Skitten Nitten – listen over mat med mest sprøytemidler

Dirty Dozen er kjent som listen over frukt og grønt som slår dårligst ut på sprøytemiddelrester. Den er laget av den amerikanske organisasjonen Environmental Working Group for å gjøre det enklere for forbrukeren å unngå giftrester i maten. Dirty Dozen-listen er basert på amerikanske funn, og er ikke like relevant for nordmenn. Derfor har Økologisk Norge og Ren Mat analysert overvåkningsresultatene fra Mattilsynet i 2020 og satt sammen Norges første egne Dirty Dozen, kalt Skitten Nitten. Det er to lister med de nitten verstingene; en for grønnsaker og en for frukt og bær.

Økologisk Norge og Ren Mat har valgt å bruke samme metode som Environmental Working Group. Her inngår seks ulike faktorer i analysen basert på overvåkningsresultatene fra Mattilsynet. Med denne metoden er det flere aspekter som inngår, og summen av dem påvirker rangeringen av et produkt.

GRENSEVERDIER ER IKKE tatt med i metoden til Environmental Working Group. Rett og slett fordi at hensikten med Dirty Dozen er å unngå mat med sprøytemiddelrester, uavhengig av grenseverdi. I vår analyse for Skitten Nitten-listen har vi også valgt å utelukke grenseverdi. Hensikten er å få frem det totale bildet av funn av sprøytemidler i grønnsakene og frukten vi kjøper i butikken; hvor ofte og hvor mange.

Helserisiko fra sprøytemidler vurderes per stoff, og ikke når mennesker inntar flere av dem i kombinasjon – så kalt cocktaileffekten. Flere stoffer sammen under grenseverdi kan gjøre at stoffene får en mer helseskadelig effekt, såkalt synergistisk effekt, enn hver for seg. Vitenskapskomiteen for mat og miljø skriver på sine nettsider at "ekspertene er klare på at man trenger bedre metoder for å kunne gjøre mer presise risikovurderinger av stoffer i blanding. Det er langt fram før man kan forutse og beregne hvordan alle tenkelige stoffkombinasjoner virker på kroppen – hvis man noen gang vil klare det."

Historisk ser man også at nye stoffer kommer til, samtidig som at stoffer forbys fordi at de var mer helseskadelig enn man tidligere visste, også under grenseverdi. Dette kan du lese mer om her.

DET ER OGSÅ slik at sprøytemiddelprodukter uten grenseverdi får en standardverdi basert på den laveste mengden det er mulig å teste stoffet for, som da ikke blir en reell grenseverdi basert på helserisiko. Det er heller ikke satt grenseverdier for metabolitter av sprøytemidler, altså nedbrytningsprodukter fra stoffer i sprøytemidlene.

Dette kan være litt komplisert, men ikke fall av lasset. Det forteller oss nemlig noe om den usikkerheten som hersker innen kunnskap om helse- og miljøeffekter av sprøytemidler. Metabolitter fra sprøytemidler er et felt forskere kaller for blindsone, vi vet rett og slett veldig lite. Sprøytemidler kan være risikovurdert basert på det opprinnelige produktet, hvor nedbrytningsstoffene som kan dannes i mennesker, dyr og miljø er utelatt. En studie fra 2020 publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environment International fant at halvparten av nedbrytningsstoffene som det ble analysert for hadde en kraftigere negativ påvirkning på hormonsystemet, enn det opprinnelige stoffet. Forfatterne etterlyser mer forskning på feltet da funn av slike nedbrytningsstoffer er økende i mennesker og miljø.

Det er to lister med de 19 verstingene; en for grønnsaker og en for frukt og bær.

SKITTEN NITTEN er basert på Mattilsynets årlige overvåkning av rester av sprøytemidler i mat, både norsk og importert. Stikkprøver tas av ferske, fryste og bearbeidede matvarer og analyseres hos forskningsinstituttet NIBIO.

Halvparten av prøvene hadde spor av sprøytemidler, og en tredjedel hadde spor av to eller flere. 2,4 prosent var over grenseverdi. For frukt ble det påvist sprøytemidler i 70 prosent av prøvene, for bær 87,5 prosent av prøvene og innen grønnsaker 45 prosent.

