Hellekberge
– Vi må bli bedre til å bruke egne ressurser bedre og folk må mulig innstille seg på noe endret kosthold fremover, sier bonde Hellek Berge.​
Intervjuer

Økobønder om norsk selvforsyning

Koronakrisen trigger spørsmål knyttet til norsk selvforsyning og matsikkerhet. Kanskje vil krisen være avgjørende for hvordan landbruket drives i fremtiden, mane frem et landbruk som i større grad er basert på egne ressurser og tydeliggjøre bondens rolle i samfunnet. Hva mener bøndene om hvor rustet matproduksjonen er for beredskap?

Inspirasjonsbøndene i Landbrukets Økoløft blir, i likhet med representanter for mange andre bransjer, påvirket av krisen med virusutbruddet som nå lammer store deler av verden inkludert Norge. Hvilke tanker har bøndene om selvforsyning og matsikkerhet sett i lys av unntakstilstanden? Og vil den kunne utløse nye muligheter?

Artikkelen oppdateres ettersom vi får flere svar.

Å drive etter agroøkologiske prinsipper, som vi etterstreber her på gården, er en riktig retning i en mer bærekraftig matproduksjonsmåte.

MARIELLE DE ROOS, LOFOTEN GÅRDSYSTERI, VESTVÅGØY

Hvordan tenker du norsk matproduksjon og selvforsyning er rustet til beredskap?

Norsk matproduksjon er for dårlig rustet til beredskap og selvforsyningsgraden er for lav. Dette er politiske valg som har blitt gjort og som må endres, mener bonde Marielle de Roos.

– Vi trenger kornlager, såfrølager, flere folk i arbeid innenfor landbruket og økt verdiskapning på de ressurser vi har tilgjengelig. Dette krever nytenkning, god agronomi og riktig landbrukspolitikk! Vi trenger økt produksjon på våre lokale ressurser. Vi skal være ressurseffektive! Og minst mulig avhengige eksterne faktorer. Vi trenger folk i arbeid og jord i hevd, sier de Roos.

De Roos er i tillegg til inspirasjonsbonde i Økoløft, aktiv i Norges Bonde- og Småbrukarlag og La Via Campesina – en internasjonal bevegelse for å styrke agroøkologi og småskalabønders rettigheter.

– Å drive etter agroøkologiske prinsipper, som vi etterstreber her på gården, er en riktig retning i en mer bærekraftig matproduksjonsmåte. Agroøkologi er en helhetlig tilnærming til matproduksjon, der rettigheter og selvstyring av bonden står sentralt. Bondeeide samvirker med markedsregulering er et godt eksempel til et agroøkologisk prinsipp, forteller hun.

Det er de eksterne faktorene som kan gi problemer for norsk matsikkerhet mener bonden.

– Denne situasjonen viser oss hvor sårbare vi er fordi vi har gjort oss avhengig av innsatsfaktorer. Jeg mener at norsk landbrukspolitikk skal jobbe for en økt selvforsyningsgrad og matsuverenitet. Personlig synes jeg at matsuverenitet sier mer tydelig hvilket behov vi har for å sikre oss økt selvforsyningsgrad og matvareberedskap. I tillegg har vi en plikt men også rett til å produsere sunn mat til egen befolkning på våre egne naturlige ressurser, avslutter de Roos.


Kjøp norsk og gjerne økologisk mat.

ANDERS HØRTHE, SMAKSRIKET, SYLLING

Hvordan tenker du norsk matproduksjon og selvforsyning er rustet til beredskap?

Elendig mener jeg. Det er mangel på kompetanse, mangel på kapasitet og beklagelig lite tro på egen gjennomføringsvilje. Det er mer prat om lav lønnsevne, overtidsbetaling og det å være sliten fremfor å ha fokus på å få jobben gjort, sier grønnsaksbonde Anders Hørthe.

Hvordan kan forbrukere støtte deg?

Kjøpe norsk og gjerne økologisk mat, maten som er skapt og produsert i Norge.


