Husker du framtidsbonden? Idealbonden som Solberg-regjeringen mente Norge trenger i fremtiden; som innretter seg og tenker større, raskere og mer teknologisk? Jeg tok et gjensyn med Brennpunkt-dokumentaren med samme navn fra 2016, og bet meg merke i noe sauebonde Kjell Jarle Bruheim uttalte. – Skal vi ha raskere produksjon til mindre kostnader, kan vi ikke bruke tradisjonelt utmarksbeite. Det blir for dyrt.
Så tydelig kan det sies. Skal dyra yte mer, må en helst bygge større driftsbygning og ha flere dyr. Og de bør være innendørs hvis investeringene skal lønne seg. Kyr bør ligge så mye som mulig, og melkes så ofte som mulig. Økonomisk sett lønner det seg ikke å ha dem ute i det hele tatt. Aller minst i fjellet. Noen som sa krattskog?
I BBC-DOKUMENTAREN «Cow» (2021) møter vi Luma. Gjennom fire år følger vi melkekua fra hun føder en datter til hun ender sine dager med hodet mot en boltpistol. Filmen fanger rutiner, liv og død for et enkeltdyr i et landbruk ikke ulikt det regjeringen drømte om med sin fremtidsbonde; et teknologioptimistisk og effektivt landbruk, med store driftsbygninger, melkerobot og høy produksjon.
Dette er ingen avsløringsdokumentar av regelbrudd eller overgrep. Alt er filmet med bondens velsignelse. Fjøset har løsdrift, dyra har mykt underlag og bonden gjør jobben sin i tråd med omstendighetene. Sikkert som faren før ham. Filmen fanger likevel hvilke begrensninger vi legger på livene til dyra ved å innordne dem etter menneskers krav og behov. Vi blir vitne til hyppig drektighet og melking, selektiv avl, atskillelse fra kalvene, og hovne, infiserte jur. I forkant av sitt endelikt er Luma fysisk og mentalt utmattet etter et liv med konstant produksjonspress uten rett på helgefri. At det stillestående livet i fjøset iblant avveksles med lykkelige øyeblikk hvor kua oppdager livet i det grønne sammen med flokken sin, gjør filmen enda mer bevegende, og er en sterk påminnelse om at dyr har et helt følelsesspekter.
FOTOGRAFEN GÅR tett på. Dette er kanskje så nært vi forbrukere kan komme et inngående kublikk på verden, ikke ulikt filmen «Gunda» (2020), som skildret livet til en langt lykkeligere gris med samme navn. Slike dokumentarer påminner oss at dyr har personligheter, følelser og vurderingsevne. De er ikke landbruksmaskiner, eller løsøre.
Til tross for at dyr skal beskyttes av Dyrevelferdsloven, anses de fortsatt som «annen manns eiendom» ved ulovlige handlinger som behandles i rettsvesenet.
Til tross for at dyr skal beskyttes av Dyrevelferdsloven, anses de fortsatt som «annen manns eiendom» ved ulovlige handlinger som behandles i rettsvesenet. Jusforskeren Joe Wills problematiserer dette; når levende vesener blir omgjort til produksjonsenheter vil livet deres unektelig bli preget av mangel på utfoldelse. Selv om lovverk setter en minimumsstandard for omsorg, blir ikke selve systemet stilt ansvarlig.
Vi må være villige til å spørre oss om industrilandbruk i det hele tatt er forenelig med et verdig liv for dyra. Blant dyrerettsforskere er det en økende forståelse av at dyr må få grunnleggende, juridiske rettigheter lik våre menneskerettigheter for at de skal kunne gis tilstrekkelig beskyttelse mot overgrep.
Dette betyr ikke at de skal få de samme rettighetene som mennesker, skriver Wills. Bare at de i likhet med oss skal gis mulighet til å få utøvd sine grunnleggende behov, som rett til liv, kroppslig integritet og frihet fra slaveri.
DET ARBEIDES NÅ med å se på lovverk om dyrevelferd i flere land, blant annet i EU og Norge. Her hjemme skulle regjeringen etter planen legge frem en stortingsmelding om dyrevelferd i 2023, men i statsbudsjettet varsles utsettelse til 2024. Ifølge dyrevernorganisasjonene og veterinærforeningen har den kommende meldingen fra før blitt brukt som grunn til å si at forbedringer må vente. Fra departementet heter det at meldingen bør forholde seg til utvikling av regelverk i EU som er relevant for Norge, og at en må søke å finne løsninger hvor «de ulike hensynene er balansert».
