Astrid Bjoernson
Astrid Bjørnson forteller at hun nå er glad for at driften ikke er avhengig av ansatte – det kun er egen arbeidskapasitet som sørger for at det går bra.
Intervjuer

Hvordan påvirker koronakrisen bonden?

Enkelte samfunnsgrupper er avhengig av å holde seg friske i tiden som kommer, som bonden. Hvordan står det til med bøndene som arbeider for at vi forbrukere skal få matvarer i matbutikkene, til tross for smittefare, pandemi og utfordrende tider?

Utviklingen vi har opplevd de siste dagene med en pandemi av koronasmitte har vist oss hvor sårbart samfunnet kan være når katastrofen inntreffer. Norsk selvforsyning og matproduksjon har aldri vært viktigere. Vi har kontaktet inspirasjonsbønder fra Landbrukets Økoløft rundt om i landet for å sjekke status på gårdene.

Artikkelen oppdateres ettersom vi får flere svar.

På gården har vi i kraft av å være en småskala familiebedrift, som benytter seg i stor grad av lokale ressurser, klart å tilpasse produksjonen for å møte denne krisen best mulig.
Foto: Scott Gilmour

MARIELLE DE ROOS, LOFOTEN GÅRDSYSTERI, VESTVÅGØY

Geitebonde og yster Marielle de Roos forteller at de fortsatt leverer melk til Tine som vanlig, men en stor del av ostemarkedet deres er borte, nemlig salg til restauranter og delikatessebutikker. Salget fra gården har også stoppet opp da gårdskafeen er stengt. Det er også usikkert om det pedagogiske tilbudet på Lofoten Gårdsysteri med skolehage vil bli gjennomført i vår.

– På gården har vi i kraft av å være en småskala familiebedrift, som benytter seg i stor grad av lokale ressurser, klart å tilpasse produksjonen for å møte denne krisen best mulig. Det handler om å være tilpasningsdyktige og robuste, forteller de Roos.

– Nå har vi faktisk en veldig bra arbeidssituasjon fordi sønnen vår Gerbrand har kommet hjem fra Blæstad Landbrukshøyskole og Tomas, den andre sønnen, er hjemme og forbereder seg til eksamen på videregående.

De Roos forteller at viktigheten av å ha flere ben å stå på er enda tydeligere nå. – Nettopp at vi småskalaprodusenter kan være dynamiske i produksjonen vår og raskt kan tilpasse oss markedssituasjonen, forteller bonden.

– Vi har flere mindre produksjoner av ferske produkter som selges direkte til lokalbefolkningen, gjennom lokale butikker og Reko-ringen. Vi yster også lagringsoster, og stapper spekepølser som er klar til salg senere.

Noen nye muligheter?

Vi har blitt mer aktive i vårt eget lokalmat-marked og her har vi mer og gå på. Det har vært givende, sier de Roos.


Vi blir tydelig bedt om å produsere varer, men vi kjenner ikke forutsetningene og den økonomiske risikoen grunnet mindre arbeidskapasitet.

ANDERS HØRTHE, SMAKSRIKET, SYLLING

Økologisk grønnsaksbonde Anders Hørte forteller at salget går som normalt – matsikkerheten har høy prioritet. – Barna har flyttet hjem under koronakrisen og digital skole fungerer fint, og familien styrker hverandre, forteller Hørte.

– Sesongen som kommer 2020/21 er uavklart – vi vet ikke og kjenner ikke risikobildet. Vi blir tydelig bedt om å produsere varer, men vi kjenner ikke forutsetningene og den økonomiske risikoen grunnet mindre arbeidskapasitet og muligheter for stans i produksjon på grunn av karantener og liknende.

Hva er utfordringer i din drift nå og fremover?

– Kapasitet i produksjon, smittepress og markedets betalingsevne og trolig en mindre risikovilje fremover.

Noen nye muligheter?