På Skitten Nitten-listen over frukt og bær ligger klementin, appelsin, sitron, lime og mandarin på topp. Disse har vi samlet og kategorisert som sitrus. Blant totalt 80 prøver av disse sitrusfruktene ble sprøytemiddelet imazalil funnet 56 ganger. Det systemiske soppmiddelet er i studier funnet å være hormon- og reproduksjonsforstyrrende, trolig et karsinogen for mennesker og giftig for nyre og lever, dessuten moderat skadelig for fugler, fisk og humler. At en gift er systemisk betyr at den går inn i plantevevet (systemet), og det hjelper derfor ikke å skrelle eller vaske råvaren for å fjerne giften.

Jordbær er også høyt på listen, hvor 97 prosent av prøvene inneholdt sprøytemidler, 80 prosent hadde funn av minst to stoffer. Av 20 norske prøver hadde alle funn. Blant jordbær ble middelet fludioxonil ofte funnet, et soppmiddel som ser ut til å ikke være noe mindre skadelig enn imazalil, og er også koblet til østrogenforstyrrelser i sammenheng med brystkreft. Det er også verdt å merke seg at 93 prosent av prøver av druer hadde funn, og alle prøvene av banan.

At en gift er systemisk betyr at den går inn i plantevevet (systemet) og det hjelper derfor ikke å skrelle eller vaske råvaren for å fjerne giften.

Slangeagurk topper listen av grønnsaker, med 70 prosent funn blant prøvene og 15 ulike stoffer blant alle prøvene. Blant norske slangeagurker var det funn i 55 prosent av prøvene. Bønner med belg og stangselleri er også høyt oppe, med funn i 70 og 80 prosent av prøvene.

INNEN NORSKE PRODUKTER fant Mattilsynet funn i 32 prosent av prøvene og funn av 32 ulike sprøytemidler, oftest boskalid. Dette er et systemisk soppmiddel som ifølge Vitenskapskomiteens risikovurdering av stoffet akkumulerer i jord ved gjentatt bruk og ved avrenning vil overstige drikkevannsgrensen. To norske prøver hadde overskridelser; stangselleri og kruspersille.

60 prosent av produktene fra EU/EØS hadde funn, og totalt 87 ulike sprøytemidler. Innen prøver fra tredjeland var det 55 prosent med funn, som inkluderte hundre forskjellige stoffer. Samlet sett hadde en tredjedel av prøvene to eller flere sprøytemiddelrester. Rapporten trekker frem en prøve av rosiner fra Tyrkia med 15 ulike stoffer, og en prøve av klementiner med 12 ulike stoffer, også fra Tyrkia, tre av dem var overskridelser. Fra Norge kom prøver av jordbær og kirsebær dårligst ut med innhold av opptil åtte ulike sprøytemidler i samme prøve.

Økologiske produkter blir også analysert, og kommer frem i en egen liste. Her er funnene få sammenlignet med konvensjonell produksjon. Innen 167 prøver av økologiske produkter ble to stoffer påvist som ikke er tillatt; 2-fenylfenol i banan fra Ecuador og klorprofam i potet fra Italia. Funnet i banan var et funn over grenseverdi. Disse følges opp av Debio.

HVORFOR SKITTEN NITTEN? Fordi det som nevnt er stor usikkerhet knyttet til risiko ved inntak av sprøytemidler i mat. Hvordan akkumuleres de i kroppen og hva er synergieffekten av dem; cocktaileffekten som nevnt over. Det finnes utallige ulike kombinasjoner av sprøytemidler i et produkt, og enda flere kombinasjoner om vi legger til miljøgifter og sprøytemiddelrester vi allerede har i oss fra før av. Derfor er det også svært omfattende å studere effekten av dem. Det eksisterer ingen gode metoder eller bred enighet om hvilke metoder som skal brukes for å måle cocktaileffekten.

Hadde vi kjøpt et produkt om sprøytemiddelrestene det inneholdt var listet opp på emballasjen?

