De nye kostanbefalingene Nordic Nutrition Recommendations ble lagt frem 20. juni i år og skapte debatt allerede før de var lansert.
Flere ernæringseksperter kritiserte komiteen for ikke å komme med anbefalinger knyttet til ultraprossesert mat, mens andre mente det at anbefalingene i tillegg til helse nå ihensyntar bærekraft var et feilgrep, eller at miljø- og klimakriteriene man vurderte etter var mindre relevante for norske forhold.
Blant annet medførte revideringen av anbefalingene en stor reduksjon i anbefalt inntak av rødt kjøtt.
Tidligere i sommer nedsatte regjeringen en egen ekspertgruppe som skal utarbeide de norske kostholdsrådene. Og onsdag morgen ble deler av mandatet klart.
Under et møte på Arendalsuka onsdag avslørte nemlig statssekretær Ole Henrik Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet at de norske kostrådene likevel ikke skal ta hensyn til miljøeffekten, men at dette kun skal «omtales» i et eget kapittel.
De kostholdsrådene vi har nå, har blitt til som helseråd. Hvis folk fulgte dem vil det bety et kutt på halvannen million Co2.
Under debatten "Må vi velge mellom mat eller klima?" litt senere på dagen spurte Ren Mat klima- og miljøminister Espen Barth Eide hvorfor regjeringen ikke vil gi forbrukere råd som også begrunnes i klima- og miljøhensyn.
- For det første mener jeg det er viktig å ha varedeklarasjoner så man vet hva man får. For det andre; de kostholdsrådene vi har nå, har blitt til som helseråd. Hvis folk fulgte dem vil det bety et kutt på halvannen million tonn Co2. Så det er veldig gode som klimaråd allerede. Sammenhengen mellom det som er bra for helsa vår og det som er bra for klima er veldig høy, sier Barth-Eide.
Han mener mer kunnskap om helse gir oss langt på vei de samme rådene.
- Derfor tror jeg ikke det problemet er så stort, fordi jeg ville i alle fall være ganske fornøyd hvis folk gjør det staten allerede anbefaler. Også tror jeg det viktigste er; vi bestemmer ikke hva folk kjøper i butikken, men vi kan påvirke gjennom pris og gjennom hva vi tilbyr i det offentlige, som skoler, i eldreomsorgen, på mottagelser og så videre. At i hvert fall staten følger sine egne råd selv, det sender et signal. Så det store sammenfallet gjør at jeg ikke opplever dette som noe stort problem, avslutter Eide.
Også mat- og landbruksminister Geir Pollestad uttalte seg om arbeidet med de norske kostrådene på møtet. Han mener vi ikke kan ta globale størrelser og kopiere inn til norske forhold. Vi må ta hensyn til det som er særegent i Norge;
Hvis noen spiser vegansk så skal vi produsere det i Norge, og hvis noen spiser kjøtt skal vi produsere det.
- Tradisjonelt har kostholdsrådene i Norge handlet om helse og jeg antar det også vil være hovedfokuset fremover. Det som gjelder bærekraft og andre hensyn vil bli håndtert på andre måter enn gjennom kostrådene. Så er det også sånn at samme hva rådene er så er det folk selv som tar disse valgene. Og da må vi produsere utfra valgene folk tar. Hvis noen spiser vegansk så skal vi produsere det i Norge, og hvis noen spiser kjøtt skal vi produsere det. Vi kan ikke legge opp norsk landbruk etter hva vi mener at folk skal spise, sier Pollestad.
Han mener diskusjonen om kostholdsrådene denne sommeren er hauset opp.
- Og jeg har selv bidratt i stor grad til å hause den opp, selv om jeg har roet kraftig ned de siste ti dagene, sier Pollestad.
