Epler Nancy Bundt
Råvarer

Frist oss med norske epler!

Norske epler handler om sesong. Lite kan måle seg med norske epler, bare synd sesongen er kort og at tilbudet er gått fra et mangfold til noen få sorter som likner hverandre på en prikk.

Epler har vært og er en viktig del av menneskenes matkultur. Nye sorter er odlet fram, tilpasset klimatiske forhold og bruksområder. I Norge vet vi at vikingene forsynte seg av Villapal med høyt C-vitamininnhold, noe som hjalp mot skjørbuk. Frukten fikk fotfeste i norsk matkultur og historie på 1300-tallet da munkene tok med seg podekunsten, mat- og medisinoppskrifter. 

HVOR MANGE eplesorter som har eksistert i verden varierer fra 20 000 til 7000. Sikre kilder mener at bare i Amerika var det rundt 15 000 sorter på 1900-tallet. Til tross for dette mangfoldet er 90 prosent av verdens kommersielle epleproduksjon i dag kun basert på 15 sorter. Det blir avlet på egenskaper som sødme, lik form, farge og størrelse. I det siste er forskere blitt opptatt av næringsstoffene i eplene som blir krysset fram, for i søken etter det perfekte eplet ernæringsinnholdet gått tapt. Verdens mest populære epler; Golden - og Red Delicious, har et lavere næringsinnhold enn nesten noe annet eple. Også i Norge har vi gått fra å dyrke rundt 300 sorter på begynnelsen av 1900-tallet, til kun 15 for kommersiell produksjon. Mangfoldet er i ferd med å forsvinne, ikke bare i Norge, men over hele kloden, og selv om noen nye sorter kommer til er smaken av våre forfedres terter og moser i ferd med å bli historie. 

Vi gått fra å dyrke rundt 300 eplesorter på begynnelsen av 1900-tallet, til kun 15 for kommersiell produksjon. 

DET ER IMIDLERTID noen som vekker eplene til live igjen. På Hjeltnes vidaregåande skule i Ulvik i Hardanger står et krokete, gammelt epletre av sorten Torstein. Treet er minst hundre år gammelt og omringet av et hundretalls andre trær med ulike sorter. Skolen her i Hardanger har den største eplesamlingen i landet. De fleste ble plantet i 1995, i samarbeid med Norsk genressurssenter. For å ta vare på mangfoldet er det nå 13 slike levende eplemuseer, klonarkiver, rundt om i landet. Disse tar vare på i overkant av 200 gamle sorter. 

EPLET HAR IKKE mistet sin popularitet, tvert imot. I Norge er det den frukten vi spiser mest av, etter bananen. Selv om den norske produksjonen er gått drastisk tilbake, øker etterspørselen. Mange gleder seg når de norske eplene endelig er i butikkene, og tollvernet sørger for at det stort sett er de vi kjøper frem til desember. Innen den tid er de fleste norske eplene spist eller presset til juice og sider. Til tross  for at mange gjerne vil ha norske epler er det de utenlandske som dominerer markedet. De kan være opp til et år gamle når vi kjøper dem i butikken, men likevel er de sprø og saftige. 

Noe av forklaringen er at i varmere strøk henger eplene lenger på treet. Frukten utvikler seg saktere, noe som danner mindre celler og et bedre skall. Sukkerinnholdet øker også desto lenger eplene henger på treet, det gjør dem bedre egnet til lagring. Mange av de sene sortene, som Elstar, er gode lagringsepler, mens de tidlige sortene, som Aroma, er mindre lagringsdyktige. På grunn av korte, intense og ofte våte somre er det nettopp de tidlige sortene vi har mest av i Norge. 

EN ANNEN forklaring er bruk av gass. En del utenlandske frukter og grønnsaker, også epler, behandles med en syntetisk gass, 1–metylcyclopropene, døpt SmartFresh. Gassen ble sluppet på markedet i 2002 av AgroFresh, et selskap eiet av Dow Chemicals. EU godkjente gassen i 2005, og den har siden vært brukt av de fleste land i Europa og ellers i verden for å forlenge holdbarheten. SmartFresh tilføres epler i lukkede kamre og virkningen er at modningshormonet etylen bremses. Fruktkjøttet brytes ikke ned i samme tempo og grad som det normalt ville ha gjort. Forråtnelsen stopper delvis opp når eplene gasses. Forskere antar at denne gassen ikke er skadelig for mennesker, men den er likevel omdiskutert. De skandinaviske landene har inntatt en restriktiv holdning til bruk av SmartFresh. Det er ikke noe krav til at epler behandlet med denne gassen skal merkes.  

PÅ KJØKKENET ligger to Red Delicious og rødmer mot oss. Skallet er glatt og fint, selv etter tre uker viser de absolutt ingen tegn til forråtnelse. Vi lurer på om vi konsumerer SmartFresh-epler uten å være klar over det og tar kontakt med COOP Norge. Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen sier de ikke tar inn epler som er behandlet med SmartFresh, med et lite forbehold. 

