Helse

Det ukontrollerte human-eksperimentet

50 prosent av matvarene vi spiser inneholder rester av sprøytemidler, men under grenseverdiene. Betyr dette at det meste av maten vår er trygg? Ikke nødvendigvis. For vi spiser mat med sprøytemidler i kombinasjon, mens grenseverdiene er basert på sprøytemidler vurdert enkeltvis.
Foodism360 Gwak7 T9ev Ek unsplash

Se for deg følgende scenario:
Et norsk helseforetak ønsker å teste om kombinasjoner av sprøytemidler i mat gitt til barn kan forårsake negative helseeffekter. Barna skal deles i to grupper der én gruppe får spise rosiner uten sprøytemidler daglig, og den andre gruppa får spise rosiner med 15 ulike sprøytemidler tilsatt. Ingen av sprøytemidlene skal overskride den tillatte grenseverdien.

Helseeffektene som skal undersøkes er utvikling av overvekt, metabolsk syndrom, forstyrrelser i reproduksjon og kreft. Begrunnelsen for valget av helseeffekter er basert på at tilsvarende effekter er observert i forsøksdyr. Forskerne søker regional etisk komité om godkjenning til å gjennomføre studien, og vil starte prosessen med å rekruttere deltakere via helsestasjonene.

Vil forskerne få godkjenning? Vil foreldre melde barna sine som deltakere til studien? Neppe. Det paradoksale er at dette forsøket er i full gang. Det er imidlertid ingen som systematisk samler data, og deltakerne vet ikke at de er med.

Totalt var det funn av 227 stoffer i de norske prøvene.

DA MATTILSYNET tok stikkprøver til analyse for rester av sprøytemidler i 2020, analyserte de 1107 prøver for 353 ulike stoffer. 2,4 prosent av prøvene hadde rester over grenseverdiene. Rester under grenseverdiene ble funnet i 52,6 prosent av prøvene. Betyr dette at det meste av maten vår er trygg? Ikke nødvendigvis. For vi spiser mat med sprøytemidler i kombinasjon, mens grenseverdiene er basert på sprøytemidler vurdert enkeltvis.

Ifølge Mattilsynets rapport var det funn av sprøytemiddelrester i 103 av 323 prøver av norskprodusert mat. Totalt var det funn av 227 stoffer i de norske prøvene. Av importerte matvarer var det 448 av 784 prøver som hadde funn. Rosiner utmerker seg gang på gang med mange sprøytemidler i kombinasjon. I 2018 ble det funnet 14 ulike sprøytemidler i rosiner fra Kina, i 2019 ble det funnet 16 rester i en prøve av rosiner fra Tyrkia og igjen i 2020 ble det funnet 15 rester i en prøve av rosiner fra Tyrkia. Selv om ingen av stoffene var over grenseverdien, er det grunn til å være føre var. Vi har nemlig ikke undersøkt hvordan kombinasjoner av sprøytemidler kan påvirke oss. Vi vet imidlertid noe om hva det har å si for dyrene vi tester stoffene på.

I EN STUDIE på samvirkningseffekter, også kalt cocktaileffekter, av sprøytemidler fikk mus seks ulike sprøytemidler i doser som hver for seg ikke hadde forårsaket helseskade i tidligere studier. Da stoffene ble gitt i kombinasjon, oppsto blant annet vektøkning og glukoseintoleranse. Blant de som forsvarer bruken av sprøytemidler er det vanlig å argumentere mot slike funn ved å kreve humane studier, men hva når vi ikke kan utføre kontrollerte humane studier på grunn av etiske hensyn? Det er et stort paradoks at vi på den ene siden stoler fullt og helt på dyrestudier når de utgjør godkjenningsgrunnlaget, mens vi samtidig ikke synes dyrestudier er bra nok når de viser skadelige effekter.

Vi har nemlig ikke undersøkt hvordan kombinasjoner av sprøytemidler kan påvirke oss.

ÉN STUDIE PÅ mus er imidlertid ikke det eneste vi har å orientere oss etter. Flere studier har dokumentert at rester av sprøytemidler sirkulerer i kroppene våre etter at vi har spist dem, og at nivåene faller drastisk om vi endrer til økologisk mat. Humane observasjonsstudier har vist at menn som spiser mye økologisk mat har bedre sædkvalitet enn de som spiser lite. Hos kvinner er det dokumentert lavere forekomst av svangerskapsforgiftning og lavere risiko for å få guttebarn med misdannelser i reproduksjonsorganer. I den generelle befolkningen er det rapportert lavere forekomst av metabolsk syndrom, diabetes type to og kreft hos de som spiser mest økologisk mat sammenlignet med de som spiser minst.

I 2018 PUBLISERTE EUs mattrygghetsorgan EFSA en rapport som konkluderte med at bioaktive miljøgifter som dioksiner og dioksin-lignede PCB er langt mer giftig enn tidligere antatt, og at vår tålegrense må justeres kraftig ned. Det har tatt mange tiår med eksponering før forskning kunne dokumentere helseeffekten av miljøgiftene i oss mennesker. Når nye sopp-, ugress- og insektsgifter utvikles raskere enn vitenskapen kan avdekke utilsiktede effekter, kan det se ut som om vi er i ferd med å gjøre den samme feilen på nytt. Vil du ikke være med på eksperimentet? Da er det heldigvis mulig å velge mat som ikke er sprøytet med gift.

Marit Kolby er utdannet innen matvitenskap og ernæringsbiologi, og underviser i flere temaer på bachelorstudiet i ernæring og medisinstudiet på Bjørknes Høyskole i Oslo.
Artikkelen ble først publisert i 2020 med tall fra 2019, og er oppdatert i 2021 med tall fra 2020, hentet fra Overvåkingsresultater for plantevernmidler i næringsmidler, Mattilsynet.

Flere artikler