Foto: privat

RENÉ CORTIS, NØISOMHED GÅRD, VESTERÅLEN I NORDLAND

René Cortis håper at koronakrisen blir en «eye opener» for å se nødvendigheten av lokalprodusert mat på lokale ressurser. – Når det gjelder kjøttkonsum håper jeg det blir en økt bevissthet hvorfor det er viktig å støtte bønder som selger kjøtt basert på gress og utmarksbeiter.

Norsk landbruk trenger ikke bare justering, det trenges et systemskifte.

Hvordan tenker du norsk matproduksjon og selvforsyning er rustet til beredskap?

I Klassekampen 19. mars var det artikkel om en mulig krise i norsk landbruk dersom fôrimporten skulle stoppe opp som en følge av koronakrisen. Her siteres en Nibio-rapport fra 2014, som slår fast at stopp av fôrimport ville føre til følgende reduksjon: Full stans i kyllingproduksjon, 70 prosent i svineproduksjon og 20 prosent i små- og storfekjøtt, melk og egg. Samtidig vil tilgangen til matkorn til norske forbrukere reduseres med 61 prosent. Dette er ekstremt, mener Cortis.

– Og da har vi ikke sett på reduksjon av import av frukt og grønt samt utfordringer innenfor norsk grøntproduksjon grunnet redusert tilgang til utenlandsk arbeidskraft. Hva med produksjon av kunstgjødsel som mesteparten av landbruket er avhengig av? At norsk landbruk er ekstremt sårbart og selvforsyningsgraden ligger kun i underkant av 40 prosent har blitt varslet om lenge, men nå vil vi sannsynlig kjenne det på kroppen og i magen. Norsk landbruk trenger ikke bare justering, det trenges et systemskifte. Et slikt skifte kan ikke tvinges frem – jeg håper virkelig at vi får opp øyene for forandringene vi trenger i norsk landbruk, sier Cortis.

Det er viktig at det ikke bygges ned landbruksarealer og bedrifter slik at vi kan opprettholde norsk matproduksjon.
Foto: privat

ASTRID BJØRNSON, KRYSSGAARDEN, VESTFOLD OG TELEMARK

Økologisk frukt- og bærbonde Astrid Bjørnson opplever at mange er opptatt av hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert.

– Jeg er sikker på at flere setter enda større pris på å møte bonden, og å hente varer eller gå på selvplukk i nærområdet sitt i tiden fremover. Det er godt å se at det er større fokus på økt selvforsyningsgrad og norsk produsert mat på grunn av koronaviruset. Bønder er gode til å stå sammen i utfordrende tider og jeg opplever økt samarbeid og støtte fra gode kolleger, forteller Bjørnsons.

– Bønder er dyktige til å omstille seg, men det er viktig at det ikke bygges ned landbruksarealer og bedrifter slik at vi kan opprettholde norsk matproduksjon. Vi må heller motivere til å bruke det vi kan produsere mer av selv, som kje, sau og sesongbaserte varer, fremfor å foreslå import som eneste løsning når lagrene av storfekjøtt går tomme.

– Det er viktig å satse på lokale lager av såvarer, mat- og fôrkorn, poteter, gulrøtter og så videre, et landbruk i hele landet og at vi bønder kan ta ut den prisen maten koster å produsere på norsk arbeidskraft. Det er en utfordring at mange bønder trenger mye utenlandsk arbeidskraft i intensive perioder, avslutter Bjørnson.


Vi kan ikke spise penger og penger ikke løser alt.
Foto: Lotte Shephard

BRIT MJÅLAND, MJÅLAND GÅRD, MARNARDAL I AGDER

Brit Mjåland håper forbrukerne vil støtte norske bønder fremover ved å velge norske, lokale varer.

Er norsk matproduksjon og selvforsyning rustet til beredskap?

– Jeg tenker at både forbrukere og myndigheter nå kan bli litt mer «jorda» som noen uttrykt det – vi kan ikke spise penger og penger ikke løser alt. Vi må ha et oppadgående jordbruk, bruke hele landet til matproduksjon og ha store nok lager til å forsyne oss selv. Jeg ser fram til spennende jordbruksforhandlinger med andre innfallsvinkler og endret fokus, sier Brit Mjåland.