For noen eplesorter kan det i perioder være umulig å skaffe epler som ikke er gasset.

– For visse eplesorter kan det i perioder være umulig å skaffe epler som ikke er behandlet med SmartFresh, og derfor har Coop Norge akseptert slike epler, sier han. – Vårt mål er å tilby norske forbrukere kvalitetsepler året rundt, og gassen er en måte å sikre sprøhet og spisekvalitet på. Det fører også til at vi kaster mindre frukt, ettersom eplene ikke råtner så fort. Innholdet av SmartFresh i et eple kan ikke måles, ettersom det finnes i veldig små mengder og er en flyktig gass. Ifølge ekspertene er det ingen matvarerisiko forbundet med gassen, sier han. Metoden er ikke tillatt i økologisk landbruk, vesentlig fordi det strider mot økologiske prinsipper å bruke syntetiske hjelpemidler. 

VI ER FREMDELES ikke nærmere svarene på om holdbarheten på utenlandske epler versus de norske. I fruktfatet ligger nemlig også noen økologiske Braeburn-epler fra Syd-Tirol, nord i Italia. De har, som Red Delicous, også ligget der i tre uker og ser like friske ut. De er faktisk nesten et helt år gamle, dog har de ikke bodd så lenge hos oss. Eplene ble levert til Bio Süd Tirol, et samvirke for eplebønder, i oktober i fjor. I sommermånedene er det disse vi finner i norske butikker, før de norske eplene er modne. 

I Syd-Tirol har de spesialisert seg på epler, hele 10 prosent av europeisk kommersiell epleproduksjon kommer herfra. Her er de mest kompetent i verden når det gjelder lagring og levering av epler, ifølge Knut Amund Surlien hos Gartnerhallen.

- Mens vi i Norge for det meste bruker vanlige kjølerom, der temperaturen er rundt tre grader og med naturlig atmosfære, bruker de i Syd-Tirol ofte kjølekamre med kontrollert atmosfære. Kjølerommene holder mellom en halv og halvannen grad, og forholdet mellom surstoff, karbondioksid og nitrogen blir justert for å bremse modning. 

– Hadde det vært mulig å kjøpe norske epler året rundt hvis produsentene her hadde brukt samme lagringsmetode? 

– Det vil jeg tro, og i løpet av noen år tror jeg det blir en realitet. Det jobbes med å bygge kjølelagre med kontrollert atmosfære. Det er framtidsrettet, uansett om vi skal lagre en liten stund eller veldig lenge. Ikke alle eplesorter i Norge egner seg til langtidslagring, men det vil forlenge levetiden på noen sorter, sier Surlien. – Problemet er at epleproduksjonen i Norge for tiden ikke er stor nok til at vi kan være selvforsynte hele året. Men vi er mange som er opptatt av å stimulere produksjonen og utvikle hardføre sorter slik at vi kan produsere mer enn vi gjør i dag, sier han. 

Det er ingen tvil om at epleproduksjonen i Norge har gått ned; i 1961 produserte vi nesten 70 000 tonn epler, nå produseres det rundt 9000 tonn, 13 prosent av det som ble dyrket for 50 år siden. 

VI ER BLITT bortskjemte med plettfrie og rimelige importepler. En vanlig skade på norske epler kan oppstå ved frost, en liten brun strek på eplet, ofte kalt "slips". Når en slik skade opptrer må eplene gå til pressing og epledyrkerne får en dårligere kilopris.

I Sverige gis forbrukerne informasjon om at det godt går an å spise slipset –så lenge det sitter på et eple. Det har resultert i en større toleranse for epler med "små riper i lakken". I Norge er det ingen som forteller oss slikt, bortsett fra enkelte kampanjer som Snål frukt og grønt og Facebookgruppen; JA til epler med slips. Skrukkete epler med brune flekker, slike som overvintret i kjellere og på loft og som våre besteforeldre skrelte med kniv og brukte gjennom hele vinteren, de er det ingen som vil ha i dag. Men antagelig bør vi venne oss til å kjøpe norsk frukt med små skjønnhetsfeil, for inni er de like gode og bonden har antagelig jobbet litt hardere... 

I økologisk epledyrking brukes ikke kunstgjødsel og epletrærne gjødsles med kompost, husdyrgjødsel eller grønngjød sel. Økologiske epler er ikke vokset. Tillatt innenfor regelverket for økologisk mat; kobber og svovel, som mest brukes mot sopp. God agronomi, i form av drenering, kalking og god jordstruktur er viktige faktorer for å unngå sprøyting. Frukttrær bør ikke plantes for tett og holdes åpne ved jevnlig skjæring og tynning. Bra eplesorter for økologisk dyrking er blant andre; Nanna, Katinka, Idunn, Ingelin, Discovery, Katja og Rød Aroma. 
Kilde: bioforsk.no

Poding

Gamle sorter

Tips til oppskrifter med epler; varme epler, saftig eplekake, eple- og krydderkakegelé, og rødbetesalat med epler.

Flere artikler