I min kronikk «Jeg ønsker meg et framtidsretta landbruk» heier jeg på bonden. Jeg heier på spesifikke bønder som gjør dristige valg og spennende innovasjon, vel vitende om at dyr er en del av produksjonsleddet. Jeg kritiserer den generelle befolkningen for å spise for mye kjøtt, og jeg kritiserer det politiske systemet for å ikke bedre tilrettelegge for og oppfordre til en mer klimavennlig matproduksjon – som det altså er bred forskningskonsensus om at inneholder langt mindre kjøtt, og langt mer korn, grønnsaker og belgfrukter.
Allikevel hopper Tollisen ivrig ned det hun selv kaller skyttergrava si, og plafrer løs. Vet jeg ikke dette om grønnsaker? Vet jeg ikke dette om dyrking? Vet jeg kanskje ikke dette om permakultur? Hun ber meg løfte blikket og se det store bildet, og jeg sitter tilbake, litt forvirra, for det er jo nettopp det jeg gjør når jeg snakker om klimasaken. Jeg snakker om den globale utfordringen og Norges rolle i den. Jeg snakker ikke om Hegdehaugsveien.
Dette er veganeres evige catch 22.
DETTE ER VEGANERES evige catch 22: Min uvilje mot å spise kjøtt mistolkes som uvitenhet blant de som gjør det. Jeg lot bevisst være å dra mitt etiske og moralske standpunkt rundt hvorvidt jeg ikke spiser kjøtt i min opprinnelige kommentar, fordi saken handlet om klimakrisa. Og allikevel er det der responsen til Tollisens svar «til den uvitne veganeren». Det er en helt annen debatt.
Er det virkelig sånn, Tollisen, at du ikke klarer å se at vi er helt enige i alle dine fire punkter, fordi du fant fem sider med avokado i teksten på bloggen min? I så fall kan jeg opplyse deg om at det finnes syv med gulrot, 12 med potet, 21 med løk og opptil flere artikler hvor jeg varmt anbefaler nettopp din butikk. Om du hadde gravd litt dypere hadde du også funnet ut at jeg i flere tekster oppfordrer til minimal bruk av avokado nettopp fordi det er en så ressurskrevende råvare, og både bruker og snakker mye om kortreist og sesongbasert mat.
MEN DET ER KANSKJE vanskelig å se, når man aktivt går inn for å tråkke den kjøttavholdne på tærne? Dette er en sterk tendens i klimadebatten, og det er utrolig synd, når vi strengt tatt er på samme lag – hvis du løfter blikket litt? Jeg kan jo sitere meg selv avslutningsvis: «Jeg ønsker en økt bevissthet rundt hva vi spiser, større ansvar for hvor det kommer fra, og en drastisk reduksjon i inntak av kjøtt og meieri.»
Men kommer vi noensinne dit, når folk som du og jeg, som i prinsippet er langt på vei enige, skal sitte i hver vår (ufrivillig, for min del) skyttergrav? Tvilsomt. Og veldig, veldig synd.