– Det kan være å gi arbeid til flyktninger med kompetanse om landbruk, forhåpentligvis økt fokus på matens betydning og selvberging i Norge og at grønnsaker er viktige for sunt kosthold. Det er utrolig at det ikke er mer fokus på folks matvaner i en tid hvor mange sitter stille, som kvalitet og kalorier.

Har du fått noen spesiell beskjed fra grossistene knyttet til covid-19?

– De jobber for at myndighetene skal garantere for arbeidskapasitet. Grossistene ønsker å ta inn alle varer, men gir ingen økonomisk hjelp ved sviktende salg. Samtidig er de åpne for lokale, trygge løsninger.


Det er krevende å sjonglere hjemmeundervisning og barnehage med våronn og hjemmekontor.
Foto: Marte Guttulsrød

ASTRID BJØRNSON, KRYSSGAARDEN, VESTFOLD OG TELEMARK

Økologisk frukt- og bærbonde Astrid Bjørnson forteller at det er hektiske dager. – Det er krevende å sjonglere hjemmeundervisning og barnehage med våronn og hjemmekontor. Vi dropper alle ekstra aktiviteter som foreslås for å aktivisere barna, og har mer enn nok med å klare å gjennomføre det mest nødvendige. Vi bruker all ledig tid til å være ute sammen, det er den aller beste rekreasjonen for oss, sier Bjørnson.

Bonden forteller at hun nå er glad for at driften ikke er avhengig av ansatte – det kun er egen arbeidskapasitet som sørger for at det går bra. – Det er godt å komme seg ut, ha gode kolleger på hodetelefonene og koble litt av fra resten av verden. Våren er en fantastisk tid med håp om nytt liv. Det føles meningsfullt å produsere norsk mat og sørge for økt selvforsyning, sier Bjørnson.

– Mange av mine kunder er hytteturister og det blir mer krevende med selvplukk og smitteforebygging i sommer. Heldigvis er noe av den tryggeste måten å unngå smitte på å hente maten i friluft selvplukket. Det er fortsatt etterspørsel, og jeg har flere omsetnings kanaler hvor jeg kan selge varer, sier hun.

Gården er bygd opp med et stort mangfold for å være robust, så jeg ser ikke noen større utfordringer så lenge vi er friske.
Foto: Landbrukets Økoløft

RENÉ CORTIS, NØISOMHED GÅRD, VESTERÅLEN I NORDLAND

Nøisomhed Gård driver med småskala grønnsaksproduksjon i såkalt markedshage med direktesalg. På gården har de også villsau, noen kyr, og fokus på biologisk mangfold, gamle slåtteenger og beiting. Bonde René Cortis forteller at alle friske og at de håper de holder seg slik, Cortis må drive gården og kona er overlege i indremedisin på lokalsykehuset. Cortis selger alt fra gården i direktesalg til forbrukere, men også til restauranter der det er fullt stopp i drift. Heldigvis er alt av produkter solgt og han håper det blir økt etterspørsel når de starter med salg igjen i juli.

Hvordan påvirker koronakrisen drifta di?

Hittil har alt gått sin vanlige gang. Vi er selvforsynt med fôr og trenger derfor ikke være bekymret for en potensiell fôrimportkrise.

Hva er utfordringer i din drift nå og fremover?

Om sommeren har vi to til fire gårdshjelpere gjennom Grønt Spatak eller Wwoof på gården. Utenlandske Wwoof’ere er et stort spørsmålstegn for tiden. Her på småbruket har vi mye manuelt arbeid, som utplanting av grønnsaker, luking og hesjing. Ellers er gården bygd opp med et stort mangfold for å være robust, så jeg ser ikke noen større utfordringer så lenge vi er friske.

Cortis håper at koronakrisen blir en «eye opener» for å se nødvendigheten av lokalprodusert mat på lokale ressurser. – Når det gjelder kjøttkonsum håper jeg det blir en økt bevissthet hvorfor det er viktig å støtte bønder som selger kjøtt basert på gress og utmarksbeiter. Les mer her.