For eksempel skriver Mattilsynet at verste scenario-metoden kan overestimere faren, mens rapporten The Cocktail Effect, 2019 peker på at metoden kan underestimere faren, da det er det aktive stoffet som er testet og ikke hele produktet det kommer frem i. For å ta et kjent eksempel: Round Up er produktet, mens glyfosat er det aktive stoffet som inngår i produktet og som testes.

Dessuten er slike studier isolert fra andre faktorer når det gjelder mennesket, som for eksempel andre miljøgifter vi har i kroppen eller sykdom og medisinbruk. Og det er heller ikke etisk forsvarlig å gjøre studier på mennesker. Vi vet altså lite om cocktaileffekten, annet enn at den er uforutsigbar og bør tas svært alvorlig. I mellomtiden eksponeres vi for den hver eneste dag, gjennom mat og andre hverdagslige ting. Studier viser først og fremst negativ innvirkning på hormonproduserende kjertler, fertilitet og nervesystem.

Cocktaileffekten eksisterer utenfor mennesket også. The Cocktail Effect-rapporten fant at 67 prosent av jordprøver og to tredjedeler av vannprøver fra elver i Storbritannia inneholdt en cocktail av sprøytemidler. Cocktailen av sprøytemidler påvirker derfor også dyr, insekter og miljøet generelt. FN har konkludert med at reduksjon i biologisk mangfold og arter som dør ut er en trussel for menneskeheten – hvor en av driverne er sprøytemidler.

HVORFOR SKILLER IKKE Skitten Nitten på norskprodusert og importert mat? Formålet med Skitten Nitten er å vise forskjeller mellom konvensjonelt dyrket mat og økologisk dyrket mat. En annen vesentlig faktor er at norskandelen for grønnsaker er på omtrent 50 prosent, for frukt kun 2,2 prosent og bær 25 prosent. Det betyr at en stor andel av grønnsaker, frukt og bær som vi finner i butikken er ikke norskdyrket. Det gjenspeiles også i prøveutvalget Mattilsynet har gjort. Som skrevet tidligere er det færre funn i norske matvarer generelt, men det er også noen matvarer som er har flere funn enn importerte.

Vi har også valgt å ha to lister fordi frukt har oftere funn enn grønnsaker, og ville tatt nesten hele listen om vi skulle slått dem sammen. Hadde vi slått listene sammen ville slangeagurk havnet på plass nr. 18. Derfor mener vi at det gir mer informasjon ved å dele dem opp. Det er jo ofte ikke slik at vi velger enten frukt eller grønnsaker, men velger begge deler i et hverdagslig kosthold.

NORGES FORSKRIFT er harmonisert med EU. Her står det tydelig at folkehelsen bør prioriteres høyere enn plantevernet. Samtidig står det at de grunnleggende målene er både å verne forbruker og å lette handelen. Ulike grenseverdier for sprøytemiddelrester er for eksempel en hemsko i den globale handelen. Derfor er mange grenseverdier harmonisert internasjonalt.

Det som ikke kommer tydelig frem er i hvor stor grad folkehelse prioriteres i forhold til god agronomisk praksis og handel. Hadde folkehelse virkelig trumfet, kan det tenkes at gift i matproduksjon ikke hadde vært tillatt i det hele tatt. Det at EU nylig har satt et mål om 30 prosent økologisk landbruk og en halvering av bruk og risiko fra sprøytemidler, kan sees som en anerkjennelse av at status quo er for usikker og ikke bra nok.

DET ER INTERESSANT at forskriften også peker på at få forbrukere er klar over den risikoen som er forbundet med sprøytemidler og at det ville være særlig nyttig å opplyse offentligheten fullt ut om slike risikoer. Det kan kanskje tolkes som at forbrukeren mulig ville vært mer konservativ i sine matvalg hadde hun eller han bare visst bedre? Men hadde vi kjøpt et produkt om sprøytemiddelrestene det inneholdt var listet opp på emballasjen? Med Skitten Nitten har du nå en god pekepinn på hvilke matvarer du bør handle økologisk.