Gir gass – så avløpsvann kan bli til øl

GASS ER JO GASS og den er jo rein! Hans Ellef Wettre ved Wettre bryggeri er saklig, men også boblende ivrig.

For fire år siden begynte det lille bryggeriet i Asker å snuse på muligheten for å benytte resirkulert gass i ølproduksjonen.

Hvem kunne levere noe slikt? Wettre trengte ikke lete lenge. Like borte i gata lå Norges største renseanlegg Veas. Tenk hvis gassen ikke bare kunne være sirkulær, men også kortreist?

ØLPRODUKSJON krever vann, men ingen i verden har tidligere koblet seg direkte på et renseanlegg for å bli forsynt med CO₂ forteller Hans Ellef Wettre. For et år siden kom de første oransje boksene med CO TO. Det hele var et eksperiment og et pilotprosjekt og fikk overskrifter som eksempelvis «Fra piss til pils». – Vi solgte bra på fester og festivaler, men vi hadde også stands under Arendalsuka og deltok nylig på ølmesse i Praha i Tsjekkia.

Nettopp disse boblene kom til litt for moro skyld, men var de ikke samtidig et bevis for at avløpsvann er en ressurs som kan benyttes på nytt og på nytt? Et bevis på at tidligere utnyttet CO₂ ikke bør slippes rett ut i atmosfæren, men fanges, renses og brukes på nytt.

V-tegnet betyr Victory og seier og de to V-ene, Wettre og Veas, så på samarbeidet som alt annet enn useriøst. I dag tenker Veas også lengre. Hvis de kan slukke tørsten til kresne ølhunder, da kan de kanskje også løse en av verdens største utfordringer – nemlig mangel på rent vann? Først kom likevel ølboksen CO TO.

IDEEN BRYGGET. Tanken var tenkt. Fra samarbeidet startet til navnet var trykket, tok det fem år. Innen matindustrien er dette kort tid å regne og selv om ingen andre land kan vise til et lignende samarbeid, har bedriftene hatt stor nytte av å lene seg på tidligere forskning. Å benytte resirkulert vann til ølbrygging er ingen splitter ny idé. Allerede i 2014 benyttet et bryggeri i California i USA tidligere anvendt vann i sin bryggeriprosess. Vannet hadde da allerede gjort nytta si og rent gjennom vasker, dusjer og vaskemaskiner. Om navnet oppsto grunnet vannets vei skal være usagt, men betegnende nok ble merkevaren hetende Tunnel Vision IPA. Ikke bare sies det at produktet var av høy kvalitet, flaskene var også korket som et politisk pek. I tre lange år hadde delstaten lidd under tørke, men mediene var ikke spesielt interessert i å skrive om konsekvensene. Var det virkelig ingen som forsto omfanget av klimaendringene?

Miljø er ikke en lokal problemstilling.

OPPGAVEN KAN SYNES å passe en biolog eller en kjemiker, men faktisk måtte det en arkitekt til for å klekke ideen. Under den verste tørken ble amerikaneren Russ, med det passende etternavnet Drinker, regelrett besatt av tanken på å lage øl av resirkulert vann. Produksjonen var i gang. Glassene ble fylt opp. Skummet la seg på toppen. Det ene glasset brygget på vann fra springen. Det andre glasset fylt med øl brygget på såkalt grått, brukt, men selvsagt renset vann. Blindtesten kom i avløpsølets favør.

– Norge er bortskjemt med tanke på tilgang til rene produkter.

Dette sier Jan Milton Berge ved Veas. For ett år siden konverterte ingeniøren fra olje- og gassbransjen til en 100 % stilling delt i to. I dag er han 50 % ansatt ved Veas og 50 % ansatt ved datterselskapet Hoop-CO₂. Dette mindre selskapet har som rolle å stå for fangst, raffinering og salg av bio-CO₂. Hoop gir både næringslivet og forbruker et alternativ som tar hensyn til klodens helse.

Veas tar imot avløpsvann fra Asker, Bærum og Oslo kommune og mottar hele 1/5 av Norges avløpsvann. På en normaldag renses rundt 3000 liter vann per sekund og 100 millioner kubikkmeter avløpsvann i året. På motsatt side av verdikjeden bruker eksempelvis kommunene store mengder CO₂ for å rense drikkevann – tenk om vi kunne gjenbruke renset CO₂ fra avløpsvann i denne prosessen. Det er faktisk mulig. Denne type gjenbruk omtales som sirkulære prosesser og er en nødvendighet for å redusere utslipp av klimagasser.