Foto: Oddmund R. Haugen/NRK
Norske bønder kan levere på en høyere selvforsyningsgrad, dersom forbrukeren velger norske produkter og sesongvarer.

TURID HAGA VANGE, VANGE GARD, VIK I SOGN, VESTLAND

Er norsk matproduksjon og selvforsyning rustet til beredskap?

Selvforsyningsgraden i Norge er under 50 prosent. Jo lenger avstand vi får til krigen, desto mindre viktig har målet på selvforsyningsgrad blitt for både styresmakter og folk flest. Før var det en særs viktig måleparameter. Norske bønder kan levere på en høyere selvforsyningsgrad, dersom forbrukeren velger norske produkter og sesongvarer. Det er også viktig i et ressursperspektiv å spise opp maten, sier hun.

Turid mener at krisetilstanden vil synliggjøre hvor nødvendig bonden er. Hvordan kan vi som forbrukere støtte bonden?

– Handle norsk mat, også i fremtiden etter denne unntakstilstanden er over. Den norske bonden er avhengig av kontinuerlig støtte fra forbruker for å holde frem med det vi driver med. Ikke hamstre, la oss bønder vise hvor leveringsdyktige vi er. Da jeg var på butikken på torsdag var det tomt for norskprodusert ost, melk, smør, kjøtt og poteter. Er det noe forbrukerne kan være sikre på, så er det at disse norskproduserte varene vil bli kontinuerlig fylt på. Det skaper en ond sirkel om vi hamstrer. Kjøp slik du pleier, for hvem skal drikke den melka du har hamstra hjem, og som blir sur?


Dersom vi ikke lenger får forsyning av råvarer til fôr fra utlandet, vil vi kun klare å produsere 40 prosent av det matvareforbruket vi har i Norge.
Foto: Jon Knutsen

OLA KAURSTAD, VALBJØR GARD, VÅGÅ I INNLANDET

– Hvordan tenker du norsk matproduksjon og selvforsyning er rustet til beredskap?

– Selvforsyningsgraden kun bør gjelde mat som er produsert på norsk fôr, da ligger den på i underkant av 40 prosent. Litt enkelt forklart, dersom vi ikke lenger får forsyning av råvarer til fôr fra utlandet, vil vi kun klare å produsere 40 prosent av det matvareforbruket vi har i Norge. Jeg tror knapt vi kan kalle det for å være rustet til noe som helst, mener Kaurstad.

– At jeg velger å drive økologisk er blant annet basert på totalt klimaavtrykk på maten jeg produserer, derfor er det viktig for meg å nytte utmark og mest mulig lokale råvarer, sier Kaurstad.

Geitebonden mener vi bør ta godt vare på de produkter og produsenter vi har i dag, så dette tallet ikke blir lavere. – Det er viktig å være realist, vi er forpliktet gjennom internasjonale handelsavtaler – likevel håper jeg at ikke alt det vonde koronaviruset bringer med seg, ikke er så galt at det ikke er godt for noe. Kanskje våre politikere, samt «folk i gata» igjen vil verdsette norske matvarer i enda større grad enn tidligere, sier Kaurstad.

– Hvordan kan forbrukere støtte deg?

– Dette er ikke tiden for å oppfordre konsumentene til å spankulere rundt, bruke tid og lete opp matskatter i butikkene. Som en nabo sa til meg i dag; «nå er det viktig at vi held ihop og held avstand, held oss inne og held ut!». Men jeg har stor tro på at forbrukeren må være bevisst på å kjøpe norskprodusert mat. Ikke fordi den nødvendigvis smaker noe bedre, men jeg kan med hånden på hjertet si at den er produsert med kjærlighet til dyr, høy etikk og dyrevelferd, maten er produsert på en bærekraftig måte som ivaretar både bonden, dyrene, kulturlandskap og utmark, historie og arv, og ikke minst for å ivareta en fornuftig tanke om selvforsyning i tider som dette, sier geitebonde Ola Kaurstad i fjellbygda Vågå.


