En vaskeekte gründer

I OVERGANGEN TIL de mildere månedene fornyer våren vaskerutinene våre. Den tradisjonelle vårrengjøringen markerer en ny start, hvor vi fjerner de siste sporene av vinteren mens vi skrubber, tørker, mopper og skyller oss ut av dvalen.

Gjennom tidene har vår forståelse av renslighet og helse endret seg betydelig. Før 1850 i Norge, ble mange boliger kun vasket to ganger årlig, til Sankthans og jul, og folk var sparsomme med såpe og vann. På 1950-tallet ble husarbeidet nær profesjonalisert med elektriske apparater.

I dag er det en bevissthet om at overdreven renslighet kan være skadelig. Det kan hindre immunforsvaret i å utvikle seg på en naturlig måte, og potensielt føre til økt risiko for astma og allergier.

I andre enden av skalaen er det kjent at vaskemidlene vi bruker kan være fylt av helsefarlige kjemikalier, og at moderne hybelkaniner kan inneholde miljøgifter.

Skiftet i synet på renslighet og helse åpner for nye perspektiver i rengjøringsbransjen. Behovet for miljøvennlige alternativer som er skånsomme mot helse og miljø har sjeldent vært mer etterspurt enn i dag.

Nå ser vi aktører som tør å utfordre de etablerte rengjøringsgigantene. En av dem er Caroline Heyerdahl, grunnlegger av vaskemiddel- og såpeserien Csoaps, som ønsker å sette både effektivitet, helse og miljø i fokus.

En utfordrende flyttevask, som føltes som en kjemisk krigføring med sterke lukter, inspirerte henne til å starte sin egen produksjon av vaskemidler.

– Det var sterke, grelle ingredienser. Det var de samme produktene som moren og bestemoren min hadde vasket med for 40 år siden, forteller hun engasjert over en kopp sort te.

Denne opplevelsen, kombinert med en nedgang i importfirmaet hun drev for mat og kosmetikk, skulle få henne til å stake ut en ny kurs. Selv om hun aldri hadde vært spesielt interessert i rengjøring eller vaskemidler, så hun en unik mulighet.

Jeg har aldri vært interessert i vasking.

– Jeg har aldri vært interessert i vasking, innrømmer Caroline.

– Det er ikke som en app eller noe innen teknologi. Vasking er liksom en veldig lite appellerende kategori.

– Og det, tenkte jeg, det er jeg selvsikker nok til å gjøre noe med.

I 2014 lanserte hun Csoaps, en serie fri for syntetiske parfymer, kunstige fargestoffer og unødvendige kjemikalier. Produktene er også veganske, og har naturlige dufter fra blomster og planter som er dyrket økologisk.

Selv uten økologisk sertifisering, prioriterer Caroline bærekraft i produksjonen og emballeringen av sine vaskemidler.

EN AV KJERNEVERDIENE til Caroline Heyerdahl i utviklingen av Csoaps har vært estetikken. Hun har bevisst unngått de typiske klisjeene i design av rengjøringsprodukter, som skrikende rosa flasker, farger som minner om vindusspylervæske og prangende fonter.

– Tanken var å lage et produkt som ikke var helsefarlig, og samtidig estetisk flott. Noe som kunne stå på kjøkkenbenken og være så fint at du kunne fått det i bursdagsgave uten å bli støtt, forklarer Heyerdahl.

Filosofien har tydeligvis vært en suksessformel. I 2023 hadde Csoaps en omsetning på 19,7 millioner kroner og bare 2 ansatte. Serien til Caroline har klart å posisjonere seg som et miljøvennlig og stilsikkert valg i hjemmet.

For noen år siden førte et lykketreff til at Csoaps-produkter fant veien inn i IKEA-katalogen. Selv om de ikke ble tilbudt for salg, ble deres produkter, uten synlige logoer, brukt som rekvisitter, og en smakfull del av katalogens innredning.

Csoaps er likevel ikke alene på markedet. Andre produsenter er for eksempel Klar som eies av Orkla, og andre produkter med Svanemerket som fokuserer på å unngå skadelige kjemikalier, som Neutral og Änglamark blant andre. Alle disse produktene viser en forbrukertrend mot mer miljøomsorg i vask og hverdag.

KLIMAVENNLIGE VASKEMIDLER har kanskje ikke fått samme oppmerksomhet i mediene som debatter om kjøttkonsum og flyreiser. Det betyr ikke at de er mindre viktige.

Helseplager og sykdommer som forårsakes av miljøgifter, er ifølge WHO undervurdert. Det skyldes at vi ikke har gode nok tall på eksponering, og mangler kunnskap om forholdet mellom eksponering og sykdom.

I Norge mangler vi oversikt over hvordan miljøgifter bidrar til sykdommer, skader og risikofaktorer.

– Forbrukeren spiller en viktig rolle her; det handler ikke om å løse verdensproblemer, men om å ta noen enkle valg, mener hun.

Hun finner stor mening i å dele kunnskapen om at et arsenal av kjemikalier ikke er nødvendig for å få det rent.

– Det er noe vi holder på med nå, avslører hun.

Jeg er lidenskapelig opptatt av at et vaskemiddel ikke trenger å rive i nesen for at det skal være effektivt.

– Å lære folk hvordan de kan lage sitt eget vaskemiddel. Du trenger ikke å kjøpe min produktserie, men jeg er lidenskapelig opptatt av at et vaskemiddel ikke trenger å rive i nesen for at det skal være effektivt.

Hun fremhever behovet for en balansert tilnærming til renslighet. I visse situasjoner, som når man har omgangssyke eller håndterer rått kjøtt, er det nødvendig å «ta i litt ekstra».

– Men det er ikke alltid man trenger det. Du kommer langt med eddik, sitron og et par skviser oppvasksåpe. Du kan blande ting som er mildere, og som gjør jobben godt nok.

– Du har sagt at lufting er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for et bedre og sunnere inneklima. Samtidig fraråder Norges Astma- og Allergiforbund lufting om natten. Hva tenker du om det?

– Vel, det er lett å bli forvirret med alle disse rådene og anbefalingene. Jeg mener at sunn fornuft må spille en stor rolle her. Hvis du er usikker, spør noen du stoler på, eller et merke du har tillit til. Hvis du lider av astma, allergi, har små barn, eller bor ved en trafikkert vei, bør du vurdere luftkvaliteten nøye. Ikke luft i rushtiden, råder Caroline.

– Praktiser heller sjokklufting som man gjorde før i tiden. Skift luften raskt og lukk vinduet igjen. Norge er heldigvis ikke overbefolket, og mange steder i landet har god luftkvalitet.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at det å sove med åpent vindu og lufte om natten i seg selv vil gjøre deg syk. Det er en total vurdering og handler om totalbelastningen av hva du utsettes for gjennom dagen.

CAROLINE KOMPENSERTE for sin mangel på erfaring med såpekoking med entusiasme og en god teft for trender. Hun vet nå at hun traff spikeren i planken med miljøvennlige vaskemidler.

– Hva har vært det vanskeligste og morsomste med å etablere Csoaps?

– Å ikke få sove om natten fordi ting har blitt dyrere. Mange tror at det å være gründer automatisk betyr suksess, at man tjener penger og det høres så greit ut. Det er fryktelig vanskelig.

– Produktene mine skulle være en blanding av grønt, lekkert og bedre enn konvensjonelle alternativer, sier hun.

– Det gikk bra for meg, selv om det like gjerne kunne mislykkes. Om jeg hadde vært alenemor, eller vært opptatt av å kjøpe meg et hus, så hadde jeg ikke hatt anledning til å holde på slik som jeg gjør nå.

Å investere arven etter sin mor i dette, fremfor i et fond, var et stort valg.

– Du må tåle å ikke få det til, tåle å få nei og tape pengene dine. Det var kanskje det skumleste.

Noe av det mest givende for henne har vært å glede andre med produktene sine, og gi dem bort til de som trenger dem mest. Enten det er å donere sjampo og balsam til et rusakuttmottak, eller til en dyreklinikk, eller å motta direkte tilbakemeldinger fra kunder på sosiale medier.

– Det morsomste er å få det til og at folk synes det er bra.

– Har du opplevd noen produktlanseringer som ikke har gått bra?