På bedriftens nettsider står det å lese: – (...) frem til 2014 har Veas ambisjoner om å ta en bredere rolle enn bare å rense avløpsvannet fra kommunene rundt Oslofjorden. Punktum. Her slutter setningen, men Berge fortsetter:

– Norge som land ligger lavt når det gjelder forurensning, men tallet er misvisende fordi det er jo så få av oss. Regner vi utslipp av klimagasser per person, da ligger vi nordmenn på verdenstoppen! Berge gjentar: – Verdenstoppen!

I motsetning til medaljer under OL og VM er dette en utmerkelse en skulle tro nordmenn helst ikke ønsker å bære i sløyfe rundt halsen. Berge er optimist. I møte med næringslivet opplever han at flere produsenter, eksempelvis fjærkreindustrien, er interessert i teknologien Veas nå kan tilby. En ting er gjenbruk av CO₂, men siden bedriften har tilgang til flere biogassanlegg strategisk plassert i landet, der det nordligste ligger i Tromsø, blir frakten ei heller lang.

– Frem til nå har det meste av CO₂ blitt fraktet fra Skien, forklarer Berge, men fremtiden trenger en løsning som minimerer frakt og har et miljøfokus.

ENDRINGSMODELLER krever ikke bare en grønn modell, men også at det lønner seg økonomisk.

– Vi tenker sirkulært, presiserer Berge.

– Det samme gjelder våre kunder og våre kunders kunder. Berge trekker frem eksempelet med kjøpet av ei drikkeflaske. Retorisk spør han:

– Velger vi den som kan gjenvinnes eller den som ikke kan gjenvinnes? Svaret har han selv, men liker det ikke:

– Mange kjøper den flaska som koster minst.

Regnestykket er imidlertid mer komplisert enn dette, mener han.

– Kjøper vi ei flaske som ikke kan resirkuleres, da må den bli brent og via renovasjonsavgiften betaler kunden for dette. I sannhet kan de to flaskene dermed bli like dyre. Det urettferdige er at produsenten av flaska som ikke kan resirkuleres går helt fri!

Å endre holdning i alle ledd er ingen enkel sak.

– Det kan bli tøft i starten, medgir Berge, men røper at renovasjonsbransjen er i tett dialog for å skape holdninger og rammevilkår som gjør det mulig å utvikle en lønnsom sirkulær industri. Spesielt bygges det opp et tett samarbeid mellom EU-landene for å sikre at det etableres vilkår som gjør at Hoop-CO₂ kan ekspandere også utover Norges grenser.

FOR BRYGGERIBRANSJEN har Hans Ellef Wettre et håp om at også CO₂ kan merkes på lik linje med resirkulerbart papir.

– Får vi noe à la et Svanemerke, vil forbrukeren kunne være trygg på at gassen som er tatt i bruk i produksjonen virkelig er og blir grønn. Et slikt merke ønsker vi oss, og i samarbeid med Veas ser vi frem til en fullskalaproduksjon innen 2024.

At det faktisk var han, fra mat- og bryggeribransjen, som var først ute med å benytte avfallsvann, må av både forbruker, renovasjonsbransjen og klima- og miljøentusiaster anses som rent hell. Jan Milton Berge smiler stolt:

– Vi kan rense og gjenvinne nesten alt som har et biologisk opphav.

TRE TIMER tar det fra avløpsvannet ankommer Veas til det renner ut i renset og ren tilstand. I løpet av den tiden har vannet vært igjennom en kjemisk fellingsprosess.

På veien gjennom anlegget blir blant annet 80 % av nitrogenet og over 90 % av fosforet fjernet. Slammet blir brukt til å produsere biogass og blir nyttiggjort i kollektiindustrien. Ut-råtnet sterilisert jordprodukt brukes som gjødsel i landbruksnæringen. Jan Milton Berge juger ikke:

– I dag har vi teknologi som gjør det mulig å rense vann fra avløpsanlegg og gjenbruke det som drikkevann. Det gjøres naturlig nok på den internasjonale romstasjonen, men det finnes også et eksempel i Singapore; «new water».

At vi i Norge første gang fikk smaken på denne renseteknikken via et lokalt bryggeri, det mener Berge, bokstavelig talt, var en ren tilfeldighet.

– Skål for en spennende og bærekraftig fremtid!