I vårnummeret får du også tips til hvordan du selv kommer i gang med dyrkingen, enten du har en liten balkong eller en stor kjøkkenhage. Vi har forslag til hvilke seks vekster som er enkle å starte med!
Håper du å inspirere barna til å bli engasjert på kjøkkenet? Vi har utviklet noen gode, råvarebaserte oppskrifter hvor du kan utforske gleden med å tilberede enkle, og næringsrike måltider sammen med barna. Hverken store eller små vil gå glipp av vaffeltårnet med bringebærkrem! Til middag frister vi med kyllingdeller med squash-pasta.
SKOLEHAGEN ER DER vi dyrker fremtiden, sier miljøaktivist og økofeminist Vandana Shiva, som vi har intervjuet i denne utgaven.
I nærmere femti år har hun vært engasjert i kampen for å beskytte verdens frømangfold mot patenterte GMO-frø og multinasjonale selskaper. Hun var del av Brundtland-kommisjonen på 1990-tallet, har bidratt til å stenge forurensende gruver, jobber mot sprøytemidler og med økofeminisme.
– Min lidenskap for liv og kunnskapen om hvordan levende systemer samarbeider er det som driver meg. Jeg har nulltoleranse for usannheter og uærlighet, sier Shiva.
For henne er det tre sentrale punkter i hvordan vi bør tilrettelegge undervisningen for å få barna engasjert i dyrking og kjærlighet til maten og naturen. Etter skolehagen kommer matlagingen og det å smake på ulike matvarer, så overføring av både tradisjonell- og nyere kunnskap. – Kunnskap som handler om forståelse av jordbiologi, samspillet med tarmbakteriene i kroppen, og betydningen av biomangfoldet. Dette må presenteres som historiefortellinger barna kan forstå, sier Shiva.
ER DET PLASS TIL blomsterbed og grønnsakshager på timeplanen i norske skoler og barnehager? Forfattes det bedre stiler når ryggen er sliten av å luke? I artikkelen «Jeg vet en deilig skolehage» møter vi lærerne som har mer jord enn kritt under neglene.
– Vi har fått en unik mulighet til å oppmuntre til ansvarlighet blant elevene, til å gi rom for eksperimentering og til å stimulere en naturlig nysgjerrighet, sier mat- og helselærer Nicolas Battersby ved Midstuen skole i Oslo, som begynte arbeidet med skolehage i 2021.
Store deler av arbeidsdagen tilbringer han utenfor klasserommet. I stedet er han å finne i drivhuset, ved blomsterkassene, i grønnsakshagen, ved bålpanna eller ved skolens populære pizzaovn. Feriene benyttes til å vanne. Battersby mener skolehagen har gjort noe med miljøet, inkluderingen og samholdet. Eierskap er et viktig stikkord.
– I grønnsakshagen vokser det grønnkål, tomater, agurk, chili, rosenkål, urter og mais, men elevene verken nasker eller tråkker i bedene, forteller han.
ØKOLOGISK NORGE HAR, med støtte fra Sparebankstiftelsen, bidratt til at 3600 barn og 40 skoler nå har tilgang på skolehage. For å få til et nasjonalt løft må det imidlertid øremerkede midler til, mener Annikken Jøssund som er prosjektleder i «Dyrk framtida – flere skolehager i Norge»;
– Det trengs en gjennomgripende, offentlig forvaltning av saken i form av øremerkede midler i større skala, til stillinger, drift og kompetanseheving, skriver hun i en kronikk i Ren Mat, med direkte oppfordring til kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun.
Også i denne utgaven:
- Kom i gang med dyrkingen – 6 smarte å starte med!
- Regenerativt landbruk: En jord full av liv
- Portrettet: Caroline Heyerdahl, en vaskeekte gründer
- Hønseduopol: Det finnes knapt norske høns i Norge
- Erik Røed: Å gripe for å begripe – gi oss villere natur og mer uoppdragne barn.
- Spirende kunnskap på skolekjøkkenet
- Oppskrifter: Maten du får med barna på!
- Ursorten: Vossakvann
- Og mye mer!
