– HVIS MATEN IKKE HAR grønne prikker, så er det ikke mat.
Vi er 20 minutter fra Sandane i Vestland. Langt opp en svingete, smal vei ligger gården til Bjørg Devik Aurlien. Denne ettermiddagen har hun dekket opp på tunet med rutete duk, nytrukken urtete og hjemmebakt eplekake. En kake som viser seg å være full av grønne prikker.
Denne gangen ble det brukt peppermynte i kaken. Utsikten er slående og består av rader med urter og blomster nedover fjellskråningen, Gloppenfjorden langt der nede, og fjellene rundt. På denne gården, høyt opp i skråningen, driver hun firmaet Høgt & Vilt, økologisk urtedyrkning og salg.
Bjørg er oppvokst på gården litt høyere opp i fjellsiden hvor hun som liten gikk rundt i skråningene og så på alt som vokste der.
– Faren min var veldig flink med planter, og flink til å fortelle meg hva alt var, så hver gang jeg fant noe nytt gikk jeg rett til ham, og sammen fant vi ut av det, forteller Bjørg.
Hun har vært interessert i planter og mat hele livet, og det var nettopp denne interessen som førte til at hun utdannet seg som gartner. Etter 14 år på Sørlandet og i Asker, bryllup, og med barn nummer tre på vei, ble savnet etter barndomstraktene og familien for stor. Et lykketreff slo inn da nabogården litt lenger ned i fjellskråningen for Bjørgs barndomshjem ble til salgs, og i 1996 kjøpte hun og mannen den nedslitte gården.
Jeg ønsket å drive økologisk, og da må jeg drive med vekstskifte.
– Det hadde ikke blitt gjort noe med gården på årevis, og hele skråningen nedover var da dekket av brennesle. En dag da jeg så utover og lurte på hvordan jeg skulle overleve her, slo det meg at jeg i hvert fall kunne prøve å selge brenneslen.
Hun tok kontakt med et firma og lurte på om de kunne være interessert i tørket brennesle, hvor de svarte at det var bare å komme med det hun hadde.
– De ble forskrekket da det viste seg å bli 80 kg tørket brennesle, forteller hun videre.
Handelen viste seg å ikke bli den mest lukrative, men hendelsen førte allikevel til at brennesleplanten ble sentral i Høgt & Vilt sin logo.
Det første jeg gjorde var å kartlegge hva som vokser vilt her.
Etter kopper med nytrukken urtete og flere stykker eplekake, går vi ned i urtehagen hvor rad på rad av ulike urter heller nedover den bratte skråningen.
– Hvordan kom du frem til utvalget?
– Det første jeg gjorde var å kartlegge hva som vokser vilt her. Akkurat da var jeg nok litt tidlig ute. For 20 år siden var det ikke så populært med viltvoksende urter som det er i dag. Nå kommer det faktisk ut en ny bok i året om sanking av viltvoksende urter, sier hun. Bjørg dyrket derfor opp en åker hvor hun plantet det som kunne vokse der naturlig uten drivhus. Mellom radene av kjente urter som oregano og timian, dukker det også opp mindre vanlige urter som for eksempel kvann og isop.
– Hvorfor har akkurat disse urtene fått bli med i kolleksjonen?
– Jeg ønsket å drive økologisk, og da må jeg drive med vekstskifte. Det ble derfor viktig å finne frem til urter og planter fra ulike familier, sier Bjørg.
Mange av de mest populære urtene som rosmarin, timian, salvie og mynte er fra leppeblomstfamilien, mens persille og kvann er fra skjermplantefamilien. Gressløk er fra en annen igjen.
– Blomsterkolleksjonen som jeg har for pynt, har jeg bare for å få inn enda en familie, tilføyer hun.
– Får du besøk av noen skadedyr siden du driver økologisk?
– Gulrotfluene er de eneste som plaget meg en gang, og derfor kan du se at jeg har fiberduk på persillen. Ellers har vi satt opp et gjerde rundt eiendommen så ikke hjorten skal rote rundt og skitne til bedene.
