Med sine velformulerte og skarpe utspill har Anders Nordstad etablert seg som en sentral stemme i samfunnsdebatten.
Gjennom Facebook- og Instagramkontoen Anders Nordstad blogg har han klart å skape en folkebevegelse som ønsker en ny jordbrukspolitikk.
I podkastepisoden under "spiller vi ball" med den tidligere fotballproffen om hvordan prisen på «sukkervann» kan være 100 kr literen, hvorfor dagens insentivordninger ikke funker, og hvorfor det er så viktig at norsk matproduksjon faktisk bruker norsk jord.
Nordstad vet hva han snakker om. I 25 år arbeidet han med internasjonal kornhandel, og så på nært hold hvor ødeleggende soyaproduksjonen i Brasil var på både natur og sosiale strukturer.
Der det skal dyrkes soya er det ikke plass til verken folk eller trær.
− Den er utrolig effektiv, og helt verdiløs. Der det skal dyrkes soya er det ikke plass til verken folk eller trær. Det er rå kapitalisme i sin reneste form. Fire store handelshus styrer 90 prosent av alt fordi de har integrert seg bakover i kjeden; fra såkornet går i bakken til soyaen er levert i Norge.
Gjennom arbeidet internasjonalt kom han til erkjennelsen av at det norske familielandbruket han selv kjente fra sleksgården på Vingelen i Nord-Østerdalen, er ekstremt verdifullt.
− Den største bekymringen i Norge nå er at utviklingen og retningen har vært den samme som man har sett internasjonalt, og at man ønsker seg større enheter og færre produsenter. Det er den samme drivkraften jeg så i Brasil, bare i litt annen skala. Et nedlagt småbruk i Norge gjenoppstår ikke. Endringene vi gjør nå de er irreversible. Vi står i ferd med å tape mye av det som er verdifullt med landet vårt i jakt på stordriftsfordeler og lønnsomhet, sier Nordstad.
Han mener problemet ligger i at politikerne sier "tja" til norsk matproduksjon, og at mange i landbruket selv egentlig ikke uttrykker så store behov for endring.
− Politikerne sier ja til norsk matproduksjon hvis norske bønder er i stand til å produsere maten billig nok.
− Politikerne sier ja til norsk matproduksjon hvis norske bønder er i stand til å produsere maten billig nok. Og regien er i jordbruksforhandlingene er veldig stram. Det er sterke krefter som ikke synes å ha lyst til at ting skal endre seg så mye. Mange i norsk jordbruk er for mye fokusert på seg selv og krangler med hverandre. Mens forbrukeren er den man egentlig burde snakke med. Om du og jeg slutter å kjøpe norsk mat i butikken så er det jo ikke noe grunnlag for norsk matproduksjon, sier Nordstad.
Han mener landbruket må begynne å formidle en historie som forbrukeren forstår og som engasjerer, og som gjør at vi tar gode valg som igjen resulterer i at vi kan få et lønnsomt og bærekraftig norsk landbruk.
Da er det sentralt at en forsøker å skape forståelse for hvordan ting egentlig henger sammen, og hvem som bestemmer prisene.
Prisene dannes av hvor mye vi forbrukere er villige til å betale for maten.
− Mange tror at matprisene bestemmes av jordbruksforhandlingene, det er et bilde som er skapt over mange år. Men kjedene har tatt over grossistleddet, distribusjonen og matvareindustrien. Prisene dannes av hvor mye vi forbrukere er villige til å betale for maten. Se på prisen på RedBull, 100 kr literen. Det er jo ikke fordi vann i Østerrike er så sabla dyrt. Det fordi noen er villig til å betale det. Handelens oppgave er å hente ut det maksimale av det kjøpekraften vår tillater, det er innlysende, men noe av tankesettet hos både jordbruket selv og hos forbrukere er at det er råvareprisen som bestemmer prisen i butikk, men det er en myte, og en usannhet, sier Nordstad.
Han peker på det at matvarekjedene fikk integrere seg bakover i verdikjeden som noe politikerne lot skje uten at de helt skjønte konsekvensene.
− Politikerne har sovet i timen, de har tenkt at med EMV blir maten billigere, og så tillot de vertikal integrasjon uten å mukke. Det ble effektive verdikjeder, men ingen næringer driver med effektivisering for å gi bort den gevinsten!
Hør podkasten med Anders Nordstad her:
