Vi elsker plommetreet vårt! Med stor takknemlighet ser jeg hvert år hvordan det bærer frem plomme på plomme på plomme. Helt uberørt av at verden forøvrig går sin skjeve gang. Jeg kan ikke huske hagen uten dette treet. Det beskjæres og trimmes, ser ut til å synge på siste verset, men så kommer våren og da strutter treet igjen. Det bugner så det nesten brekker av vekten av sin egen fertilitet. Grenene blir tyngre og tyngre jo rødere plommene blir. Vi tynner, men aldri nok, og begynner å spise og høste så fort plommene starter å rødme. Hunden spiser plommer, vi spiser plommer, venner og naboer blir tilkalt for å plukke – antall plommer synes uendelig.
NÅR ET PLOMMETRE bærer mye, blir plommene små og noen ganske smakløse. Vi vet dette nå, tynningen blir aldri nok, så for å få én kjempegod må vi spise minst ti stykker. Og det gjør vi. Og så ti nye, til slutt går vi rundt som levende kanoner. Svisker er jo tørkete plommer, og alle vet at spiser vi svisker skjer det noe i tarmen. Det skjer minst like mye når de ikke er tørket inn. Plommer er rike på kalium, noe kalsium, vitamin A og C og litt folat. Forskning kan fortelle at en blå plomme inneholder like mye sunne plantestoffer som en håndfull blåbær, forutsatt at du spiser den med skallet på og det gjør vi jo som regel.
En blå plomme inneholder like mye sunne plantestoffer som en håndfull blåbær.
Vil du bevare dem litt lenger kan du selvfølgelig lage dine egne svisker. Du kan tørke dem hele med steinene i, eller dele dem i to og ta ut steinen. Mørke plommer gir best resultat. Har du ikke frukttørker kan du legge plommene i ett lag på et stekebrett og la dem lufttørke i 1-2 døgn. Så i ovnen på 35 grader til de begynner å skrumpe inn et par timer med døren på grløtt, før du øker til 70 grader. Sjekk dem, men regn med ett til to døgn.
HAR DU EN HAGEFLEKK er det å plante et plommetre antagelig den beste investeringen du kan gjøre. Plommetrær trives godt i Norge og kan gi frukt til flere generasjoner. Men du bør vite hvordan du skal plante og stelle det (se nederst i saken). Dessuten bør du for øvrig tilrettelegge for bier i hagen slik at disse kan sørge for at riktig mange blomster blir pollinert. En litt "uryddig” hage er alltid bedre for insekter enn en hage der det er kjemisk rent for ville vekster.
For at insektene skal trives er det selvfølgelig også særdeles viktig at du ikke introduserer giftige sprøytemidler i hagen. Pøh, tenker du kanskje, litt Round Up i kanter og på singelen kan vel ikke skade, men jo – det skader. Det forteller de naturlige små insektene, som er en viktig del av kretsløpet i en hage, at her er det ikke smart å være. Forsvinner den ene så forsvinner de andre også.
Plommer brukes ofte til å lage brennevin, som Slivowitz fra Øst-Europa eller Quetsch, ikke å forveksle med Kirsch som er laget på små sorte kirsebær, fra Sveits og Alsace.
ET PLOMMETRE SOM bærer mange kart må tynnes. Det er brutalt, men det må til. Det kan være opptil 50 kart på en tynn gren, og det sier seg selv at denne ikke vil tåle vekten av så mange modne plommer. Noen vil treet slippe av seg selv, men du gjør det en stor tjeneste ved å hjelpe det litt. Ikke å forglemme at smaken på de som henger igjen blir mye bedre! Samtidig klipper du nye skudd også.
Bortsett fra noen desserter og kaker har fantasien vært laber blant kokebokforfattere når det gjelder å bruke plommer. Det kan ha sammenheng med at plommedyrking aldri har fått samme status i Norge som epler, for eksempel. Bortsett fra hermetisering var det vanskelig å oppbevare denne frukten. Vi har oppdaget at det er godt å marinere kjøtt i plommer og noen asiatiske sauser.
Vi kan også fryse pureer og lage syltetøy, så vi gjør en liten innsats hver høst; tar ut steinene og deler plommene i biter, (går rundt med stygge fingre i lang tid siden fargestoffet blir sittende lenge), koker dem inn med litt sukker og fryser dem i passende porsjoner eller lager små glass med chutney som er godt til ost og som små presanger. Og forøvrig takker vi biene som hver år summer rundt Fru Plommetre akkurat når de skal – og takker treet også for nok en fantastisk høst. Nå skal det få stå i fred til neste vår, da stusser vi det litt ellers klarer det seg helt selv.
