1 FEM GENERASJONER KVINNER. I bydelen Arna i Bergen bor en familie der fem generasjoner kvinner lever samtidig. Hvert år samles de til hesjing på familiegården på Songstad. Fra venstre: Ylva Reknes (5), Ida Karin Reknes (34), Helga Hemre (51), Aud Karin Nævdal (72), Helga Rosvold (93).
2 SONGSTAD GÅRD. Gården ligger mellom Takvam og Romslo i Arna, litt opp i fjellsiden fra Sørfjorden. Gården er fra mellom 1600- og 1700-tallet. Den gamle stua ble i sin tid flyttet fra Bruvik på Osterøy ettersom det var lite skog å lage nye hus av i Arna. Låven er fra 1706 der all innvending byggkonstruksjon er original. Gården er i dag ubebodd, men brukes både til økologisk dyrehold og overnattingsbesøk.
3 STERKE KVINNER. Så lenge de kan huske er det damene som har stått for hesjingen, mens mennene har tatt seg av slåtten. – Ungene mine har alltid vært med selv om de var allergiske mot høy. Med litt allergitabletter gikk det bra, forteller Helga (51).
4 TIDLIG PÅ´N. Med rekordvarme i mai begynte slåtten en måned før normalt i 2018. Som regel pleier ikke hesjingen å starte før rundt sankthans når det er tørrere i marken.
5 ALLE MONNER DRAR. Ylva (5) er ofte oppe på gården og mater dyrene. For andre gang i sitt liv er hun med på hesjingen sammen med mamma, bestemor, oldemor og tippoldemor. Hun er dermed den femte generasjonen som viderefører det tunge arbeidet.
6 PRIVAT TRANSPORT. Helga (93) flyttet inn på gården på 17. mai 1947. I dag bor hun nede ved hovedveien på en liten hybel hos barnebarnet med samme navn som henne selv. For å komme opp til gården kjører Helga (51) henne opp med firehjulstrekker.
7 HESJESTAUR. Staur, eller trestokker, brukes til å sette opp hesjene hvor høyet henges til tørk. Så lenge de er tørre kan staurene brukes flere år på rad.
8 GJØR ALT SELV. I dag er det Helga (51) som eier gården på Songstad. Hvert år setter hun opp alle hesjene selv. For at alle skal få være med på arbeidet, plasserer hun hesjene så nærme veien som mulig. Før i tiden, da tippoldemor var bedre til beins, hadde de også hesjer oppi selve engen.
9 EN GOD DAG. Da Helga (93) bodde på gården var de selvforsynt med mat. I dag er livet mye enklere. På gode dager tar Helga seg en tur opp til gården for å hjelpe til.
10 SOSIALT. Det sosiale aspektet ved hesjingen er vel så viktig som selve arbeidet. – Vi trives så godt her, så det er viktig for oss å bevare plassen, både for oss selv og for fremtiden, sier Ida (34).
11 LÆRER AV MAMMA. Ylva gjør som mammaen sin Ida og henger gresset opp til tørking. Det tar rundt to uker før høyet er tørt og kan tas inn på låven.
12 ALLTID MED. Aud har vokst opp på gården og har vært med på hesjingen siden før hun kunne gå. – Det var ikke råd å komme utenom raking og hesjing. Vi barna hesjet til de strengene vi nådde opp til. Deretter satte mor oss oppi høye pappesker så vi ikke skulle stikke av, forteller Aud (72).
13 HESJE. Å hesje betyr å legge gress på hesjen. På Vestlandet brukes også begrepet hes. Hesjen består av staur med tverrgående strenger imellom hvor selve gresset henges til tørk.
14 FÔR. Når høyet er tørt bæres det inn på låven. Høyet brukes som fôr til sauene på gården. Høyet som hesjes om sommeren holder til omtrent en vinter med fôring. Helga (51) har Debiosertifisert sauedriften sin.
15 SOM MOR, SÅ DATTER. Helga, Aud, Helga, Ida og Ylva. Mødre og døtre som alle er med på å videreføre gårdsdriften på familiegården.
16 HESJEDRONNINGENE. På samme sted og til nesten samme tid hvert år har de raket engen fri for gress og hengt det opp til tørk. I over 70 år har de to eldste holdt på. I år var andre gang for den minste. Alle er de dronninger av hesjing.
Reportasjen sto på trykk første gang i Megafon 2018. Ylva, da 3 år og nå 5, har derfor rukket å hesje to ganger til etter at bildene ble tatt.