Med en selvforsyningsgrad på under 40 prosent blir vi sårbare om importen skulle stoppe opp.
Foto: Økologisk Norge

HELLEK BERGE, BERGE GÅRD, SAUHERAD I VESTFOLD OG TELEMARK

Kornbonde og jordentusiast Hellek Berge forteller at ikke har noen syke på gården, men tre barn på hjemmeskole. Berge driver i hovedsak med såkornproduksjon og sitter i år med fem tonn erter som skal leveres som fôrkorn, da de ikke ble godkjent for såkorn. – Ertene er veldig god menneskemat og kunne godt ha vært spist av mennesker i stedet, sier han.

Berge mener norsk matforsyning er brukbart rustet til situasjonen vi er i, men at matproduksjon på egne ressurser må prioriteres mer fremover; – Med en selvforsyningsgrad på under 40 prosent blir vi sårbare om importen skulle stoppe opp.

– Med tanke på ertene så finnes det muligheter som kunne vært utnyttet bedre. Det er noe å tenke på i disse tider. Vi må bli bedre til å bruke egne ressurser bedre og folk må mulig innstille seg på noe endret kosthold fremover, sier Berge.


Jeg håper virkelig at våre politikere tar i bruk lærdom fra koronakrisen for å gjøre de grep som må til for å redde klimaet og naturmangfoldet på vår eneste klode.
Foto: privat

EMBRET RØNNING, RØNNINGEN GARD, VINGELEN I INNLANDET

– Denne krisa er en mulighet til å tydeligere se viktigheten av beredskap innen helse, frølager og sjølforsyning av norskprodusert mat, sier økomelkebonde Embret Rønning.

Hvordan kan forbrukere støtte deg?

– Alle våre dyktige lokalmatprodusenter som lager noen av verdens beste matvarer i et stort mangfold, gjerne økologisk, er bekymret for salget fremover. Jeg vil oppfordre forbrukerne til å fortsette å kjøpe disse varene slik at vi ikke risikerer at produsentene blir borte og at matmangfoldet forringes. Det er viktig for beredskapen og arbeidsplasser at vi alle velger norske varer når vi har mulighet, mener Rønning.

– En krise skjerper kreativiteten. Vi har tatt i bruk videokonferanser for å avholde møter og for å holde kontakten med barn og barnebarn. Det fungerer det også. Jeg håper virkelig at våre politikere tar i bruk lærdom fra koronakrisen for å gjøre de grep som må til for å redde klimaet og naturmangfoldet på vår eneste klode.


Foreløpig har jeg tenkt mest at vi kan hjelpe forbrukeren, ved å sikre forsyningslinjene for mat framover.
Foto: Differ Media

EINAR KISERUD, KISERUD GÅRD, SPYDEBERG I VIKEN

Einar Kiserud, økomelkebonde i Spydeberg, tror pandemien vil endre måten vi ser på og tenker om norsk matproduksjon.

– Hvordan tenker du norsk matproduksjon og selvforsyning er rustet til beredskap?

– Nå er grensene stengt for persontrafikk, neste gang kan det være varehandelen som rammes. Jeg har mye tanker om dette, men foreløpig skal vi sørge for at vi sammen kommer oss gjennom denne krisen på best mulig måte, så får vi ta den diskusjonen i etterkant, sier melkebonde Einar Kiserud.

Hvordan kan forbrukere støtte deg?

– Foreløpig har jeg tenkt mest at vi kan hjelpe forbrukeren, ved å sikre forsyningslinjene for mat framover. Dessuten har jeg fortsatt tørkesommeren 2018 i minnet. Her tror jeg mange bønder har mye erfaring å dele til folk som opplever at livsverket eller arbeidsplassen smuldrer bort mellom hendene deres. Selv om hele situasjonen nå er veldig forskjellig fra 2018-sommeren så ser jeg også mye likheter, og kan kjenne meg godt igjen i følelsene til de som blir hardt berørt. For eksempel tenker jeg det er viktig å sørge for å holde hodet kaldt, ikke ta avgjørelser i panikk, sørge for gode daglige rutiner og å snakke med andre, sier Kiserud.


