRITIKER Eric Asimov i The New York Times påpeker, er vindruer blant våre mest sensitive og nyanserte råvarer, og denne følsomheten gjør dem sårbare for endringer.
Dette gjelder ikke bare varmere somre, men også varmere vintre, tørke og alle slags uventede endringer. Som uvanlig frost midt i modningen i Burgund for to år siden. Eller da californiske vinbønder kunne rapportere om «kokte» druer fra heten etter alle skogbrannene i fjor.
Noen tradisjonelle druesorter kan bli mindre egnet for de nye forholdene, mens andre vil trives bedre i nye områder. Mens verden hiver etter pusten, gjør bøndene det de alltid har gjort – de tilpasser seg.
Å tilpasse seg er imidlertid ikke alltid en rett frem prosess, spesielt når du er begrenset av strenge regler og tradisjoner. Tradisjonelle vinland som Frankrike og Italia har gjennom flere århundrer utarbeidet metodene og tradisjonene for hvordan vi dyrker og lager vin. Disse praksisene er i dag nedfelt i lover og regler som mange av bøndene ikke har mulighet til å avvike fra.
Men dette er ikke tilfellet overalt. Viner laget i «den nye verden», som England er en del av, har ofte en løsere tilnærming til reglene og retningslinjene som styrer vinproduksjonen i de mer etablerte vinlandene.
Det gir rom for eksperimentering og tilpasning i et skiftende landskap.
– VI KAN STREBE ETTER å dyrke det vi er i stand til å dyrke uten begrensninger fra historie, tradisjoner og så videre, forteller markedsføringssjef Julia Trustram Eve i Wines Great Britain.
– Vi ser også på andre druesorter som er avlet til å være mer motstandsdyktige mot sykdommer. De kalles 'PiWis', og er krysninger som vil trives bedre under mer utfordrende forhold, forteller Trustram Eve.
PiWi er en forkortelse for Pilzwiderstandsfähige Reben som på tysk kan oversettes til soppresistente druer. Druesorter som er mer motstandsdyktige mot sopp og lus krever også mindre bruk av plantevernmidler.
– Mange, om ikke de fleste, vingårdene har tatt i bruk mer bærekraftige praksiser. Eksempler inkluderer bruk av dekkvekster for å skape et bedre økosystem med fokus på fugler og insekter.
– Vi har etablert vårt eget bærekraftprogram – Sustainable Wines of Great Britain – der medlemmene forplikter seg til en praksisveiledning og jobber for å oppnå en akkreditering for sine vingårder- og kjellere. Bærekraft ligger i hjertet av våre verdier og hos mange av våre medlemmer.
MED ET STERKERE ØNSKE blant forbrukere etter naturlige viner, tegner fremtiden for økologiske viner seg som lovende. Storbritannia er etter alle målestokker et av de yngste vinlandene, med en evne til tilpasning og et løfte om å produsere viner som reflekterer den tiden vi lever i.
Balansen mellom tradisjon, innovasjon og identitet er fortsatt i utvikling. Det er også tydelig på Englands største økologiske vingård.
– Chardonnay og Pinot Noir trives veldig godt her, men de er veldig sårbare for sykdommer og vårfrost. Derfor har jeg plantet en drue som heter Seyval blanc. Det er en drue som jobber på, vokser fort og gir gode frukter, avslutter Kristin Syltevik.
Akkurat som den engelske vinbransjen.
