De kritikkverdige forholdene i svineindustrien, avdekket av Norun Haugen og NRK tidligere i år, vekket stor oppmerksomhet i media, næring og hos forbrukere. Enkeltindividers holdninger og håndtering av syke og skadde dyr som ikke passer i en strømlinjeformet slaktegrisproduksjon vekket berettiget harme blant folk flest og hos våre forvaltningsorganer.
Det er bra at slike forhold blir avdekket og at velferden hos produksjonsdyr kommer i fokus. Denne responsen illustrerer at vi har omtanke for våre medskapninger og at vi ønsker våre husdyr god helse og god velferd.
Tallet blir noe mer fattbart når vi spalter det opp til ca. 164 000 døde husdyr per dag.
LIKE MYE FOKUS får dessverre ikke velferd og dødelighet hos oppdrettsfisk, som også er husdyr og omfattes av nøyaktig samme lovverk, Lov om dyrevelferd, som kjæledyr og gris. Det er godt dokumentert at dødeligheten for oppdrettslaks i sjøvannsfasen er nærmere 20 prosent, som tilsvarer ca. 60 millioner individer per år. Slike astronomiske dødstall er det vanskelig å forholde seg til. Tallet blir noe mer fattbart når vi spalter det opp til ca. 164 000 døde husdyr per dag.
DET ER IKKE LIKE godt kjent at norske oppdrettsmerder også huser et stort antall «rensefisk», leppefisk og rognkjeks, som settes ut for å spise lakselus – et kjempeproblem i oppdrettsnæringen. Rognkjeks er i dag vår nest viktigste oppdrettsart. Produksjon av denne rensefisken har blitt en «industri i industrien». Hittil har lakselus som regel blitt bekjempet med kjemikalier som slippes ut i miljøet. Bruken av rensefisk synes derfor å være en besnærende grønn og miljøvennlig tilnærming til et alvorlig og stort problem, men er full av skyggesider som knapt tåler dagens lys. Faktum er nemlig at dødeligheten hos rensefisken er skyhøy, nesten hundre prosent i løpet av produksjonssyklusen. Når rensefisken etter hvert dør ut, erstattes den med nye, en bruk og kast-mentalitet. Likevel satses det fortsatt, og nye anlegg for produksjon av rensefisk etableres stadig.
DET ER ESTIMERT at anslagsvis 60 millioner rensefisk dør hvert år, i tillegg til et tilsvarende antall døde laks. Dødsårsakene for rensefisken er sammensatte, men det er godt dokumentert at de lett pådrar seg en lang rekke sykdommer forårsaket av bakterier, virus, sopp og parasitter.
Faktum er nemlig at dødeligheten hos rensefisken er skyhøy, nesten hundre prosent i løpet av produksjonssyklusen.
Enhver dyreeier er pliktig til å sørge for at syke dyr får adekvat behandling eller avlives. Det er et tankekors at husdyret rensefisk i praksis ikke kan behandles i tilfelle sykdom. Det er praktisk umulig å skille rensefisken fra laksen i merdene uten at laksen stresses med høy dødelighet som resultat. Rensefisken kan ikke gis medisinfôr da dette vil gi antibiotikarester i laksen som derved ikke kan omsettes.
ALLE SOM KJENNER næringen, og som bør kjenne den, vet at dette skjer og har skjedd gjennom en årrekke. Like fullt lar vi det stilltiende skje og aksepterer at «slik er det», «og vi har ingen bedre hjelpemidler å ty til». Det er også lettere å akseptere virkeligheten hvis man omtaler dødelighet og lidelse som «tap» og «svinn». Begrepet «dyretragedie» brukes gjerne der dyr lider, eller dør ved brann i fjøs, vanskjøtsel, og ulykker med dyretransporter. Omfanget av dødeligheten i oppdrettsnæringen klassifiserer utvilsomt til betegnelsen vedvarende og langvarig «dyretragedie». Å lukke øynene for dette faktum er i praksis kalkulert og iskald kynisme, for alle vet svært godt at loven om dyrevelferd gjelder for laks og rensefisk, på lik linje med gris. Dagens situasjon er etter vårt skjønn først og fremst et resultat av en systemfeil; vi har latt næringen vokse relativt fritt uten å være i nærheten av å ha kontroll på de mange biologiske og helsemessige utfordringene underveis.
SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON:
- Hvordan kan veterinærer, relevante fagetater og aktører i næringen ignorere lovkravet til fiskevelferd så totalt, både etisk og moralsk?
- Hvordan har vi kunnet la oppdrettsnæringen vokse så raskt uten å ha kontroll på dagens situasjon for fiskevelferd?
- Hvordan er det mulig å videreutvikle en stor og viktig eksportindustri på systematiske brudd på Lov om Dyrevelferd? Hvorfor har lovgiverne inkludert fisk i dyrevelferdsloven når ingen med ansvaret bryr seg, og loven i praksis bare gjelder firbente og tobente husdyr?
- Er vi villige til å flytte de etiske grensene for hva som er normalt og akseptabelt for profittjag?
