MÅTEN VI PRODUSERER MAT PÅ – og hvilken mat vi velger å spise – har store konsekvenser både for helsen vår og for planetens framtid. Med denne vissheten lagt til grunn har EAT foundation samlet 37 forskere for å definere rammene for et kosthold som er bærekraftig og sunt – både for enkeltmennesker og for planeten, når vi i 2050 kan ha nådd 10 milliarder mennesker. Artikkelen ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet, torsdag 17. januar 2019; Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems.
Gunhild Stordalen fra EAT, professor Johan Rockström fra Potsdam Institute for Climate Impact Research og Stockholm Resilience Centre og professor Walter Willett fra Harvard University la frem kommisjonens rapport under en forelesning i Universitetets Aula i Oslo torsdag 17. januar.
KOSTHOLDET SOM PRESENTERES i rapporten har fått navnet «The Planetary Health Diet». Den skal kunne bidra til mindre forekomst av fedme, overvekt og livsstilssykdommer, samt redusert global oppvarming, færre forstyrrelser av nitrogen- og fosforsykluser, minsket tap av biologisk mangfold og lavere bruk av areal- og vannressurser.
Selv om den kanskje vil bli sett på som «Den grønne revolusjon 2.0» er det egentlig ikke revolusjonerende bruk av for eksempel insekter som proteinkilde eller laboratoriefremstilt kjøtt som skisseres som løsning.
Og selv om den kanskje vil bli sett på som «Den grønne revolusjon 2.0» er det egentlig ikke revolusjonerende bruk av for eksempel insekter som proteinkilde eller laboratoriefremstilt kjøtt som skisseres som løsning. Vi må rett og slett skifte til et mer plantebasert kosthold, og drastisk redusere inntaket av kjøtt, fisk og meieriprodukter, skal vi følge rapportens råd.
Kostholdsskiftet som trengs er en reduksjon i inntak av rødt kjøtt med minst 50 prosent, med et anbefalt daglig inntak på maks 14-28 gram. Samtidig trengs en dobling av inntak av belgfrukter, nøtter, frukt og grønnsaker, heter det i rapporten.
EAT-LANCET ER BASERT på omfattende forskningslitteratur om mat, kosthold og helseutfall. Referansedietten består altså i stor grad av grønnsaker, frukt, fullkorn, belgfrukter, nøtter og umettede oljer, en lav til moderat mengde sjømat og fjørfe, liten eller ingen mengde rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, tilsatt sukker, raffinerte korn og stivelsesholdige grønnsaker.
Ved å følge anbefalingene i rapporten kan vi unngå 11 millioner tilfeller av for tidlig død, mener kommisjonen.
Men vi må handle raskt. Selv små økninger i forbruket av rødt kjøtt og meieriprodukter vil gjøre målet om å fø hele verdens befolkning vanskelig eller umulig, heter det i rapporten.
Jeg tror vi har mye å takke økologibevegelsen for.
Kommisjonen ser for seg en radikal forbedring i effektiviteten av bruk av gjødsel og vann og global omfordeling av nitrogen og fosforbruk. Bedre lokal tilpasning av avlinger til jord og klima vil også øke produksjonen uten å utarme jorda. Nedgangen i husdyrproduksjon er ment å frigjøre land som per i dag brukes til dyrking av fôr.
MANGE AV STIKKORDENE rapporten nevner – fra biologisk mangfold til karbonbinding - er metoder vi kjenner fra det økologisk jordbruket. Og professor Walter Willett, som er en av de mest siterte forskerne i klinisk medisin, mener økologisk jordbruk er viktig.
– Jeg tror vi har mye å takke økologibevegelsen for. Den gir mye lærdom og mange muligheter. Men jeg tror ikke vi kan hoppe 100 prosent inn i det – så enkelt er det ikke. Men økologisk jordbruk er definitivt en del av løsningen, sier Willett til Ren Mat.
Han mener kostholdet som anbefales i rapporten er fleksibelt, og at man som forbruker må se an hvor i verden man er og hva som er den lokale konteksten.
