Meninger

Når summingen stilner

Insektsbestandene går ned, og blomstereng og slåttemark er truet. Snittblomster har ikke grenseverdier for sprøytemiddelrester, og på hagesentre tilbys vi bievennlige planter og frøblandinger som viser seg å inneholde insektsmidler. Hva er fremtiden for blomster og bier, spør redaktør Kjersti Skar Staarvik.
K Staarvik foto Anette Schive

Mange vil kalle det lyden av sommer. Den summende lyden av en bie eller humle på vei mot blomstene, naturens velduftende og fargerike matfat.

Men de siste årene har noe begynt å skurre. Forskning viser at insektbestandene er i fall. For fjerde gang har Norsk Institutt for naturforskning (NINA) levert en rapport fra den nasjonale insektovervåkningen, som kartlegger insekter i seminaturlig mark rundt omkring i landet. Så langt viser overvåkningen at mengden insekter i gjennomsnitt har sunket med 14 prosent hvert år.

Dette har mange årsaker. Menneskeskapte landskapsendringer og urbanisering, monokulturer og annet industrilandbruk med sprøytemidler, fremvekst av fremmede arter og klimaendringer er alle faktorer som gjør at pollinerende insekter ikke lenger finner steder å bo og maten de trenger for å leve.

I den norske undersøkelsen pekes det på at insektene foretrekker kalde og snørike vintre i tillegg til varme, tørre somre. Når sommeren blir våt og grå og vinteren mild går insektbestandene ned.

INSEKTER ER AVGJØRENDE for både natur og folk. Økosystemtjenestene de utfører inkluderer alt fra nedbrytning av plantemateriale slik at næringsstoffer kan gjenbrukes, til regulering av skadedyrbestander og å være mat for andre fugler og dyr. I tillegg kommer den livsviktige pollineringen. 25-30 prosent av maten vi spiser og hele 90 prosent av verdens ville planter er avhengige av insektene som pollinerer dem.

Selv om innsektene, inkludert de viktige villbiene er truet, er ikke slaget tapt. Vi kan gjøre mye for å hjelpe dem. På nasjonalt nivå må vi støtte opp under seterdrift, som du kan lese om i saken «Seterjentenes (blå)mandag» i sommerutgaven av Ren Mat. Aktiv seterdrift med beite i utmark er viktig både for Co2-binding, for å hindre gjengroing og for å skape gode leveforhold for blomster, sopp og for insektene. Men 300 støler avvikles hvert år. Slutter vi å sende dyra på fjellet, står vi i fare for å tape mye av biomangfoldet vårt.

En annen viktig og kultivert naturtype er slåttemarka, som hverken dyrkes, sås eller gjødsles på moderne vis, men holdes i hevd med høsting og slått. Den er gjerne urte- og grasdominert og veldig artsrik på både villblomster og insekter, mange av dem pollinatorer. I saken "Truet og verdifull" kan du lese om hvordan vi bidrar til å redde utrydningstruede dyr og planter ved å slå et slag for slåttemarka.

VELGER DU Å ANLEGGE BLOMSTERENG – eller bare plante noen insektvennlige planter i egen hage eller balkongkasse, kan du også legge forholdene til rette for å støtte pollinatorene. Da er det imidlertid viktig at du velger riktige planter – og frø. Vi går fra summing til skurring når undersøkelser viser at det som egentlig skal være bievennlige blomster og frøblandinger i realiteten kan være svært uheldig for bier, humler, biller, fluer og sommerfugler.

I kronikken "Blomsterskandalen" av Marthe Norderhaug i Økologisk Norge kan du lese om en ny svensk undersøkelse som antyder at alt som står på etikettene til prydvekster på hagesenteret ikke nødvendigvis er til å stole på. Rapporten fra Naturskyddsföreningen viser at 53 av 54 planter markedsført som «insektvennlige» eller «bievennlige» inneholdt sprøytemidler. 21 av midlene var skadelige for nytteinsekter. De fleste var ironisk nok insekticider – altså kjemikalier som skal bekjempe nettopp insekter, og mange var systemiske – altså tas de opp i hele planten og spres i nye blomster. Det var også i blomstene at de høyeste nivåene av sprøytemiddelrester ble funnet. Bokstavelig talt gift i matfatet, altså.