Landbruk krever fagkompetanse på lik linje med andre næringer og bedrifter.
Foto: Mjåland gård

BRIT MJÅLAND, MJÅLAND GÅRD, MARNARDAL I AGDER

Brit Mjåland dyrker økologiske jordbær, grønnsaker og urter, driver Mandalen Andelslandbruk og en campingplass. Mjåland mener de to største utfordringene i landbruket blir arbeidskraft og likviditet. En løsning kan være at andelshaverne betaler sin andel tidligere i sesongen enn normalt.

– Jeg får avbestillinger på campingplassen og er bekymra for muligheten for å få utenlandsk arbeidskraft inn i landet når vi har behov. De kan ikke erstattes av ufaglærte arbeidsledige nordmenn. Landbruk krever fagkompetanse på lik linje med andre næringer og bedrifter, sier hun.


Foto: Birgitta E. Hollander
Vi må tenke nøye gjennom beredskapsplanen på gården, hva vil skje dersom noen av oss som jobber her er syke?

TURID HAGA VANGE, VANGE GÅRD, VIK I SOGN, VESTLAND

– Kyrne våre er heldigvis upåvirka av koronaviruset, og produserer jevnt med mjølk nå om dagen, forteller Turid Haga Vange. Hun produserer melk og kjøtt på Vange gård.

– Vi er i utgangspunktet nøye med smittevern i buskapen, men er nå ekstra nøye. Både for å skjerme dyra, men også for å hindre smitte fra besøkende til oss som jobber på gården, og andre veien. Det er mange andre viktige ledd i matproduksjonen. Tenker da spesielt på tankbilsjåførene som vi er avhengig av å holde friske for å få levert melka vår videre. Men også veterinærer, dyretransport, vareleveranse, produksjonslinjer på meieri og så videre, forteller Vange.

Hva er utfordringer i din drift nå og fremover?

– Vi må tenke nøye gjennom beredskapsplanen på gården, hva vil skje dersom noen av oss som jobber her er syke? Vi har også to småbarn hjemme, som vanligvis er i barnehage på dagtid. Det betyr at mer må gjøres før de står opp om morgenen, og etter de har lagt seg om kvelden. Det er ikke alle oppgaver som er like enkelt å ha med en treåring og en på 1,5 åring på i drifta. Helt ærlig er det ganske få ting som er lett å gjøre i fjosen med de to. Heldigvis er vi flere om arbeidet her på gården, sier bonden.

Våronna nærmer seg på Vange og på gårder rundt om i landet. – Det er en spesielt arbeidsintensiv periode her på gården. Vi har et rullerende vekstskifte, og rundt 60 dekar som skal fornyes i år. Igjen er vi avhengig av at vi er friske og arbeidsføre, og at vi får levert bestilte varer til rett tid, forteller Vange.

Det er helt avgjørende for oss at vi klarer å holde oppe forsyningslinjene på mat i Norge.


Foto: Differ Media

EINAR KISERUD, KISERUD GÅRD, SPYDEBERG I VIKEN

Hos Einar Kiserud, som er produsent av melk og kjøtt i Spydeberg er det travle dager og fullt hus med tre unger hjemme fra skole og barnehage. – Vi har isolert oss hjemme for å unngå å smitte andre, etter en runde med vanlig influensa, men vi klarer oss fint. Samtidig tenker jeg også mye på de som bor trangt i byen, har dårlig økonomi, kanskje blir permittert eller mister jobben, og barna som har det krevende hjemme, sier Kiserud.

Hva er utfordringer i din drift nå og fremover?

– Det er helt avgjørende for oss at vi klarer å holde oppe forsyningslinjene på mat i Norge. Dersom meieriet vårt ikke vil klare å opprettholde drifta, så er det krise både for oss og samfunnet. Vi vasker derfor håndtak til melkerommet, lokket på tankstussen og så videre, slik at eventuell smitte ikke blir overført videre i verdikjeden, forteller han.

