Hvitløk gir både maten og helsa en piff av det gode slaget. Selv her i nord er det vanskelig for noen av oss å tenke oss et fullverdig måltid uten litt hvitløk. Denne smakfulle løken passer til det meste, (kanskje ikke til rømmegrøt), men ellers har bruken veldig få begrensninger. Ofte forbinder vi denne lille løken med lune middelhavsland, men Kirsty McKinnon, fagkonsulent ved Bioforsk og hagebokforfatter, knuser denne forestillingen slik hun ofte knuser egenhøstede hvitløk i maten. – Hvitløken er en barsk plante, den tåler frost og kulde godt, og kan derfor fint dyrkes her i nord, forteller hun. – Faktisk er hvitløken avhengig av en kuldeperiode for at den skal dele seg i fedd.
KIRSTY HAR god erfaring med denne planten i egen hage. Hun forteller at hvitløken er flerårig og at den formerer seg ved at den danner sideløk, de vi kaller fedd. Det er disse vi setter i jorda for å dyrke nye hvitløk. Noen kjøper settematerialet fra grønnsaksdisken, det er det enkleste selvfølgelig. Sørg i så fall for at hvitløken du kjøper har friske og fine fedd, og er økologisk så klart. For oss private dyrkere vil jo ikke bli noen mengder, antagelig ikke nok til å dekke eget behov hvis hvitløk virkelig er blant favorittene, men det er artig å forsøke seg med grønnsaker som kan overleve en streng vinter. Ikke mange kan det, egentlig vel bare grønnkål og jordskokk som har en god mulighet for å overleve vintrene her i landet.
– Jeg anbefale å kjøpe setteløk fra forhandlere av økologiske frø, for eksempel fra Solhatt, for å sikre sykdomsfritt materiale, sier Kirsty. – Da vet du også at sorten er tilpasset norske forhold, ikke spanske, franske eller italienske. Husk å bestill i god tid. Senere kan du ta setteløk fra egen avling. Feddene kan settes sent på høsten, rundt fire uker før frosten setter seg i bakken. Da rekker den å feste røttene før vinteren. Setter du dem om våren, vil løken ofte bli liten og uten fedd, sier hun. – Noen sorter egner seg imidlertid til å settes om våren, spør etter disse hvis høsten gikk deg hus forbi.
Oppskriften på hvordan vi kan lykkes med hvitløk i hagen virker overkommelig. Har du en liten flekk som blir ledig etter årets høst er det jo bare å prøve – og kanskje feile. Egenerfaring kommer alltid godt med. Her er Kirsty råd, basert på mange års erfaring.
- Hvitløk vokser best i porøs og veldrenert jord, på en en lun plass.
- Skill feddene forsiktig fra hvitløken du har kjøpt og sett dem med spissen opp 4-5 cm ned i jorda med 10-15 cm mellom hver plante og ca. 20 cm mellom radene. Løse fedd med grønn spire kan også settes i jorda. De egner seg bedre til å plantes enn til å spises! Dekk gjerne med halm, høy, gress el.
- Plantene skal vannes ofte, men lite så lenge jorda er tørr og frostfri.
- Mot våren vil forhåpentligvis grønne, hule blader stikke opp gjennom snøen, hvis den ennå ligger, og vokse seg lange frem mot midtsommeren. Luk flittig. Har du valgt en sort med hard stengel vil det danne en krøllete blomsterstengel med spiselige småløk på toppen. For at løken skal utvikle seg best mulig bør stengelen knipes. Hvitløken er høsteferdig når bladene bli brune og visne på tuppen.
- Bruk en liten spade når du høster, forsiktig, hvitløken kan lett knuse.
- Vask eller brørst hvitløken fri for jord og heng dem opp en uke eller to til tørk på en luftig plass. Hvitløk skal lagres kjølig og tørt.
Lurt å vite: Hakker du hvitløk og putter den i rykende varm panne eller gryte umiddelbart, produserer den ikke det sunne stoffet allicin som kan beskytte mot sykdommer. Vi får smaken, men ikke nytten. Altså; start alltid matlagingen med å hakke, rive eller knuse hvitløken 10 min før du varmer den!