Også i såkalt bievennlige frøblandinger ble det funnet sprøytemidler. 36 av 69 frøposer inneholdt minst ett.

DET ER VIKTIG å påpeke at sprøytemiddelrestene som ble funnet i Sverige i all hovedsak knytter seg til importerte planter. Både Norge og Sverige er kjent som land med lite sprøytemiddelbruk og utstrakt bruk av nytteinsekter.

Men det hjelper dessverre lite når egenproduksjonen vår av blomster og andre prydvekster er så liten. Slik situasjonen er i dag kan du for eksempel ikke kaste snittblomster som matavfall eller kompostere dem hjemme. Til det er risikoen for at de inneholder sprøytemidler for stor.

Og vi kan heller ikke lene oss på Mattilsynets kontroller. I matvarer er det grenseverdier for sprøytemiddelrester, og over 1000 stikkprøver utføres årlig. Men prydvekster faller utenfor regelverket fordi det ikke er kategorisert som mat. Da er det ekstra skremmende når det fremkommer rester av stoffer som er ulovlige i EU.

Katinka Kilian ved Undeland gård, som du møter på i reportasjen "Blomsterbonden" peker på avskaffelsen av tollbeskyttelsen som årsak til kollapsen av den norske blomsterbransjen. I 2002 innførte nemlig Norge tollfritak for lavinntektsland. Tanken var god. Under mottoet «Trade not aid» skulle ordningen fremme økonomisk utvikling gjennom handel. Men resultatet er at brorparten av snittblomster som selges i Norge i dag er importert, for eksempel kommer 99 prosent av alle roser som selges fra Afrika. Ikke bare åpner dette for spørsmål rundt klimaavtrykk og sporbarhet. Vi har også et solidarisk ansvar overfor de som dyrker og jobber med disse plantene, både når det kommer til sosiale rettigheter og arbeidsforhold som følge av utstrakt sprøytemiddelbruk.

Å FÅ KONTROLL PÅ blomsterimporten bør være en politisk prioritet. Det bør innføres grenseverdier for sprøytemiddelrester i prydvekster og nye tollbarrierer bør vurderes både av hensyn til klima- og naturvennlighet og for å kunne bedre betingelsene for norsk produksjon, særlig på friland. Hagesentre, blomsterbutikker og frøforhandlere bør kunne være sikre på at de ikke villeder kundene sine, men derimot hjelper dem til å ta gode og informerte valg.

Det sikreste og mest naturvennlige valget vil uansett være å velge økologisk, både når det kommer til frø og prydvekster. I økologisk landbruk er det ikke tillatt med kjemisk-syntetiske sprøytemidler i det hele tatt. Du kan også sanke egne frø og dele planter med familie og venner. Etterspør du i tillegg økologiske prydvekster – inkludert snittblomster i handelen, kan du bidra til at den norske, biomangfoldsvennlige produksjonen øker.

Og du; ta deg litt limonade på balkongen fremfor å klippe gresset så ofte i sommer. Få med deg tipsene våre om hvordan du kan anlegge en blomstereng i hagen.

Riktig god og summende sommer!

PS: Lenge leve blomsterenga er navnet på denne utgaven, men også tittelen på en kronikk av Lotte Shephard i Ren Mat nr 32 hvor vi først brakte på bane vår bekymring rundt betingelsene til blomsterenga og slåttemarka. Du kan høre kronikken i Ren Mat podkast, hvor du også finner over 30 episoder med andre temaer innenfor mat, dyrking, ernæring og helse.


Flere artikler