– Foreløpig går alt som vanlig, men det er viktig for meg å holde meg frisk, nå som vi går mot en travel tid i drifta. Derfor er vi ekstra påpasselige og har blant annet avlyst alle unødvendige besøk.

Noen nye muligheter?

– Jeg ser for meg at det vil være lettere å få hjelp i våronn og grashøsting framover, fra folk som er permittert eller studenter som er hjemme. Foreløpig har jeg bra med arbeidskraft, men det kan fort endre seg hvis noen blir syke, sier Kiserud.

Vi føler oss heldige som har flere bein å stå på i denne situasjonen.


Foto: Jon Knutsen

OLA KAURSTAD, VALBJØR GARD, VÅGÅ I INNLANDET

Ola og Kjerstin Kaurstad driver Valbjør gard 700 meter over havet. – Vi driver både med tradisjonell gardsdrift, og turisme og overnatting. Begge grenene blir i stor grad påvirket av covid 19 på hvert sitt vis, men vi føler oss heldige som har flere bein å stå på i denne situasjonen, forteller Ola Kaurstad. Gården holder både sau og geiter, der hovedinntektskilden er melkeproduksjon fra geiter.

– Kjeinga startet i nyttårshelga, og på den knappe halvannen måneden har vi tatt imot omlag 270 kje. Av disse er det ca. 60 som skal fôres frem som påsett, altså rekruttering i besetningen. De resterende 210 skal fôres frem til slakt, forteller Kaurstad.

Valbjør har inngått nisjeavtale med Nortura som slakter og returnerer merkede slakt til gården, godkjent for videresalg.

– Sist fredag kom det melding om at Nortura umiddelbart stengte muligheten for å levere ut kjøtt på nisje/retur-avtaler på ubestemt tid, som tiltak for å begrense smittespredning av Covid-19. «Heldigvis» fikk vi tilbake 180 slakt, og distribuerte dette kjøttet ut til kundene uka før tiltaket ble effektuert, forteller bonden.

Vi har all grunn til å tro at salget av lokalmat også vil gå nedover i «krisetider», og kanskje vi er nødt til å redusere produksjonen.

– Vi fôrer killingene våre frem til slaktevekt på 7-8 kg. Dersom man gjør det, og leverer til Nortura, uten å ta dem tilbake, vil vi som produsent gå i minus på produksjonen på ca. 200 kr per kje levert. Nå krysser vi bare fingrene for at Bama og Bama storkjøkken sine kunder rakk å foredle, og får gleden av kjøttet til sommeren, eller når de måtte kunne få åpne igjen, slik at de tross sesongen ønsker å kjøpe killingkjøtt også til neste år. De resterende 30 killingene må vi bare ta tapet på, og levere til Nortura til slaktepris. Så oppsummert for gardsdrifta, så påvirkes vi kun økonomisk, arbeidsmengden er den samme, sier Kaurstad.

Valbjør gard har valgt å stenge ned og kansellere bestillinger på gardshotellet i førsteomgang til over påske, og avventer hvilke anbefalinger myndighetene kommer med utover våren.

– Dette påvirker selvfølgelig vårt driftsresultat, men både dette og det som vil gjelde gardsdrifta er en økonomisk faktor som vi fint skal klare å bære, i solidaritet med resten av bransjen, forteller geitebonden.

– Heldigvis har vi ingen ansatte, og den arbeidskapasitet som vi frigjør ved å stenge hotelldriften, legger vi inn i vedlikeholdsarbeid som det er vanskelig å utføre når en har gjester. Når en først har stengt ned hotellet, er det en førsteklasses mulighet til å drive vedlikehold av bygninger. På gården har vi 13 gamle hus i tunet. Selv om de aller fleste er nyrestaurerte, er det alltid noe som kan forbedres. Vi er så heldige og har like mange bygninger i fjellet også, og de krever også litt kjærlighet, sier Kaurstad.

