Hvis sprøytemidler hadde blitt funnet opp først i dag, ville de ha blitt tillatt? spør klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth i kronikken «Sprøytemidler: Helt trygge i dag, forbudte i morgen?» Det er et betimelig spørsmål. Frem til forrige århundre var all mat vi mennesker spiste i prinsippet økologisk. Ikke nødvendigvis identisk med det som faller inn under økologiforskriften – men i den forstand at den ble dyrket, sanket og høstet med utgangspunkt i geografiske forutsetninger og uten innsatsmidler som kunne påvirke helsen til mennesker, dyr eller natur på samme måte som i dagens landbruk.
Hvis sprøytemidler hadde blitt funnet opp først i dag, ville de ha blitt tillatt?
ETTER ANDRE VERDENSKRIG begynte vi å tilføre kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Sytti år senere er det dette vi kaller «vanlig», eller konvensjonelt landbruk. Konvensjonell matproduksjon har uten tvil gjort det mulig å øke utbyttet i landbruket, og for mange bønder er kjemisk-syntetiske sprøytemidler, som kan bidra til å slå ned sopp, skadedyr og plantesykdom, en naturlig del av verktøykassa. Samtidig har våre moderne produksjonsmetoder ført til endring i økosystemer, påvirket jordhelsen og bidratt til resistens. Og vi vet lite om hvilke konsekvenser cocktailen av midler vi sprayer på maten, kan ha for helsen vår.
Det vi vet er at mange sprøytemidler som var tillatt før, ikke er det lenger. Slagordet «DDT is good for me» fra 1940-tallet står i grell kontrast til dagens kunnskap om hvordan nervegiften akkumuleres i næringskjeden og forårsaker skader på naturen. Spørsmålet er om vi kan være sikre på at midler som anses trygge i dag, ikke blir forbudt i morgen. Dagens preparater blir fortsatt godkjent med utgangspunkt i hvordan de virker hver for seg. Hva når vi legger inn i regnestykket at kjemiske stoffer opptrer annerledes i kombinasjon, enn de gjør alene?
DET ER VANSKELIG å forske på kombinasjonseffekter. Å bevisst gi en gruppe mennesker mat sprøytet med gift for å se hvordan det går med dem på lang sikt, anses, naturlig nok som uetisk. Det som derimot er gjort, er å gi økologisk mat til én gruppe mennesker, og la en annen gruppe fortsette å spise konvensjonell mat. Disse studiene viser at funn av miljøgifter i urinen til de som spiser økologisk, faller dramatisk. Den norske MoBa-undersøkelsen fant 20 prosent redusert risiko for svangerskapsforgiftning og halvering av risiko for misdannelser på reproduksjonsorganer hos guttebabyer med foreldre som spiste økologisk. Internasjonale befolkningsstudier har funnet redusert risiko for diabetes type 2, kreft, overvekt, lavere sædkvalitet og metabolsk syndrom. Og siden risikoen for såkalt healthy user bias er mindre når vi vet at det er den sunne plantematen som inneholder mest sprøytemiddelrester, kan vi anta at det nettopp er den reduserte eksponeringen for giftstoffene som bidrar til helsefordelene.
Flere studier på dyr som eksponeres for stoffer i kombinasjoner, i doser som hver for seg ikke fremkaller skade, viser skadelige effekter.
HVORFOR FORBYR VI IKKE da sprøytemidler i landbruket øyeblikkelig? Et moment er at grenseverdiene for enkeltstoffer, basert på produsentenes dyrestudier, er satt svært lavt. At det i tillegg er få stikkprøver av mat som har funn som overstiger disse, anføres som argument for at det er trygt å spise konvensjonell mat. Flere studier på dyr som eksponeres for stoffer i kombinasjoner, i doser som hver for seg ikke fremkaller skade, viser imidlertid skadelige effekter. Da er argumentasjonen fra de som mener maten er trygg gjerne at dyrestudier ikke kan oversettes til mennesker, og det kreves humanstudier. Som vi da ikke kan gjennomføre av etiske årsaker. – Det er et paradoks at vi på den ene siden stoler fullt og helt på dyrestudier når de utgjør godkjenningsgrunnlaget for sprøytemidler, mens dyrestudier som viser skadelige effekter ikke er bra nok, skriver ernæringsbiolog Marit Kolby i en kronikk i Ren Mat.
Det kan være ubehagelig når fagpersoner retter pekefingeren mot kunnskap om sprøytemidler som taler for omlegging av landbruket, både på myndighetsnivå og for den enkelte bonde. Men nettopp derfor er det viktig at vi har «varslere» – som Kolby – som gjør nettopp dette.
Vi må tørre å snakke om det.
Professor Ketil Hylland ved Universitetet i Oslo er en annen fagperson som stiller spørsmålstegn ved dagens praksis. Han mener at med den kunnskapen vi har i dag, bør sprøytemidler forbys. - Skal vi bringe noen inn igjen, må det bevises at stoffet virkelig ikke har noen andre effekter enn det som er tilsiktet, sier han.
ØKOLOGISK NORGE HAR denne høsten kjørt en kampanje for økt oppmerksomhet rundt bruken av kjemisk-syntetiske sprøytemidler. I Ren Mat har benyttet denne anledningen til å belyse ulike aspekter ved bruken av dem. Vi har snakket med bøndene – både de som driver uten bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og de som har det i verktøykassa, men forsøker å begrense bruken og gjøre andre tiltak på gården for å styrke jordhelse og insektliv. Vi har sett på insektmidlenes historie, fra arsenikk til neonikotinoider. Og på hvordan bærekraftige matsystemer med mindre, spredt produksjon og det naturlige mangfoldet som kommer ut av dette, er avgjørende for å sikre sunne økosystemer og hindre økologisk kollaps. Per i dag er det store, kortsiktige fordeler ved bruken av sprøytemidler. Som Edona E. Arnesen skriver; bønder belønnes for å levere store volum av samme produkt, slik at det kan håndteres og distribueres effektivt og i stor skala. Da krever det enten idealisme, stort mot eller økonomisk sikkerhet for matprodusenten å skulle velge bort driftsmåter som gjør at nabobonden – på kort sikt – er sikret stabil produksjon og inntekt.
Vi må tørre å snakke om det.
ØKOLOGISK LANDBRUK STÅR SENTRALT i EUs Farm to Fork-strategi mot et bærekraftig matsystem med sunt kosthold fra en sunn planet. Men det er et langt lerret å bleke. Så foreløpig må en stor del av innsatsen for å fremme mat frembrakt på naturens premisser gjøres av hver enkelt når vi står i butikken. Da kan vi sende en tanke til den svenske kjøpmannen som skrev «besprutade bananer» på salgsplakaten over de konvensjonelle fruktene. Salget av de økologiske bananene ved siden av skjøt i været. Det handler om bevisstgjøring.
At vi foreløpig vet altfor lite om hvordan kombinasjonen av kjemisk-syntetiske sprøytemidler påvirker natur, dyr og mennesker, burde i seg selv være grunn nok til å til å la føre var-prinsippet ilegges større vekt i både i regelverk, agronomisk praksis – og blant oss forbrukere.
PS: Har du fått med deg «Skitten Nitten»? Vi har laget en oversikt over hvilke typer frukt, bær og grønnsaker som inneholder mest sprøytemiddelrester. Klipp ut og heng på kjøleskapet!