Kanskje situasjonen nå med koronaviruset kan vise politikerne at man bør ha en sterk egenproduksjon av mat for å sikre seg i det ustabile verdensbildet som nå tegner seg.
Foto: Erik Røed

KRISTOFFER SVALASTOG, NEDRE SKINNES GÅRD, KRØDSHERAD I BUSKERUD

– Hvordan tenker du norsk matproduksjon og selvforsyning er rustet til beredskap?

– Norsk matproduksjon er relativt dårlig rustet til å sørge egen befolkning. På grunn av lav selvforsyningsgrad, med høy importandel av kraftfôr og for liten bruk av utmark gjør oss mer sårbare enn vi trenger å være. Det er besluttet å være slik politisk og kan også endres politisk. Kanskje situasjonen nå med koronaviruset kan vise politikerne at man bør ha en sterk egenproduksjon av mat for å sikre seg i det ustabile verdensbildet som nå tegner seg, sier Svalastog, som har både frilandsgris, sau og korn i drifta.

Hvordan kan forbrukere støtte deg?

– Forbrukerne kan støtte oss ved at de fortsetter å kjøpe varene våre fra gården, både frilandsgris, lam og mel- og kornprodukter, legger han til.


Vi som produserer mat i Norge i dag er i aller høyeste grad opptatt av å gjøre en skikkelig god jobb, slik at vi kan bidra for samfunnet til at ting føles så trygt og stabilt som mulig i disse koronatider.
Foto: Landbrukets Økoløft


INGER-LISE INGDAL, INGDAL ØVRE I TRØNDELAG

– Hvordan tenker du norsk matproduksjon og selvforsyning er rustet til beredskap?

Vi som produserer mat i Norge i dag er i aller høyeste grad opptatt av å gjøre en skikkelig god jobb, slik at vi kan bidra for samfunnet til at ting føles så trygt og stabilt som mulig i disse koronatider. Men når sjølforsyningsgraden er ned mot 40 prosent, så har vi en utfordring. Vi satser på en fin vår og sommer, og en god vekstsesong, slik at norske bønder får produsert mye frukt og grønt, bær av alle slag, i tillegg til volumproduksjonen med melk og kjøtt, som er avhengig av gode vekstforhold for å produsere godt grovfôr og korn, sier melkebonde Inger-Lise Ingdal i Trøndelag.

Ser du for deg noen nye muligheter unntakstilstanden kan føre til?

Mulighetene er mange; flere forbrukere kan få øynene opp for hvor viktig norsk matproduksjon og sjølberging er. Ikke alt kan tas som en selvfølge når butikkhyllene tømmes, da er det rom for å tenke nytt. Jeg håper at verdsettingen av matproduksjon blir større, avslutter Ingdal.


Vi har et stykke fram før vi er i stand til å ta ansvar for oss selv i dette lille land i stedet for å forvente hjelp utenfra.
Foto: Lotte Shephard

HELGE HVOSLEF, ALHAUG GÅRD, VED MJØSA I INNLANDET

– Hvordan tenker du norsk matproduksjon og selvforsyning er rustet til beredskap?

– Norsk matproduksjon og selvforsyning er ikke godt rustet per i dag, mener bærbonde Helge Hvoslef som driver Fars solbær.

– Koronaviruset og samfunnets håndtering er kanskje en god test og synliggjøring av hvor vi står beredskapsmessig. Flere pandemier kan komme i fremtiden, forhåpentligvis har vi gått opp noen stier før det skjer, ved hjelp av korona,

– Matproduksjon er lav, eksportavhengighet er høy. Medisinproduksjon er ikke eksisterende, på sikt må Norge tenke på selvforsyning også på dette området. Vi har et stykke fram før vi er i stand til å ta ansvar for oss selv i dette lille land i stedet for å forvente hjelp utenfra. Hvem selger sin mat når de selv sulter?

Les om hvordan koronakrisen påvirker bonden.

NORSK SELVFORSYNINGSGRAD ligger på ca. 40 prosent, om vi kun inkluderer mat produsert på norsk fôr.
Norskproduserte grønnsaker er en mangelvare, øko eller ei. I 2017 produserte vi kun halvparten av eget konsum, på energibasis, med en import av grønnsaker vi kunne produsert selv, ifølge NIBIO.

Flere artikler