I tillegg selger Valbjør Gard hvitmuggosten, FjellGeit, som er å finne i lokalmathyllene til både Meny og Coop over hele landet. Før jul i 2019 relanserte de osten med nytt design og ny forpaktning på 150 gram. – De siste to månedene har vi solgt omlag 650 kg ost, pølsene blir det ikke det samme volumet av, men vi har all grunn til å tro at salget av lokalmat også vil gå nedover i «krisetider», og kanskje vi er nødt til å redusere produksjonen. Men dette vet jeg ikke noe om enda. Kanskje vil effekten være tvert imot salgs fremmende? avslutter Kaurstad.

Vi vil få utfordringer med utleiedelen, folk melder avbud og bookinger uteblir, som gjør at vi mister en god del leieinntekter.


Foto: Erik Røed

KRISTOFFER SVALASTOG, NEDRE SKINNES GÅRD, KRØDSHERAD I BUSKERUD

Kristoffer Svalastog og Live Svalastog Skinnes holder frilandsgris og sau, i tillegg til kornproduksjon. Du kjenner dem kanskje igjen fra reportasjen Slipp grisen fri.

– Vi er foreløpig skånet for covid 19, og føler oss heldige slik sett. Vi har et par som jobber her frivillig mot kost og losji og vi er glade for at de kom før det ble lock down – vi er avhengige av hjelp. De har karantenetid og holder for seg selv med mat og det de trenger, forteller Kristoffer Svalastog.

– Jordbruket går foreløpig ganske uforandret med tanke på drift, og vi vil få mulige utfordringer om deler av leverandørindustrien stenger ned. Foreløpig så har vi ikke fått signaler om mangler hos leverandørene.

I høst investerte Nedre Skinnes i tretopphytte, storlavvo og badstue som er tilknyttet gården. – Vi vil få utfordringer med utleiedelen, folk melder avbud og bookinger uteblir, som gjør at vi mister en god del leieinntekter. I tillegg har Live og jeg blitt booket til en del foredrag som nå uteblir, forteller han.

Tett oppfølging og info fra alle aktører innafor næringa hjelper oss til å huske på smittevern og ta forbehold.


Foto: Tine Økologisk

INGER-LISE INGDAL, INGDAL ØVRE I TRØNDELAG

På Ingdal Øvre driver Inger-Lise Ingdal med økologisk melkeproduksjon, og har tidligere blitt intervjuet av Ren Mat om samvær ku og kalv.

– Dyra er upåvirka, heldigvis og alt står bra til med oss. Vi tilpasser oss slik at hverdagen går i boks for alle generasjoner. På gården er vi ekstra obs på alt og alle, spesielt om andre enn de som er innom i embets medfør, er innom i viktig ærend; påfyll av kraftfôr, henting av melk og slakt, og veterinær. Tett oppfølging og info fra alle aktører innafor næringa hjelper oss til å huske på smittevern og ta forbehold, forteller Ingdal.

En viktig utfordring fremover blir å holde bonden og de andre i husstanden friske. Blir mange bønder syke samtidig kan det bli utfordrende å skaffe nok kvalifiserte avløsere.


Foto: privat

EMBRET RØNNING, RØNNINGEN GARD, VINGELEN I INNLANDET

I fjellbygda Vingelen produserer Aud og Embret Rønning økomelk til Rørosmeieriet.

– I skrivende stund har vi unngått smitte. Vi har fått hjem en student (korona-flyktning) fra Tyskland, som umiddelbart ble satt i isolat i en ledig leilighet. Min far på 88 år flytta inn i leilighet ved omsorgstunet like før restriksjoner ble innført. Det er selvsagt leit for alle at vi ikke lengre får lov til å besøke ham, forteller Embret Rønning.

– En viktig utfordring fremover blir å holde bonden og de andre i husstanden friske. Blir mange bønder syke samtidig kan det bli utfordrende å skaffe nok kvalifiserte avløsere. Dyra må ha stell og mat hver dag uansett hva som skjer, sier Rønning.