NEDE I URTEHAGEN bryter Bjørg en kvist av en urteplante og ber meg lukte på den. Lukten tar meg rett til Provence i Frankrike. Det viser seg også at denne urten utgjør hovedingrediensen i den kjente blandingen «Herbes de Provence». Planten sar er blitt brukt helt tilbake til antikken, da den ble dyrket for bruk i kjøkkenet av romere og grekere. I dag er den vanlig på hele kontinentet.
– Hvis jeg må velge en favoritturt, så må det bli sar, sier Bjørg.
Selv har jeg vanskeligheter med å legge den gode lukten av sar fra meg, mens Bjørg viser meg kvann.
– I Norge, helt fra vikingtiden, har det vært vanlig å dyrke kvann. Urten er veldig rik på vitamin C, som førte til at den ga et viktig tilskudd av vitaminet før appelsiner ble vanlige, sier hun.
Isop selger hun få pakker av som ren vare, men urten brukes i de populære fiske-, kjøtt- og viltkrydderblandingene.
– For mye isop kan kanskje oppleves litt beskt og bittert.
Blomsterkolleksjonen som jeg har for pynt, har jeg bare for å få inn enda en familie.
HØGT & VILT PRODUSERER rundt 200 kilo tørkede urter i året. Fra åkeren høstes det 25 ulike sorter, og i tillegg høstes det 12 ulike typer ville vekster.
– De ville urtene har tatt helt av de siste årene. De har blitt veldig trendy, forteller Bjørg.
I sommerhalvåret går Bjørg dagevis i skogen og på fjellet hvor hun sanker ville vekster. Her sankes det alt fra marikåpe, bjørkeløv og mjødurtblad til rognebær, einebær og sopp. Hun har nettopp i dag kommet hjem fra to dagers sanking av einebær i fjellet hvor hun endte opp med to hele bøtter.
Mange av urtene selges hver for seg, men mye av det går også inn i ulike te- og krydderblandinger. Den eneste vanlige urten som mangler er basilikum.
– Basilikum og merian liker ikke det våte vestlandsværet, så de har jeg droppet, forteller Bjørg.
Blomsterbladene som selges for pynt, er hovedsakelig ringblomst, kornblomst og monarda, men alle urteblomstene er i utgangspunktet spiselige.
– De fleste urteblomstene er små og ender opp som nesten ingen ting etter tørking. Det er hotellene i nærheten som kjøper de ferske blomstene som de kan bruke der og da som pynt, sier Bjørg.
ETTER HØSTING BLIR KASSE på kasse med nyhøstete urter lagt på den hjemmelagde taubanen, hvor de blir sveivet opp til låven. I denne gamle låven som har stått der like lenge som huset, finner vi tørkeriet og pakkeriet. Her har Bjørgs mann snekret et skap som kan tørke 42 kasser med ferske urter. Maskinrommet består av en luftavfukter og en vifte. Bjørg trekker ut en skuff fylt av kraftige gule blomsterblader som viser seg å være ringblomst.
– Etter tørking blir det bare 10-20 prosent igjen av vekten, når alt vannet har fordampet, sier Bjørg.
Tørkingen tar alt fra én dag til en uke, og rundt oss er det stablet sekker på sekker med ferdigtørkede urter.
– Men alt forsvinner innen neste vår, forsikrer Bjørg med et smil.
I sommerhalvåret er det, bortsett fra litt sommerhjelp, kun Bjørgs hender som står for all dyrking, plukking og tørking. I vinterhalvåret blir det meste av tiden brukt til pakking og salg.
Et dypt åndedrag må man ta før man forlater denne bratte urteskråningen med utsikt over fjorden og solnedgangen i fjellene på den andre siden. Roen brer seg over alt, selv om det ikke blir mye hvile i Bjørgs lille virksomhet.