– Det er helt klart steder, som i Afrika og Asia, hvor husdyrhold er avgjørende for at småskalabønder skal brødfø familien, og for noen samfunn med røft klima er mat fra animalske kilder kritisk for overlevelse. Men hvis du virkelig vil leve sunt og ha et langt liv, særlig i den moderne verden hvor mennesker er lite fysisk aktive, da vil ikke et kosthold med mye kjøtt være et sunt kosthold. Noen steder vil dette innebære å eksportere kjøtt og importere mer grønt for en balansert kosthold. Det er ikke én enkel løsning på dette – rapporten er et rammeverk for hvordan et land eller region kan utforme et sunt kosthold, fortsetter Willett.
Under forelesningen utdyper han;
– Vi må ha en optimistisk visjon å overlate til våre barnebarn. Kostholdet er på linje med middelhavsdietten som folk har levd fint med i århundrer. Det er bedre å gi solide mål istedenfor «spis litt mer sånn og mindre sånn», sier ernæringsforskeren.
Kjøp lokalt og gressfôret kjøtt, er budskapet fra den svenske forskeren.
KRITIKK AV RAPPORTENS ANBEFALINGER når det gjelder daglig kjøttinntak fylte de første medieoppslagene etter rapportens lansering. Men Rockström understreket under forelesningen at hver nasjon må se an sine tradisjoner og ressurser. I tillegg bør man som forbruker stille seg spørsmålet hvor kjøttet kommer fra;
– Ofte vil det komme fra Brasil og basert på soya dyrket der det en gang var regnskog. Kjøper du dette kjøttet er du ikke en del av et bærekraftig matsystem. 50 prosent av kjøttet vi spiser i Skandinavia er importert. Vi bør heller støtte opp om produksjon hvor beitedyr brukes som en del av et helhetlig landbruk sammen med korn og grønnsaker. Kjøp lokalt og gressfôret kjøtt, er budskapet fra den svenske forskeren.
Når man inkluderer hele spennet som rapporten foreslår, er det ikke så mye som skiller seg fra dagens kostholdsråd.
HELLE MARGRETE MELTZER er ernæringsfysiolog, forskningssjef ved Område smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet og sitter i Nasjonalt råd for ernæring. Hun sier til Ren Mat at rådene i rapporten i praksis ikke skiller seg så mye fra dagens norske kostholdsråd.
– Forfatterne er tydelige på at de gjennomsnittlige målene per dag må tilpasses lokalt og settes i sammenheng med nasjonale kulturer. Fem frukt og grønt om dagen og rikelig med fullkornsprodukter er felles. Selv om de foreslår et snitt på 250 gram melk og melkeprodukter per dag, er variasjonen 0 g til 500 g, og fisk er satt til 28 g per dag, men varierer fra 0 til 100 gram per dag, det vil si at opptil tre fiskemåltider i uken er ok. Så i virkeligheten, når man inkluderer hele spennet som rapporten foreslår, er det ikke så mye som skiller seg fra dagens kostholdsråd, sier Meltzer.
– Hadde den norske befolkningen spist i tråd med de nåværende norske kostholdsrådene, hadde vi vært et langt skritt mot et bærekraftig kosthold. Den største forskjellen gjelder rødt kjøtt, der det norske rådet er maks 500 g i uka. Denne rapporten tar det en del lenger med rødt kjøtt bare to ganger per måned, men hvitt kjøtt er ok ukentlig, sier Meltzer.
I 2017 kom Nasjonalt råd for ernæring med en rapport om de norske kostholdsrådene i et bærekraftsperspektiv. Den legger opp til at kjøttforbruket i Norge må begrenses, men at et visst nivå av kjøtt- og meieriprodukter er naturlig i et land med de naturgitte forholdene vi har her til lands.
Norske landbrukssubsidier har hatt en for kraftig slagside mot kjøttproduksjon.
– Vil du si at det er et avvik mellom denne bærekraftsrapporten og det vi nå har fått presentert fra EAT-Lancet?
– Bærekraftsrapporten fra Nasjonalt råd for ernæring er jo veldig tydelig på at vi må redusere kjøttforbruket i Norge. Akkurat hva det innebærer rent landbruksmessig og politisk, er det fryktelig stort og komplekst og gå inn på, sier Meltzer, men legger til at norske landbrukssubsidier har hatt en for kraftig slagside mot kjøttproduksjon.
– Vil EAT-Lancet-rapporten få konsekvenser for de norske kostholdsrådene?