– Våronna er meget hektisk her i fjellbygdene. Og er den viktigste onna. Da legges grunnlaget for gode avlinger av god kvalitet, og er dermed fundamentet for mjølkeproduksjonen resten av året, og som videre er grunnlaget for økonomien til bonden. Snøen måler nesten en meter nå sist i mars. Det kan tyde på at våren kommer sent, og kan gå fort over til full sommer. I en slik situasjon er spesielt vi som driver økologisk avhengig av å få gjødsla og sådd eng og åker til rett tid. Det blir da ekstra viktig å være frisk og rask i den kommende tida, sier han. – Det er også viktig å opprettholde kritiske områder framover som mjølkeleveranser, veterinærtjenester, reservedeler til driftsapparatet, kraftfôrleveranser, drivstoffbehov og strømforsyning.

Ellers er ikke gårdsdrifta er ikke nevneverdig påvirket så langt på Rønningen gård. – Vi skjerper inn smittevernrutiner i fjøset og rundt på hele garden. Mange planlagte møter, både store og små, er avlyst eller utsatt på ubestemt tid. Ellers ser det ut til at nødvendige driftsmidler er på plass fram til våronna. Kun såfrø mangler, men det skal være på vei, forteller bonden.

Det blir en hard lamming og våronnarbeidet kommer til å lide av dette.


Foto: privat

GEORG SMEDSLAND, SMEDSLAND GÅRD, AUDNADAL I AGDER

På Smedsland gård bor Lisa og Georg Smedsland med to barn og ca. 80 vinterfôra sau, som om sommeren beiter i Åseralsheiene.

– Nå som vi har to barn hjemme på fem og syv år er det mindre tid til vedlikehold og rengjøring i fjøset. Vi pleier dessuten å ha god hjelp i lamminga fra Woof’ere (red. anm: frivillig ordning for gårdsarbeid, brukes ofte på tvers av grenser), men ingen kommer inn i landet nå, og i år må vi klare lamminga aleine. Det blir en hard lamming og våronnarbeidet kommer til å lide av dette. Vi håper på en tidlig og fin vår så dyra kommer tidlig ut på beite, forteller den økologiske sauebonden. – På kort sikt må vi bare klare å komme gjennom lamminga uten sjukdom.

– Jeg håper forbrukerne ser verdien av lokal matproduksjon og at økonomien blir bedre slik at vi kan fortsette å stelle jorda og dyra godt, sier Smedsland.

Fordi vi har utenlandsk arbeidskraft på gården dette bli den største utfordringen for oss i den kommende sesongen, juni til oktober.


Foto: privat

LARS NÅ, NÅ GARD, ULLENSVANG I VESTLAND

Den økologiske fruktbonden Lars Nå i Hardanger forteller at både husstand og drift er foreløpig lite påvirket av pandemien, men han ser en stor utfordring ved at grensene er stengt.

– Fordi vi har utenlandsk arbeidskraft på gården dette bli den største utfordringen for oss i den kommende sesongen, juni til oktober. Jeg ser for meg at vi vil ha normale tilstander igjen innen et års tid, men mange næringer vil selvsagt slite lenger.

Nå forteller at den beste støtten de kan få er at forbrukerne kjøper norske varer når disse er tilgjengelig. Matsikkerheten mener han vi bør få et økt fokus på fremover.

Les også hva norske økobønder mener om norsk selvforsyning nå.

DUGNAD FOR VÅRONNA
Facebookgruppa Korona-dugnad: Våronna 2020 ble nylig opprettet som et tiltak for å hjelpe bønder med mangel på arbeidskraft. Daglig melder frivilige seg til hjelp.
LANDBRUKETS ØKOLØFT er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Fylkesmannen, Norsk Landbruksrådgivning og Økologisk Norge. Prosjektet er et historisk samarbeidsprosjekt hvor et samlet norsk landbruk for første gang stiller seg bak å jobbe for økt økologisk produksjon i Norge. Prosjektet har valgt ut 30 inspirasjonsbønder som siden oppstarten i 2016 har holdt foredrag på over 100 møter for bønder over hele landet. Les mer her

Flere artikler