For endringer eller nye krav kan få betydelige konsekvenser for økonomien. Mange norske bønder har jo gjort tiltak dagens landbrukspolitikk legger opp til, som å investere i timillionersfjøs og melkerobot. Da har de ikke råd til å sende dyra på beite hele sommeren med bare gras i sikte. Det må store mengder kraftfôr til for å holde melkeproduksjonen på et slikt nivå at det blir penger nok til nedbetalingen av lånet.
Kan det være mulig å gi verdige liv til alle disse enkeltindividene, når du skal følge opp 1000 griser samtidig?
BYTT UT FJØS og melkerobot med produksjonsanlegg for kylling eller gris. På bare ti år har for eksempel antall norske grisefarmer blitt halvert, mens produksjonen har økt. Halvannen million gris slaktes årlig fordelt på drøyt 1700 farmer. Kan det være mulig å gi verdige liv til alle disse enkeltindividene, når du skal følge opp 1000 griser samtidig? Og er det mulig å sørge for velferd i en bransje som produserer 7 millioner kyllinger i året?
Bedre plass, mer naturlig lys og saktevoksende kylling er tre av kriteriene i European Chicken Commitment (ECC), en standard aktører som Ikea og Nestlé har forpliktet seg til innen 2026. Men det er milevis igjen til den økologiske kyllingen, sier kyllingbonde på Hovelsrud gård Marianne Olssøn, som du møter på side 66. Her kan kyllingene gå ut og inn som de vil, lete etter mat, vagle, leke og være sosiale. Med både Debio- og Dyrevernmerket viser hun at det er mulig å la dyra leve ut naturlige behov, samtidig som produksjonen er stor nok til å selge til dagligvare.
UNDERSØKELSER om nordmenns syn på dyrevelferd viser at vi synes det er viktig. Prosjektet GoodAnimal fant at de fleste av oss ikke er bekymret for dyrevelferden, selv om den offentlige debatten preges av økt polarisering, mens en undersøkelse fra SIFO (2021) viste at vi mener dyrevelferden for mange av dyra bør beskyttes bedre. Særlig gjaldt dette kylling, oppdrettsfisk og gris.
Men ønsket om økt beskyttelse for dyra gjenspeiles ikke i forbruket. Av de 76 millionene kyllinger som hvert år produseres er mindre enn én prosent økologiske, og enda færre har Dyrevernmerket. Siden kyllingproduksjonen i Norge er kontraktfestet, vil det si at produksjonen er markedsstyrt og bestemmes av etterspørsel fra butikkjedene og til syvende og sist; oss forbrukere.
I VINTERUTGAVEN av Ren Mat spør vi hva dyrevelferd faktisk er. Og vi slipper til orde mennesker som har vært villige til å gå langt for å dokumentere hva det ikke er. Vi viser dyr som har det veldig dårlig. Og dyr som har det veldig bra. Ønsket vårt er å bidra til refleksjon rundt hva vi selv kan gjøre for husdyra med utgangspunkt i det vi setter på matbordet, og ved å vise samfunnsengasjement på dyras vegne; stille krav til butikker, serveringssteder og næringen, delta i debatten, bli medlem i interesseorganisasjoner og vise politisk engasjement.
I økologisk landbruk har vi fire kjerneprinsipper. Et av dem er at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med sin fysiologi og naturlige atferd. Hver dag sørger økobønder over hele Norge for at resten av landbruket har noe å strekke seg etter. Problemet er at det er vanskelig å strekke seg når systemet landbruket opererer i, med høyest mulig volum til lavest mulig kostnader, ikke akkurat legger forholdene til rette for beste praksis.
VI STÅR VED ET ETISK VEISKILLE. Mellom synet på dyr som ressurser som kan brukes, eller individer med behov som må respekteres. Filmen om Luma har ingen fortellerstemme. Et effektfullt, filmatisk grep som påminner oss om at dyra ikke selv kan tale sin sak og be om å få leve verdige liv. Det er vi mennesker; forbrukere som bønder, som må heve stemmen på dyras vegne.
Se og les mer
Bugge, A. og Schjøll A.; Miljø- og dyrevelferdsspørsmål knyttet til produksjon og forbruk av fisk og kjøtt – hva er forbrukernes betraktninger og betenkeligheter?, SIFO, 2021.
BBC; Cow, 2021. Kan ses på HBO Max.
Brennpunkt; Framtidsbonden, Nrk.no, 2016.
Ruralis, Animalia, Norsøk, NTNU, SIFO; GoodAnimal: God dyrevelferd for bærekraftig fremtid, forskningsprosjekt, 2019–2022.
Wills, J.; Cow documentary shows the need for fundamental rights for animals, The Conversation, 2022.