– Helsedirektoratet har sagt hele tiden, også nå, at de vil avvente nye nordiske næringsstoff-anbefalinger. Disse kommer hvert 8. år og de neste kommer i 2022, og denne gangen leder Norge arbeidet. Der kommer bærekraftaspektene til å bli mer integrert enn det de hittil har vært. Ernæringsrådet starter en ny 3-års periode nå. Vi får dels oppgaver fra Helsedirektoratet og dels som kan vi igangsette prosjekter selv. Flere av oss har tatt initiativ til å jobbe videre med bærekraftsaspektet, men akkurat hvordan det vil arte seg er for tidlig å si. På Folkehelseinstituttet jobber vi med å få mat, helse og bærekraft mye tydeligere inn på agendaen enn vi har hatt hittil, avslutter Meltzer.
BÆREKRAFTIG INTENSIVERING - hva er egentlig det?
Den første grønne revolusjons pionerer Norman Borlaug og Georg Borgström ville kanskje nikket gjenkjennende til noen av scenariene som presenteres i EAT-Lancet rapporten. Samtidig er det helt andre metoder enn monokulturer med hvete, mais og ris med sårbar genetisk profil det nå tas til orde for, hvis vi skal klare å fø en økende befolkning. Det er derimot bærekraftig intensivering det er snakk om. Noen vil kanskje mene at dette er et selvmotsigende begrep?
Den eneste måten å forsørge verdens befolkning på i fremtiden er å intensivere produksjonen på det som finnes av jordbruksarealer i dag.
– Vi har kommet til et punkt der vi må slutte å ha en fight mellom konvensjonelt og økologisk. Vi må heller integrere de til et bærekraftig jordbruk. Målene er de samme; karbonlagring, rent vann, unngå å ødelegge biologisk mangfold. Vi har mer og mer belegg for å si at moderne teknologi kan hjelpe oss å intensivere på en bærekraftig måte, sier professor Johan Rockström til Ren Mat. Han har ledet kommisjonen sammen med professor Walter Willett fra Harvard University.
– Vi har landet på at veien fremover er en bærekraftig intensivering. Bakgrunnen er at vi har omdannet omtrent 50 prosent av alle verdens områder til landbruksformål, altså halvparten av alle økosystemer på jorden. Dette har skjedd over ca. 200 år. Vi har nå kommet til et punkt hvor vi ikke kan ekspandere lenger. Den eneste måten å forsørge verdens befolkning på i fremtiden er å intensivere produksjonen på det som finnes av jordbruksarealer i dag. Det innebærer at man øker produktiviteten og avlingene, og dyrker variert med korn, kjøtt og ulike grønnsaker, sier Rockström, og refererer til satelittbaserte verktøy som kan effektivisere produksjonen.
Rockström forteller at den bærekraftige intensiveringen er en moderne og teknologisk investering i ulike systemer for å unnvike miljøpåvirkning, men likevel produsere mer mat.
– Det innebærer å bruke forskning innen teknologi, vekstforedling og klimatilpasning av ulike typer såkorn som er bedre tilpasset for næringsopptak og som gir sunne produkter, og fremfor alt ha et jordsystem som er mye bedre på å sirkulere næring, sier Rockström.
Han nevner pløyefri dyrking som et konkret steg.
– Det er en holdbar intensiveringsmetode. Vi kan bruke direktesåing, lagre karbon i jorden, forbedre vannkapasiteten og få bedre avlinger ved hjelp av slike bærekraftige metoder. Det er den type teknologi vi prøver å sammenfatte i rapporten. Vi har faktisk ganske mye belegg for at det an går å bærekraftig intensivere, sier Johan Rockström til Ren Mat.
I praksis peker kommisjonens rapport i retning av at økologiske metoder er viktige pilarer i fremtidens bærekraftige matsystem.
RAPPORTEN UNNGÅR Å sammenligne økologisk og konvensjonelt jordbruk, fordi «en rekke slike sammenligner eksisterer, og debatt om spesifikke produksjonssystemer og kosthold kan være overdrevent normative og maskere mangfold av sammenhenger og tilgjengelige løsninger» står det skrevet i rapporten. – Men i praksis peker kommisjonens rapport i retning av at økologiske metoder er viktige pilarer i fremtidens bærekraftige matsystem, mener Økologisk Norges kliniske ernæringsfysiolog, Inge Lindseth.