– Absolutt, og det er disse man lærer mest av. For noen år siden bestemte vi oss for å lage håndsåper i aluminiumsflasker. Norge er verdens største utvinner av aluminium, vi får en fransk bedrift til å designe produktene, dropper plast – alt sammen nydelig.

Flaskene ble stående igjen på varelageret.

– Solgte ingenting. Og det var kanskje fordi vi gjorde den større og den ble dyrere. Da ville ikke folk ha den. Kanskje var vi bare litt tidlig ute.

– Så det er masse vi ikke har fått til, sier hun og smiler.

– Hvordan finner du styrke til å overvinne motstand?

– Du må være robust. Det er et ord jeg er opptatt av. Det er veldig mange i dag som mangler robusthet. Du må øve deg på det, akkurat som med styrketrening.

Caroline understreker at man må godta at ikke alle kommer til å beundre det du gjør.

– Ikke alle vil elske produktene dine. Noen på Instagram vil synes du er en idiot, ikke like duftene på produktene, eller finne det du gjør ubetydelig. Slik er livet. Da må du bare innse at du ikke trenger å anstrenge deg så hardt for å overbevise alle.

Å HÅNDTERE ROBUSTHET i arbeidslivet er én sak, men vi står også overfor små og store utfordringer i vårt daglige liv. Også i hjemmet. En vanlig utfordring, spesielt for travle småbarnsfamilier og par, er å finne ut hvor ofte det er nødvendig å vaske og rengjøre hjemmet.

– Som vi vet, er det viktig for barn å bli skitne, putte fingre i nesen og sånn, og bli eksponert for bakterier.

– Jeg mener at man ikke bør bruke produkter som er sterkt antibakterielle og steriliserende. Det å bruke klorprodukter kontinuerlig, i toalettet eller klorservietter for å forsterke vaskingen, det er unødvendig, sier hun.

– Du trenger litt bakterier, men der du absolutt ikke vil ha dem er på kjøkkenkluten eller telefonen din. Som du kanskje burde vaske oftere for å unngå sykdom.

Det viktigste er ikke å vaske, men å støvsuge. Å fjerne støvet er viktig fordi det er der miljøgiftene gjemmer seg, og kan påvirke hormonbalansen.

I dag vet vi at det kan være farlig å ha «støv på hjernen», altså å være overdrevent opptatt av renslighet. Det kan svekke immunforsvaret vårt og fremkalle allergier.

– Det viktigste er ikke å vaske, men å støvsuge. Å fjerne støvet er viktig fordi det er der miljøgiftene gjemmer seg, og kan påvirke hormonbalansen.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) kan støv være en betydelig kilde til eksponering av miljøgifter for små barn som leker på gulvet, som kan få i seg større mengder støv enn voksne.

Den vanligste måten vi får i oss miljøgifter på er gjennom mat, luft, drikkevann og forbrukerprodukter. Tusenvis av potensielt skadelige stoffer finnes i Europa, men for de fleste har vi ikke nok kunnskap til å tallfeste helseskader eller sykdomsbyrde.

SVANEMERKET, det offisielle nordiske miljømerket, stiller strenge krav til produkter gjennom hele deres livssyklus, fra utvinning av råvarer til de ender som avfall eller går ned i sluket.

Csoaps streber ikke nødvendigvis etter en Svanemerket-sertifisering.

– Vi er ikke Svanemerket, og det er fordi jeg ikke føler at vi trenger det, sier hun bestemt.

– Jeg vil faktisk være så tøff at jeg sier det.

Hun argumenterer for at det ikke alltid er industrien som tar de modige valgene, og trekker paralleller til hvordan det verken var Toyota som laget Tesla, eller Posten som fant opp e-posten.

– Det er alltid en hissig utfordrer som drar innovasjonen fremover.

Sertifisering fra Svanemerket krever en årlig søknads- og fornyelsesprosess. For mange representerer det en grundig og attraktiv kvalitetssikring. Hun ser på det fra et annet ståsted.

– Jeg har valgt å ikke la meg stoppe av hva jeg får lov til og ikke. Det handler mer om å fortsette å utvikle ingrediensene våre og det vi tilbyr, enn å bli begrenset av hva en sertifisering tillater eller ikke tillater.

<