– EAT-Lancet trekker frem at det er svært viktig å beholde biologisk mangfold, begrense forurensning som følge av overforbruk av nitrogen- og fosforgjøsel og at vi har en bærekraftig bruk av vann- og landarealer. Alt dette taler i retning av en økt satsning på økologisk jordbruk. Økologiske gårder har blant annet økt biologisk mangfold sammenlignet med konvensjonelt jordbruk, og mineralsk nitrogengjødsel er ikke tillatt i økologisk landbruk, sier Lindseth.
Samtidig mener han det er viktig å huske på at epidemiologiske studier, som er vanlig i kostholdsforskning, har sine begrensninger.
– Epidemiologiske studier kan si mye om samvariasjon, men lite om kausalitet (årsak-virkning). Rapporten synes å overvurdere hvor mye epidemiologiske studier kan si om kausalitet. Slik jeg leser den, legger rapporten for eksempel til grunn at stivelsesrike matvarer – som poteter - og rødt kjøtt er usunt, samtidig som produksjonsmåte og bearbeiding av stivelsesrike matvarer og kjøtt ikke tillegges betydelig vekt. Mikrobiomets rolle og ultrabearbeiding av mat er langt ifra nok hensyntatt. Også synet på mettet fett kunne vært nyansert bedre, og synes ikke å være basert på den mest oppdaterte forskningen. Jeg stusser også over hvorfor bruk av sprøytemidler og tilsetningsstoffer i mat og deres effekter på helsen ikke er problematisert. Det kunne vært veldig fint om de hadde fremhevet hvor kunnskapshullene ligger, mener Lindseth.
Jeg stusser også over hvorfor bruk av sprøytemidler og deres effekter på helsen ikke er problematisert.
– Når det er sagt, er det ingen tvil om at et kosthold med et høyt inntak av grønnsaker og frukt, nøtter og belgfrukter er helsefremmende, sier ernæringsfysiologen. – Jeg tror at EAT-Lancet vil bli stående som et viktig bidrag i diskusjonen om hva og hvordan vi skal spise i fremtiden for sikre verdens befolkning god helse i et bærekraftsperspektiv, avslutter Lindseth.
REDAKTØR I REN MAT, Kjersti Skar Staarvik, berømmer EAT-Lancet for å være først ute med å etablere et felles rammeverk hvor ulike fagmiljøer kan jobbe i retning av et bærekraftig matsystem. Hun er enig med Lindseth i at mange av bærekraftstiltakene rapporten trekker frem ivaretas gjennom økologisk landbruk.
– Økologisk landbruk beskytter biologisk mangfold og har vesentlig lavere nitrogenoverskudd enn konvensjonelt landbruk, blant annet på grunn av vekstskifte. Økolandbruk har også høyere karbonbinding, og i U-land har studier vist at økologisk landbruk gir høyere avlinger enn konvensjonelt. Alle disse faktorene samsvarer med EAT-Lancet-rapportens definisjon av bærekraftig matproduksjon, sier Staarvik.
EAT-Lancet er en «call to action» for oss alle.
HUN MENER AT KOSTHOLDET som rapporten legger opp til ikke er så dramatisk som det kan synes ved første øyekast. – Det er bred enighet om at et kosthold med mye frukt, grønnsaker og belgfrukter og mindre kjøtt er både helsefremmende og bra for planeten. Jeg forstår det også slik at rapporten legger opp til et «slingringsmonn» hvor det er rom for alt fra middelhavsdiett med mye grønnsaker, litt meieriprodukter, rent kjøtt og fisk på den ene siden, og en helt plantebasert diett på den andre. Dessuten legger den opp til lokal tilpasning, noe som helt sikkert er viktig å høre for mange bønder og matprodusenter, sier Staarvik.
Samtidig er det ifølge Staarvik klart at EAT-Lancet er en «call to action» for oss alle. Hun tror at rapporten kan bidra til spennende innovasjon i landbruket. – Det er for eksempel veldig interessant å følge med på de forsøkene som gjøres i Norge på dyrking av mer proteinrike vekster. For selvsagt er det en fordel om bønner, erter og quinoa på norske tallerkener også er produsert her hjemme. Hvis vi også i større grad tar i bruk de utmarksressursene vi har tilgjengelige for beitedyra, kan vi frigjøre landbruksarealer som i dag blir brukt til dyrking av dyrefôr og dermed øke produksjonen av korn og grønnsaker der det er mulig. Dette vil være positivt for norsk selvforsyningsgrad, som i mange år har vært lav og fallende, avslutter Staarvik.
